Swida sericea alaskakornell

Alaskakornell Swida sericea fra Nord-Amerika er en 3 m høy busk som formerer seg med frø, men som også danner kloner med rotslående grener. De saftige fruktene spises og frøene spres med fugl.
Herbariematerialet av sibirkornell og alskakornell er revidert i Oslo i forbindelse med risikovurderingen. I alt ble 26 av 170 herbariebelegg ombestemt til alaskakornell fra sibirkornell (omlag 15 %). Beleggene for 108 registreringer har ikke vært tilgjengelig for revisjon. Til sammenligning har langt færre sibirkornell enn alaskakornell vært feilbestemt.

Det første funnet av forvillet alaskakornell er fra 1872 i Ak Bærum: Fornebu-Lysaker, og denne bestanden står der fortsatt, til tross for at den ligger nesten midt i en trafikkmaskin. I perioden 1880-1980 ble arten funnet omlag 3-4 ganger pr. tiår. Etter 1980 er antall registrerte forekomster omlag økt til like mye pr. år til mange flere per år for de siste årene. Økningen kan dels skyldes at det i disse årene er utført flere undersøkelser langs vassdrag, men viser nok også økt frekvens i spredning og etablering av arten samt økt oppmerksomhet om arten. Så langt er den utbredt til Nord-Trøndelag, men enkeltfunn er gjort i Troms.

Alaskakornell ble tatt inn som prydplante på 1800-tallet. Den er handelsvare og markedsføres med herdighet 7 (for innland)-8 (kyst) og er mye plantet i hager og anlegg (parker, veiskråninger m.m.). Herdigheten gjør at den kan brukes i store deler av landet. Fruktene er saftige og spres meget effektiv av fugl, ofte over betydelige distanser (km). Alaskakornell har rotslående grener, og avkuttede grener kan gi opphav til nye individer. Mange etableringer skyldes frøformering, men en god del er trolig resultat av utkast av hageavfall.

Arten har et stort invasjonspotensial (med usikkerhet til moderat) pga en lang median levetid og en moderat (med usikkerhet til begrenset) ekspansjonshastighet. Arten er mye brukt både i hager og anlegg, og en kan forvente en enda hyppigere etablering av arten i fremtiden.

Arten vurderes å ha en middels negativ økologisk effekt. Alaskakornell er etablert i en rekke naturtyper som er knyttet til vassdrag: bekkedrag, elvekanter og vannkanter. Den står inne i eller i kanten av kratt og skog som står på eller nær mark som oversvømmes regelmessig (flommark) eller som har jevnt høy jordfuktighet: pionerkratt på flommark, gråor-istervierskog, gråor-heggeskog, svartorskog, forsumpet bjørskeskog eller granskog, elveskråninger, kantkratt mellom vann og dyrket mark eller vei osv. Alaskakornell forekommer også av og til i skogsmark utenfor elver og vann, f.eks. i edelløvskog, kanten av granskog og plantefelt av sitkagran, blandingsskog, lyngrik gran-furuskog, i gjengroende gressmark og på skrotemark. Den er også gjenstående i forlatte hager og forfalne anlegg. Der forholdene er gunstige, kan forvillet alaskakornell danne store, tette kratt som trenger ut hjemlige arter og endrer strukturen i kantkratt og pionersamfunn langs vassdrag. Den har invadert flere naturreservater og fortrengt sårbare og truete karplanter, og de tette kornell-krattene er et distinkt fremmedelement strukturmessig.

Alaskakornell vurdertes til svært høg økologisk risiko, med usikkerhet til høg risiko (på grunn av usikkerhet i invasjonspotensialet).

Arten blir forbudt å innføre, omsette og plante/så fra 1.1.2021 etter forskrift om fremmede organismer (http://www.miljodirektoratet.no/no/Regelverk/Forskrifter/Forskrift-om-fremmede-organismer/). Det er imidlertid allerede så mye av arten i landet at dette trolig ikke vil redusere ekspansjonshastigheten og negative økologiske effekter så mye at tiltaket skulle gi noen nedsatt risiko innen en 50 års-ramme.