Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Høy risiko HI
Arten har begrensa invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | [23] | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 2AB
Økologisk effekt: 3E
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Bløtdyr og er terrestrisk.
Storglanssnegl, Oxychilus draparnaudi (Zonitidae), er i likhet med andre glanssnegler delvis rovdyr som blant annet spiser andre snegler (Barker og Efford 2002). Arten kommer opprinnelig fra vestlige deler av Europa.
Ifølge Tidemand-Ruud (1898) opptrådte arten allerede da i store mengder ved Tangfenveien i Kragerø, og han antar at den var innført med ballast for mer enn ti år siden. Omtrent samtidig ble den funnet i veksthus tilknyttet Botanisk hage i Oslo (Hansson 1901). Senere har mange funn gjort at den nå er kjent fra åtte fylker. Mange av disse funnene er fra veksthus og hager.
Stor glansnegl blir spredt med plantemateriale, jord og annen last tilsvarende andre landlevende snegler.
Arten har etablert seg flere steder i Norge, men kan potensielt etablere seg i store deler av Sør-Norge. Arten har også blitt introdusert i Sverige og har etterhvert blitt vanlig i hager, parker og jordbruksområder i både sørlige og midtre deler av landet (von Proschwitz 2009).
Storglanssnegl kan ha stor effekt på stedegne snegler der den har blitt introdusert (se oversikt i Barker og Efford 2002). Arten kan til og med være effektiv i biologisk kontroll på for eksempel Oxychilus cellarius i veksthus samt Arion vulgaris der predasjon av egg ble observert for sistnevnte (von Proschwitz 1994; Hatteland, B.A. upubliserte data). I Norge er arten flere steder blitt funnet utendørs på samme lokalitet som O. cellarius og/eller O. alliarius, men det er fryktet at den med tiden vil trenge unna i hvert fall O. cellarius på en del av lokalitetene (Waldén 1960).
Storglanssnegl har etablert seg mange steder i Norge og man kan forvente ytterligere spredning, særlig i Sør-Norge. Den kan ha stor effekt på stedegne snegler, selv om den først og fremst er kjent fra hager, parker og jordbruksområder. Arten er derfor vurdert til "høy risiko".
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 2 10 - 59 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 2 50 - 159 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 3 Middels effekt
Stedegen art | Nøkkelart | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Arion ater | LC | Nei | Svak | Ja | Predasjon | Nei | Nei | |
Cochlicopa lubrica | LC | Nei | Svak | Ja | Predasjon | Nei | Nei | |
Oxychilus cellarius | LC | Nei | Fortrengning | Ja | Predasjon | Nei | Ja | |
Oxychilus allarius | LC | Nei | Moderat | Ja | Predasjon | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 91 | 91 | 91 | 91 | ||||
Forekomstareal (km2) | 92 | 1 | 5 | 10 | 92 | 460 | 920 | |
Utbredelsesområde (km2) | 45330 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 100 | 500 | 1000 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | |||
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | ✘ |
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | |||
Ve | Vestfold | ✘ | ||
Te | Telemark | ✘ | ✘ | ✘ |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | ✘ |
Va | Vest-Agder | ✘ | ||
Ro | Rogaland | ✘ | ||
Ho | Hordaland | ✘ | ||
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | ✘ |
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ✘ | ✘ |
St | Sør-Trøndelag | |||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | ✘ | ||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Ifølge Tidemand-Ruud (1898) opptrådte arten allerede da i store mengder ved Tangfenveien i Kragerø, og han antar at den var innført med ballast for mer enn ti år siden. Omtrent samtidig ble den funnet i veksthus tilknyttet Botanisk hage i Oslo (Hansson 1901). Senere har mange funn gjort at den nå er kjent fra åtte fylker. Mange av disse funnene er fra veksthus og hager.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1890 | 2015 |
91
( 91 * 1) |
92
( 92 * 1) |
Basert på Artskart og upubliserte opplysninger fra naturhistorisk museum i Oslo, BioFokus og Hatteland, B.A.. | OsA,Te,Aa,Sf,Mr |
Stor glanssnegl har sin opprinnelige utbredelse i sør-vestlige deler av Europa, men har etterhvert spredt seg også til sentrale deler av Europa. Waldén (1960) hadde en god oversikt over situasjonen i Sverige frem til da og arten er i dag temmelig vanlig i sørlige og midtre deler av Sverige (von Proschwitz 2009).
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | <1890 | Tangenveien, Kragerø (Tidemand-Ruud 1898) |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T41 | Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T43 | Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
med organisk emballasje | Spredning | Ukjent | Ukjent | Pågående |
Hatteland BA, Gammelmo Ø, Endrestøl A, Elven H, Ottesen P, Søli G, Åstrøm S og Ødegaard F (2018, 5. juni). Oxychilus draparnaudi, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. December) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1065