Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Reynoutria japonica parkslirekne

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,4D

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 [44]
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 4D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Parkslirekne Reynoutria japonica (tidligere Fallopia japonica) er en 1-2,5 m høy, flerårig urt (staude) fra Øst-Asia, hovedsakelig Japan. Arten har potensielt frøformering, men for det første blomstrer den svært sent i Norge (ofte i september), for det andre synes bare en enkjønnet klon være innført til Europa. Arten har særdeles effektiv klonal vekst med jordstengler.

Kontroll av foto i Artsobservasjoner viser at 116 av 241 bilder er hybridslirekne, 13 av bildene er kjempeslirekne,1 av bildene var kjempespringfrø og 67 av bildene var ikke identifiserbar til slirekneart. Alle observasjoner av parkslirekne som ikke kan kontrolleres, er derfor eksludert fra vurderingen. Dette utgjør en overveiende del av den totale dokumentasjonen, men konklusjonene for arten er likevel klare, uten dette materialet.

Parkslirekne kom muligens til Norge i 1860-70-årene og ble blant annet spredt gjennom F.C. Schübelers hageplanteforsøk til nordre Nordland (Schübeler 1866-1889, 1891). Første funn av arten som forvillet er fra Ho Granvin 1901. Parkslirekne var på god vei til etablere seg i landet allerede på 1940-tallet. Arten finnes nå fra søndre deler av Østlandet i et bredt belte i kyst- og fjordstrøk til Tr Tromsø og Harstad (Fremstad & Elven 1997b), og trolig også Finnmark. Arten er fremdeles sjelden i innlandet i Sør-, Midt- og Nord-Norge, men den vil trolig med tiden bli vanligere også i innlandsområder, særlig dersom klimaet endres i mer humid retning og med lengre vekstsesonger. Det er rimelig å anta en viss utvidelse av utbredelsesområdet og ytterligere etableringer i regioner der arten allerede finnes.

Arten kom til Europa i 1825 da den ble importert som prydplante. Den er funksjonelt enkjønnet og er ikke er kjent å produsere modne frø i Norge. Grunnen til dette er at det kun er funnet funksjonelle hunner i Norge (se også Tiébré et al. 2007). Arten blomstrer imidlertid seint i sesongen med kort periode til frømodning så den ville trolig ikke greid å produsere frø sjøl om både hanner og hunner var tilstede. Den viktigste spredningen skjer med fragmenter av jordstengler som spres med folks aktivitet og trolig med rennende vann og havstrømmer.

Artens invasjonspotensial er stort med maksimum skår på median levetid og nest høyeste skår på ekspansjonshastighet.

Arten vurderes å ha en stor negativ økologisk effekt. Parkslirekne kan dukke opp på nesten all slags mark, men er vanligst på ulike typer skrotemark: vei- og jernbanekanter, industritomter, avfallsplasser o.l., men også i kanten av kratt og småskog, i ulike typer skog (blandingsløvskog, furu-bjørkeskog, gråor-heggeskog), i flommark langs bekker, elver og vatn, i gjengroende kulturmark (eng, beite, ulike former for gressmark), og ikke minst på sjøstrender, der helst like over flomålet. Parkslirekne kan etablere seg i mange naturtyper og på lokaliteter der det finnes truete og sårbare hjemlige arter. På få år kan den danne omfattende bestander som fortrenger alle hjemlige arter. Arten produserer et enormt strøfall som kveler alt annet og trenger ut undervegetasjonen som binder substratet. Den endrer struktur og næringssammensetning i jordsmonnet, og fører til at jordbunnen blir erosjonsutsatt, spesielt langs vassdrag. Arten har trolig allelopatiske effekter som påvirker andre planter negativt.

