Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Alaskakornell Swida sericea

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,3D

Med usikkerhet: SE (HI)

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt→ 14 24 34 44
13 23 (33) [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial→
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 3D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Alaskakornell Swida sericea fra Nord-Amerika er en 3 m høy busk som formerer seg med frø, men som også danner kloner med rotslående grener. De saftige fruktene spises og frøene spres med fugl.
Herbariematerialet av sibirkornell og alskakornell er revidert i Oslo i forbindelse med risikovurderingen. I alt ble 26 av 170 herbariebelegg ombestemt til alaskakornell fra sibirkornell (omlag 15 %). Beleggene for 108 registreringer har ikke vært tilgjengelig for revisjon. Til sammenligning har langt færre sibirkornell enn alaskakornell vært feilbestemt.

Det første funnet av forvillet alaskakornell er fra 1872 i Ak Bærum: Fornebu-Lysaker, og denne bestanden står der fortsatt, til tross for at den ligger nesten midt i en trafikkmaskin. I perioden 1880-1980 ble arten funnet omlag 3-4 ganger pr. tiår. Etter 1980 er antall registrerte forekomster omlag økt til like mye pr. år til mange flere per år for de siste årene. Økningen kan dels skyldes at det i disse årene er utført flere undersøkelser langs vassdrag, men viser nok også økt frekvens i spredning og etablering av arten samt økt oppmerksomhet om arten. Så langt er den utbredt til Nord-Trøndelag, men enkeltfunn er gjort i Troms.

Alaskakornell ble tatt inn som prydplante på 1800-tallet. Den er handelsvare og markedsføres med herdighet 7 (for innland)-8 (kyst) og er mye plantet i hager og anlegg (parker, veiskråninger m.m.). Herdigheten gjør at den kan brukes i store deler av landet. Fruktene er saftige og spres meget effektiv av fugl, ofte over betydelige distanser (km). Alaskakornell har rotslående grener, og avkuttede grener kan gi opphav til nye individer. Mange etableringer skyldes frøformering, men en god del er trolig resultat av utkast av hageavfall.

Arten har et stort invasjonspotensial (med usikkerhet til moderat) pga en lang median levetid og en moderat (med usikkerhet til begrenset) ekspansjonshastighet. Arten er mye brukt både i hager og anlegg, og en kan forvente en enda hyppigere etablering av arten i fremtiden.

Arten vurderes å ha en middels negativ økologisk effekt. Alaskakornell er etablert i en rekke naturtyper som er knyttet til vassdrag: bekkedrag, elvekanter og vannkanter. Den står inne i eller i kanten av kratt og skog som står på eller nær mark som oversvømmes regelmessig (flommark) eller som har jevnt høy jordfuktighet: pionerkratt på flommark, gråor-istervierskog, gråor-heggeskog, svartorskog, forsumpet bjørskeskog eller granskog, elveskråninger, kantkratt mellom vann og dyrket mark eller vei osv. Alaskakornell forekommer også av og til i skogsmark utenfor elver og vann, f.eks. i edelløvskog, kanten av granskog og plantefelt av sitkagran, blandingsskog, lyngrik gran-furuskog, i gjengroende gressmark og på skrotemark. Den er også gjenstående i forlatte hager og forfalne anlegg. Der forholdene er gunstige, kan forvillet alaskakornell danne store, tette kratt som trenger ut hjemlige arter og endrer strukturen i kantkratt og pionersamfunn langs vassdrag. Den har invadert flere naturreservater og fortrengt sårbare og truete karplanter, og de tette kornell-krattene er et distinkt fremmedelement strukturmessig.

Konklusjon

Alaskakornell vurdertes til svært høg økologisk risiko, med usikkerhet til høg risiko (på grunn av usikkerhet i invasjonspotensialet).

Arten blir forbudt å innføre, omsette og plante/så fra 1.1.2021 etter forskrift om fremmede organismer (http://www.miljodirektoratet.no/no/Regelverk/Forskrifter/Forskrift-om-fremmede-organismer/). Det er imidlertid allerede så mye av arten i landet at dette trolig ikke vil redusere ekspansjonshastigheten og negative økologiske effekter så mye at tiltaket skulle gi noen nedsatt risiko innen en 50 års-ramme.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er trygg i landet. Anslått forekomstareal (med mørketall) er satt til 3500 km2, noe som gir NT etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år       ⇓

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
186
Nedre kvartil
142
Øvre kvartil
234

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T18 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T30 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T18 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T30 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 700 3 5 8 2100 3500 5600
Utbredelsesområde (km2) 280000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 20,0

Potensiell utbredelse

Arten har potensielt utbredelsesområde i hvert fall nord til Trøndelag, trolig til Troms. Rapporter om arten er mangedoblet de siste 50 årene. Dette skyldes en kombinasjon av økt oppmerksomhet og spredning av arten. Vi anslår omlag en tredobling av forekomstarealet de neste 50 årene.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 6300 10500 16800

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Det første funnet av forvillet alaskakornell er fra 1872 i Ak Bærum: Fornebu-Lysaker, og denne bestanden står der fortsatt, til tross for at den ligger nesten midt i en trafikkmaskin. I perioden 1880-1980 ble arten funnet omlag 3-4 ganger pr. tiår. Etter 1980 er antall registrerte forekomster omlag økt til like mye pr. år til mange flere per år for de siste årene. Økningen kan dels skyldes at det i disse årene er utført flere undersøkelser langs vassdrag, men viser nok også økt frekvens i spredning og etablering av arten samt økt oppmerksomhet om arten. Så langt er den utbredt til Nord-Trøndelag, men enkeltfunn er gjort i Troms.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1861 1880 Ak Bærum: Tjernsmyr - Fornebu 1872 4
( 4   *  1)
OsA
1881 1900 16
( 16   *  1)
Øs,OsA,Va
1901 1920 24
( 24   *  1)
OsA,Bu,Ho,St
1921 1940 16
( 16   *  1)
Øs,Op,Bu,Ho
1941 1960 44
( 44   *  1)
OsA,He,Op,Ve,Te,Aa,Ho
1961 1980 28
( 28   *  1)
Øs,OsA,Op,Mr,St
1981 2000 232
( 232   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Te,Aa,Ho,Sf,St
2001 2016 472
( 472   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Va,Ro,Ho,Mr,St,Nt,Tr
1872 2016 748
( 748   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Alaskakornell kom til Tyskland på slutten av 1700-tallet, men ble først brukt i noen utstrekning fra 1826, særlig i landskapsparker. Den forvillet seg ganske snart og er blitt vanlig i Mellom-Europa.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Arten er vidt utbredt i boreale og nemorale deler av Nord-Amerika (trans-amerikansk).

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1872

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1872 Ak Bærum: Tjernsmyr

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T18 Åpen flomfastmark
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
T30 Flomskogsmark
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
V2 Myr- og sumpskogsmark
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Med hageutkast.
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 15,0

Øvrige effekter

Helseeffekter
Økonomiske effekter
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden

Referanser

Publikasjoner

  • Branquart, E., Vanderhoeven, S., Van Landuyt, W., Van Rossum, F., Verloove, F. 2007 (siste oppdatering 2011). Invasive species in Belgium: Cornus sericea

Siden siteres som:

Elven, R., Hegre, H., Solstad, H., Pedersen, O., Pedersen, P.A., Åsen, P.A., Bjureke, K. & Vandvik, V. (2018). Swida sericea, vurdering av økologisk risiko. Artsdatabanken.

Permanent url til vurderingsteksten: https://artsdatabanken.no/Fab2018/N/1121