Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Syringa vulgaris syrin

Gjelder for Norge med fastland.

Ikke vurdert - utenfor avgrensingen NR

Arten er en tradisjonell produksjonsart (i utstrakt bruk før 1700).

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert

Begrunnelse

Syrin Syringa vulgaris var dyrket i Danmark i første halvdel av 1600-tallet (nevnt hos Simon Paulli i 1648 i følge Hartvig 2015). Den er ikke nevnt hos Gartner (1694) fra Trondheim, men det er heller ikke her vi ville forvente at syrin ble dyrket tidlig. Vi regner det som sannsynlig at arten var i dyrkning hos oss omtrent samtidig med i Danmark, og kanskje i et visst omfang, på Østlandet, søndre Vestlandet og kanskje på Sørlandet før 1700. Vi vurderer den derfor som en tradisjonell hageplante, og unntar den derfor fra risikovurdering. Det har også vært reist spørsmål om den kan ha vært etablert i norsk natur før 1800, men dokumenterte funnopplysninger tilsier ikke dette.

Syrin er en opptil 5 m høy busk som kan formere seg med frø. Frøene har vinge og spres over kortere distanser med vind. I tillegg danner arten klonale kratt ved rotskudd og danner raskt ekspanderende kratt. Arten kommer fra Balkan. Syrin formerer seg med frø til og med sørboreal sone i Norge, og Schübeler (1886-1889) angir at den satte modne frø i NT Steinkjer i vanlige somre. Syrin ble først registrert som forvillet på Frogner i Oslo i 1874, senere under Borgeåsen i Te Skien i 1886 og på Bygdøy i Oslo i 1887. Levedyktig avkom er første gang med sikkerhet funnet i 1927 i Ak Frogn: Askholmene («en liten busk i en bergspræk, sikkert ikke plantet»). Det første funnet med sikkert etablert bestand er fra 1934 i Øf Halden: Svinesund («fullstendig vill»). Arten fikk først fotfeste som forvillet på søndre deler av Østlandet, fra Mjøsregionen sørover til Agder. Først i etterkrigstiden er den blitt funnet i andre regioner. Arten er nå funnet spredt nord til Nord-Trøndelag, og ganske nylig observert i Nordland (fra 2003) og i Troms (fra 2002). Økningen har særlig skjedd etter at beite i utmark opphørte. De fleste funnene er angitt som gjenstående eller forvillet i og rundt bebyggelse, i havnehage, på ulike typer skrotemark: sandtak, veikanter og kantkratt. Noen få funn er angitt fra lågurtskog, løvskog, skogkant og strandkratt, men denne type forekomster er trolig blitt oversett og under-representert ved innsamling; det er derfor rimelig å regne med et betydelig mørketall i visse regioner. En viktig naturtype i nyere tid er grunnlendt kalkmark på søndre Østlandet, der arten har ekspandert svært raskt.

Syrin er invasiv i lågurtskog og -kratt på baserik grunn, spesielt på flere av øyene i indre Oslofjord, i naturreservater på grunnlende på kalk (bl.a. K. Bjureke, R. Elven, A. Often, observ.). Arten kan danne et tett, fremmed busksjikt i naturtyper som ikke naturlig har slikt. Studier viser at den fortrenger truete og sårbare planter, bl.a. dragehode, fra øyer i Oslofjorden (K. Bjureke pers. medd.). Syrin ble i forrige vurderingsrunde i 2012 vurdert til høg økologisk risiko. Hvis arten skulle blitt risikovurdert i inneværende vurderingsrunde, ville den blitt vurdert til svært høg risiko på grunn av nye undersøkelser som viser at arten har stor fortrengningseffekt, også på truete og sårbare planter, spesielt på grunnlendt kalkmark (K. Bjureke pers. medd.).

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2)
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²)

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk i Norge

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1861 1880 Oslo: Frogner 1874 4
( 4   *  1)
OsA
1881 1900 28
( 28   *  1)
OsA,Te,Va
1901 1920 20
( 20   *  1)
OsA,Ve,Te,Aa,St
1921 1940 28
( 28   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa
1941 1960 36
( 36   *  1)
Øs,OsA,He,Te,Aa,Ho
1961 1980 72
( 72   *  1)
Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Aa,Va
1981 2000 120
( 120   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Sf,St,Nt
2001 2016 1376
( 1376   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr
1874 2016 1904
( 1904   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Sørøst-Europa: Balkan.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført som hagebusk, uvisst hvorfra, men neppe direkte fra Balkan.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1874

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1874 Oslo: Frogner (forvildet) 1927 Ak Frogn: Askholmene 1934 Øf Halden: Svinesund - "fullstendig vill"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 15

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Hartvig, P. 2015. Atlas flora danica Gyldendal, København
  • Gartner, C. 1694. Hortocultura. Bockenhoffer, København.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Syringa vulgaris, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. March) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1073