Konklusjon

Parkslirekne vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av et stort invasjonspotensial kombinert med stor negativ økologisk effekt.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er definitivt trygg i landet; anslått forekomstareal (med mørketall inkludert) er på 20 000 km2.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
328
Nedre kvartil
258
Øvre kvartil
417

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 4   Stor effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T32 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T32 Nei Moderat Nei Allelopati Nei Nei
T18 Ja Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T18 Ja Moderat Nei Allelopati Nei Nei
T30 Ja Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T30 Ja Moderat Nei Allelopati Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 2000 5 10 20 10000 20000 40000
Utbredelsesområde (km2) 267000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 80

Potensiell utbredelse

Arten har potensielt utbredelsesområde i hele landet nord til Troms, kanskje også i Finnmark. Vi angir et høgt mørketall fordi svært mange av de tusenvis ar observasjonene i Artsobservasjoner må forkastes på grunn av tvilsom identitet (anslagsvis halvparten gjelder denne arten, den andre halvparten hybridslirekne R. x bohemica). Vi anslår dermed ca. 50 % økning i forekomstareal de kommende 50 år, i og med at de mange feilangivelsene er dekket av mørketallene.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 15000 30000 60000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Parkslirekne kom muligens til Norge i 1860-70-årene og ble blant annet spredt gjennom F.C. Schübelers hageplanteforsøk til nordre Nordland (Schübeler 1866-1889, 1891). Første funn av arten som forvillet er fra Ho Granvin 1901. Parkslirekne var på god vei til etablere seg i landet allerede på 1940-tallet. Arten finnes nå fra søndre deler av Østlandet i et bredt belte i kyst- og fjordstrøk til Tr Tromsø og Harstad (Fremstad & Elven 1997b), og trolig også Finnmark. Arten er fremdeles sjelden i innlandet i Sør-, Midt- og Nord-Norge, men den vil trolig med tiden bli vanligere også i innlandsområder, særlig dersom klimaet endres i mer humid retning og med lengre vekstsesonger. Det er rimelig å anta en viss utvidelse av utbredelsesområdet og ytterligere etableringer i regioner der arten allerede finnes.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1901 1920 fra 1901 Ho Gravin: Havås 28
( 28   *  1)
Øs,Ve,Ho
1921 1940 52
( 52   *  1)
OsA,Ve,Aa,Va,Ro,Ho,Sf
1941 1960 204
( 204   *  1)
Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,Nt,No
1961 1980 244
( 244   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,No
1981 2000 1072
( 1072   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr
2001 2016 968
( 968   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr
1901 2016 2380
( 2380   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Asia
Øst-Asia: Kina, Korea og Japan.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Fuktig
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, med sikkerhet fra andre europeiske land og ikke fra naturlig utbredelsesområde (i Øst-Asia)..

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1901

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1901 Ho Granvin: Havås

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37-C-3 avfallsdeponi o.l.
0.0-1.9
0.0
T42-C-1 blomsterbed og liknende
0.0-1.9
0.0
T43-C-1 plener, parker og liknende
0.0-1.9
0.0
T30 Flomskogsmark
2.0-4.9
  • Erosjonsutsatthet
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T32 Semi-naturlig eng
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
T18 Åpen flomfastmark
0.0-1.9
  • Erosjonsutsatthet
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T40-C-1 eng-aktig sterkt endret fastmark
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Kun historisk
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Kun historisk

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
øvrig/ukjent rømming/forvilling Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Med hageutkast, massetransport ol.
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
med maskiner/utstyr Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Enorme økonomiske konsekvenser når det gjelder bygningsskader og erosjonskontroll internasjonalt. Store økonomiske konsekvenser når det gjelder bekjempelse.
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Schübeler, F.C. 1891. Tillæg til Viridarium norvegicum. - Det Mallingske bogtrykkeri, Kristiania.
  • Fremstad, E. & Elven, R. 1997. Fremmede planter i Norge. De store Fallopia-artene Blyttia 55: 3-14
  • Fremstad, E. 2006. Parkslirekne Fallopia japonica Artsdatabankens faktaark 47: 1-3
  • Schübeler, F.C. 1886-1889. Viridarium norvegicum: Et Bidrag til Nord-Europas Natur- og Culturhistorie. W.C. Fabritius & Sønner, Kristiania.
  • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 152
  • Tiébré, M.-S., Vanderhoeven, Saad, L. & Mahy, G. 2007. Hybridization and sexual reproduction in the invasive alien Fallopia (Polygonaceae) complex in Belgium. Annals of Botany 99: 193–203, doi:10.1093/aob/mcl242

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Reynoutria japonica, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. April) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1130