Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Oxychilus draparnaudi storglanssnegl

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,3E

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 [23] 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB

Økologisk effekt: 3E

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Bløtdyr og er terrestrisk.

Storglanssnegl, Oxychilus draparnaudi (Zonitidae), er i likhet med andre glanssnegler delvis rovdyr som blant annet spiser andre snegler (Barker og Efford 2002). Arten kommer opprinnelig fra vestlige deler av Europa.

Ifølge Tidemand-Ruud (1898) opptrådte arten allerede da i store mengder ved Tangfenveien i Kragerø, og han antar at den var innført med ballast for mer enn ti år siden. Omtrent samtidig ble den funnet i veksthus tilknyttet Botanisk hage i Oslo (Hansson 1901). Senere har mange funn gjort at den nå er kjent fra åtte fylker. Mange av disse funnene er fra veksthus og hager.

Stor glansnegl blir spredt med plantemateriale, jord og annen last tilsvarende andre landlevende snegler.

Arten har etablert seg flere steder i Norge, men kan potensielt etablere seg i store deler av Sør-Norge. Arten har også blitt introdusert i Sverige og har etterhvert blitt vanlig i hager, parker og jordbruksområder i både sørlige og midtre deler av landet (von Proschwitz 2009).

Storglanssnegl kan ha stor effekt på stedegne snegler der den har blitt introdusert (se oversikt i Barker og Efford 2002). Arten kan til og med være effektiv i biologisk kontroll på for eksempel Oxychilus cellarius i veksthus samt Arion vulgaris der predasjon av egg ble observert for sistnevnte (von Proschwitz 1994; Hatteland, B.A. upubliserte data). I Norge er arten flere steder blitt funnet utendørs på samme lokalitet som O. cellarius og/eller O. alliarius, men det er fryktet at den med tiden vil trenge unna i hvert fall O. cellarius på en del av lokalitetene (Waldén 1960).

Konklusjon

Storglanssnegl har etablert seg mange steder i Norge og man kan forvente ytterligere spredning, særlig i Sør-Norge. Den kan ha stor effekt på stedegne snegler, selv om den først og fremst er kjent fra hager, parker og jordbruksområder. Arten er derfor vurdert til "høy risiko".

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Rødlistekriteriet er basert på registrerte forekomster i Artskart.no
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
4
Beskriv underliggende antakelser og data
Antakelsen er basert på registrerte funn i Oslofjord-området i 1999-2001 (se Artskart).
Ekspansjonshastighet i m/år
52.71

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   Middels effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Arion ater LC Nei Svak Ja Predasjon Nei Nei
Cochlicopa lubrica LC Nei Svak Ja Predasjon Nei Nei
Oxychilus cellarius LC Nei Fortrengning Ja Predasjon Nei Ja
Oxychilus allarius LC Nei Moderat Ja Predasjon Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 91 91 91 91
Forekomstareal (km2) 92 1 5 10 92 460 920
Utbredelsesområde (km2) 45330
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Ut fra dagens utbredelse så kan vi forvente at arten kan etablere seg i store deler av Sør-Norge, særlig langs kysten.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 100 500 1000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘ ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘ ✘
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland ✘
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Ifølge Tidemand-Ruud (1898) opptrådte arten allerede da i store mengder ved Tangfenveien i Kragerø, og han antar at den var innført med ballast for mer enn ti år siden. Omtrent samtidig ble den funnet i veksthus tilknyttet Botanisk hage i Oslo (Hansson 1901). Senere har mange funn gjort at den nå er kjent fra åtte fylker. Mange av disse funnene er fra veksthus og hager.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1890 2015 91
( 91   *  1) 		92
( 92   *  1) 		Basert på Artskart og upubliserte opplysninger fra naturhistorisk museum i Oslo, BioFokus og Hatteland, B.A.. OsA,Te,Aa,Sf,Mr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Stor glanssnegl har sin opprinnelige utbredelse i sør-vestlige deler av Europa, men har etterhvert spredt seg også til sentrale deler av Europa. Waldén (1960) hadde en god oversikt over situasjonen i Sverige frem til da og arten er i dag temmelig vanlig i sørlige og midtre deler av Sverige (von Proschwitz 2009).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Første observasjon i Norge

Første observasjon - <1890

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur <1890 Tangenveien, Kragerø (Tidemand-Ruud 1898)

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med organisk emballasje Spredning Ukjent Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Kerney M.P. og Cameron R.A.D. 1994. Collins field guide to the land snails of Britain and North-west Europe. HarperCollinsPublishers. London. 288 s.
  • Waldén H.W. 1960. Om ett par för Sverige nya, anthropochora landmollusker, Limax valentianus Férussac och Deroceras caruanae (Pollonera), jämte några andra, kulturbundna arter Göteborgs Kungliga Vetenskaps- och Vitterhets-Samhälles Handlingar. Sjätte följden. Serie B 8 (8): 1–48
  • Boettger C.R. 1929. Eingeschleppte Tiere in berliner Gewächshäusern Zeitschrift für Morphologie und Ökologie der Tiere 15 (4): 674–704
  • Tidemand-Ruud J. 1898. Land- og ferskvandsmollusker i Kragerø omegn Nyt Magasin for Naturvidenskaberne 34: 241–248
  • Hansson C.A. 1901. Anteckningar om Skandinaviens Glattmaskar, Iglar m.m. Öfversigt af Kungliga Vetenskaps-Akademiens Förhandlingar 58: 729–737
  • Barker, G.M. & Efford, M.G. 2002. Predatory gastropods as natural enemies of terrestrial gastropods and other invertebrates. In: Natural enemies of terrestrial molluscs (ed. Barker, G.M.) 279-403. CABI Publishing
  • von Proschwitz, T. 1994. Oxychilus cellarius (Müller) and Oxychilus draparnaudi (Beck) as predators on egg-clutches of Arion lusitanicus Mabille Journal of Conchology 35: 183-184
  • Proschwitz T.v. 2009. Snigel – fridstörare i örtagården. Vetenskap och fakta. – Bohusläns museums förlag. (160 s.)

Siden siteres som:

Hatteland BA, Gammelmo Ø, Endrestøl A, Elven H, Ottesen P, Søli G, Åstrøm S og Ødegaard F (2018, 5. juni). Oxychilus draparnaudi, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 22. August) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1065