Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Thuja occidentalis tuja

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,2DE

Med usikkerhet: LO (HI)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 (33) 43
12 22 [32] 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB

Økologisk effekt: 2DE , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Tuja Thuja occidentalis er et potensielt stort tre med frøreproduksjon. Det stammer fra østlige Nord-Amerika og har vært plantet i Norge siden ca. 1870. Arten er særdeles populær spesielt i private hager, og er trolig det bartreet som blir dyrket oftest som prydtre, men kanskje oftest som busk eller hekk.

Tuja ble først rapportert forvillet i 1952 i Ho Bergen. Siden har den økt langsomt og er per i dag rapportert som frøforvillet fra 35 forekomster på Østlandet, Vestlandet (bl.a. rapportert av Øystein Folden pers. komm. med spredning i MR Tingvoll til beitemarkskant og beiteskog, med modne kongler), i Trøndelag og i Nordland. Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. Det finnes også kun ganske få observasjoner av arten. Mørketallet er trolig ganske høyt.

Arten bruker kort tid på å bli reproduktiv og blir det som hagebusk eller hekk (særlig observert de siste 10 årene). Det er overraskende at tuja først ble rapportert forvillet i 1952, lenge etter at de tidligste plantete trærne kom i reproduktiv alder. Frøene er vindspredte og kan spres over bra avstander, 100 m eller mer.

Tuja har moderat invasjonspotensial, et resultat av moderate skår både på median levetid og ekspansjonshastighet.
Tuja er blitt plantet i et så enormt omfang de siste tiårene at en akselererende spredning og etablering er forventet innen de neste 50 årene, også fordi arten setter mye mer frø enn tidligere, trolig som følge av klimaendringer. Vi kan forvente en sterk økning i spredningen når de utallige plantene som er satt ut i hager de siste 30-50 årene blir fullt reproduktive.

Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt med usikkerhet til middels. I sitt naturlige utbredelsesområde er arten først og fremst karakteristisk for fuktig eller myrlendt skog og flommark, ofte på torv eller sumpjord, og den kan derfor ha et meget stort potensial dersom den etableres i de rette naturtypene i Norge. Den er minst like vanlig i lauvskog som i barskog, noe som innebærer at det kan medføre strukturendring og fortrengning av hjemlige arter i norske lauvskoger på flommark. Det er foreløpig ikke påvist noen negative økologiske effekter i Norge (derav usikkerheten). Negative effekter vil imidlertid trolig oppstå dersom den invaderer flommarkskog, dens hjemlige naturtype i Nord-Amerika. Foreløpig er bare første og andre generasjon forvillete planter registrert i norsk natur, men dette vil endre seg i løpet av de neste 50 år. Arten beites i betydelig omfang av rådyr, noe som kan hemme foryngelse av arten i naturen. Arten forvilles relativt sjelden og vokser så langsomt at en slik effekt neppe blir tydelig på flere hundre år. I sitt naturlige utbredelsesområde blir tuja sjelden dominerende i vegetasjonen, men det utelukker ikke at den kan bli det her i landet.

Konklusjon

Tuja vurderes til låg økologisk risiko (med usikkerhet til høg), en kombinasjon av et moderat invasjonspotensial og faren for fortrengning av stedegne arter, både hjemlige og truede, i flommarkskoger i løpet av de neste femti årene. På lengre sikt er det også fare for strukturendringer i slike skoger. Ved forrige vurderingsrunde i 2012 ble arten vurdert til låg risiko. Siden da er det observert stadig flere forvillinger og etablering av reproduserende bestand i norsk natur.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
35 forekomster (140 km2) med mørketall 10 gir stort antall mulige forekomster, foreløpig med få individer i hver, men med forventet sterk økning når disse blir reproduktive, innen 50 år. Estimert forekomstareal på 1400 km2 tilsier VU etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
248
Nedre kvartil
203
Øvre kvartil
294

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 2   Liten effekt       ⇑


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt       ⇑

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T30-C-2 Ja Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T30-C-2 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Tuja har vært i landet i over 100 år, dvs. langt over reproduktiv alder for de første plantningene, før den begynte å spre seg effektivt. Den har hatt en meget rask spredning de siste tiårene, men foreløpig er trolig frøspredte, forvillete planter blitt reproduktive bare lokalt (observert i Ak Asker 2017). Den mest trolige årsaken til at arten har endret reproduktiv oppførsel de siste tiårene, er endringer i klima. Vi forventer at tuja kan bli mer ekspansiv de kommende 50 årene.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Artens økologiske effekter er forventet å være begrenset til flomskogmark på finmateriale (habitat i naturlig utbredelsesområde).

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 140 5 10 15 700 1400 2100
Utbredelsesområde (km2) 238000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 30

Potensiell utbredelse

Arten er under etablering i nesten alle fylker nord til og med Nordland (og vi antar at mangelen i Oppland, Vestfold og Agderfylkene skyldes manglende oppmerksomhet). Spørsmålet er om den også kan nå Troms. Vi anslår (meget konservativt) en tredobling i forekomstareal de nesten 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 2100 4200 6300

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Tuja ble først rapportert forvillet i 1952 i Ho Bergen. Siden har den økt langsomt og er per i dag rapportert som frøforvillet fra 35 forekomster på Østlandet, Vestlandet (bl.a. rapportert av Øystein Folden pers. komm. med spredning i MR Tingvoll til beitemarkskant og beiteskog, med modne kongler), i Trøndelag og i Nordland. Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. Det finnes også kun ganske få observasjoner av arten. Mørketallet er trolig ganske høyt.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1941 1960 Ho Bergen: Aspholmen 1952; Ak Bærum: Sollihøgda 1959 8
( 8   *  1)
OsA,Ho
1961 1980 Ak Bærum: Isidalen 1963 4
( 4   *  1)
OsA
1981 2000 24
( 24   *  1)
Øs,He,Ro,Ho,Sf,Nt
2001 2016 104
( 104   *  1)
OsA,He,Bu,Te,Ro,Sf,Mr,St,No
1952 2016 140
( 140   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Te,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika
Østlige Nord-Amerika.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Oseania

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hagebusk/tre, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1914

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1914 Ro Sokndal: Åna-Sira
Norsk natur 1952 Ho Bergen: Aspholmen 2017 Ak Asker: Holmen ved E18

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T30-C-2 flomskogsmarker på finmateriale
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0
T1 Nakent berg
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T4-C-3 lågurtskog
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T4-C-4 kalklågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-7 bærlyng-lågurtskog
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T4-C-8 bærlyng-kalklågurtskog
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T4-C-11 lyng-lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-12 lyng-kalklågurtskog
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Utkast fra hager
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 15

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Thuja occidentalis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. March) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1123