Thuja occidentalis tuja

Tuja Thuja occidentalis er et potensielt stort tre med frøreproduksjon. Det stammer fra østlige Nord-Amerika og har vært plantet i Norge siden ca. 1870. Arten er særdeles populær spesielt i private hager, og er trolig det bartreet som blir dyrket oftest som prydtre, men kanskje oftest som busk eller hekk.

Tuja ble først rapportert forvillet i 1952 i Ho Bergen. Siden har den økt langsomt og er per i dag rapportert som frøforvillet fra 35 forekomster på Østlandet, Vestlandet (bl.a. rapportert av Øystein Folden pers. komm. med spredning i MR Tingvoll til beitemarkskant og beiteskog, med modne kongler), i Trøndelag og i Nordland. Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. Det finnes også kun ganske få observasjoner av arten. Mørketallet er trolig ganske høyt.

Arten bruker kort tid på å bli reproduktiv og blir det som hagebusk eller hekk (særlig observert de siste 10 årene). Det er overraskende at tuja først ble rapportert forvillet i 1952, lenge etter at de tidligste plantete trærne kom i reproduktiv alder. Frøene er vindspredte og kan spres over bra avstander, 100 m eller mer.

Tuja har moderat invasjonspotensial, et resultat av moderate skår både på median levetid og ekspansjonshastighet.
Tuja er blitt plantet i et så enormt omfang de siste tiårene at en akselererende spredning og etablering er forventet innen de neste 50 årene, også fordi arten setter mye mer frø enn tidligere, trolig som følge av klimaendringer. Vi kan forvente en sterk økning i spredningen når de utallige plantene som er satt ut i hager de siste 30-50 årene blir fullt reproduktive.

Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt med usikkerhet til middels. I sitt naturlige utbredelsesområde er arten først og fremst karakteristisk for fuktig eller myrlendt skog og flommark, ofte på torv eller sumpjord, og den kan derfor ha et meget stort potensial dersom den etableres i de rette naturtypene i Norge. Den er minst like vanlig i lauvskog som i barskog, noe som innebærer at det kan medføre strukturendring og fortrengning av hjemlige arter i norske lauvskoger på flommark. Det er foreløpig ikke påvist noen negative økologiske effekter i Norge (derav usikkerheten). Negative effekter vil imidlertid trolig oppstå dersom den invaderer flommarkskog, dens hjemlige naturtype i Nord-Amerika. Foreløpig er bare første og andre generasjon forvillete planter registrert i norsk natur, men dette vil endre seg i løpet av de neste 50 år. Arten beites i betydelig omfang av rådyr, noe som kan hemme foryngelse av arten i naturen. Arten forvilles relativt sjelden og vokser så langsomt at en slik effekt neppe blir tydelig på flere hundre år. I sitt naturlige utbredelsesområde blir tuja sjelden dominerende i vegetasjonen, men det utelukker ikke at den kan bli det her i landet.

Tuja vurderes til låg økologisk risiko (med usikkerhet til høg), en kombinasjon av et moderat invasjonspotensial og faren for fortrengning av stedegne arter, både hjemlige og truede, i flommarkskoger i løpet av de neste femti årene. På lengre sikt er det også fare for strukturendringer i slike skoger. Ved forrige vurderingsrunde i 2012 ble arten vurdert til låg risiko. Siden da er det observert stadig flere forvillinger og etablering av reproduserende bestand i norsk natur.