Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Ingen kjent risiko NK
Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
[11] | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 1
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Brunkløver Tifolium spadiceum er en toårig urt med opprette stengler. Den formeres med frø. Den kommer fra Mellom- og Øst-Europa med Kaukasus. Den er knyttet til engvegetasjon.
De eldste daterte herbariebeleggene av brunkløver er fra 1860, fra tre områder: Ak Skedsmo, Oslo og Op Lillehammer. Mellom 1900 og 2016 er arten funnet 10-20 ganger pr. 20-årsperiode. Brunkløver er hovedsakelig funnet i Østlandsfylkene (Østfold - Telemark), mest i lavlandet, men også spredt opp i dalene. Det er gjort få, spredte funn i Rogaland og Hordaland, Sør- og Nord-Trøndelag samt Finnmark (her krigsspredt under andre verdenskrig). Ingen bestander er dokumentert som helt permanente, og arten kan ha vært avhengig av hyppig innførsel, men det er observert mer langlevde forekomster i Øf Rakkestad (1968-1991), Ak Aurskog-Høland (2000-2010), Oslo (Bekkelaget-Ekeberg 1884-1922, Vettakollen 1923-1933), Bu Kongsberg (1950-2016), Vf Sande (1884-1937) og Stokke (1962-1965), Te Porsgrunn (1907-1921) og Hjartdal (1986-2014). Vi vurderer den i dag som lite etablert i Norge og i ferd med å forsvinne.
Arten har trolig blitt innført hovedsakelig med såfrø og med transportmidler. Den har passiv spredning av frø, trolig med husdyr, men også med tråkk, flytting av høy, og transportmidler (tog, bil).
Invasjonspotensialet er lite, med begrenset median levetid og ingen (eller heller negativ) ekspansjon.
Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.
Brunkløver vurderes til ingen kjent økologisk risiko. De norske forekomstene skyldes innførsel med frøblandinger for eng (produksjonsvarer), eventuelt også andre handelsvarer, og med transportmidler. Arten er for det meste funnet i gammeleng eller kunsteng, dessuten i beitemark, ved vei og jernbane, på både fuktig og tørr mark. Mellom 1920 og 2016 er brunkløver funnet 10-20 ganger pr. 20-årsperiode. Vi vurderer den i dag som lite etablert i Norge. Brunkløver vurderes å ha helt ubetydelig effekt på hjemlige arter og naturtyper.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 2 10 - 59 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 1 < 50 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
Forekomstareal (km2) | 80 | 1 | 3 | 5 | 80 | 240 | 400 | |
Utbredelsesområde (km2) | 47800 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 40 | 120 | 200 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
Op | Oppland | ✘ | ✘ | |
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | |||
Va | Vest-Agder | |||
Ro | Rogaland | |||
Ho | Hordaland | |||
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | ✘ | ||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
De eldste daterte herbariebeleggene av brunkløver er fra 1860, fra tre områder: Ak Skedsmo, Oslo og Op Lillehammer. Mellom 1900 og 2016 er arten funnet 10-20 ganger pr. 20-årsperiode. Brunkløver er hovedsakelig funnet i Østlandsfylkene (Østfold - Telemark), mest i lavlandet, men også spredt opp i dalene. Det er gjort få, spredte funn i Rogaland og Hordaland, Sør- og Nord-Trøndelag samt Finnmark (her krigsspredt under andre verdenskrig). Ingen bestander er dokumentert som helt permanente, og arten kan ha vært avhengig av hyppig innførsel, men det er observert mer langlevde forekomster i Øf Rakkestad (1968-1991), Ak Aurskog-Høland (2000-2010), Oslo (Bekkelaget-Ekeberg 1884-1922, Vettakollen 1923-1933), Bu Kongsberg (1950-2016), Vf Sande (1884-1937) og Stokke (1962-1965), Te Porsgrunn (1907-1921) og Hjartdal (1986-2014). Vi vurderer den i dag som lite etablert i Norge og i ferd med å forsvinne.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1861 | 1880 | Oslo: Grorud 1874 |
4
( 4 * 1) |
OsA | |||
1881 | 1900 | Oslo: Bekkelaget 1884; Vf Sande: Ekeberg 1884; Te Porsgrunn: Ørstvedt - Mule 1892 |
12
( 12 * 1) |
OsA,Ve,Te | |||
1901 | 1920 |
48
( 48 * 1) |
OsA,Op,Bu,Ve,Te,Ho | ||||
1921 | 1940 |
72
( 72 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te | ||||
1941 | 1960 |
36
( 36 * 1) |
Øs,Bu,Ve,Te,Ro,St,Nt,Fi | ||||
1961 | 1980 |
48
( 48 * 1) |
Øs,He,Op,Bu,Ve,Te,St | ||||
1981 | 2000 |
52
( 52 * 1) |
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,St | ||||
2001 | 2016 |
40
( 40 * 1) |
Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Te,Aa | ||||
1860 | 2016 |
292
( 292 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Ro,Ho,St,Nt,Fi | ||||
1841 | 1860 | Ak Skedsmo: Lillestrøm 1860; Op Lillehammer 1860 |
8
( 8 * 1) |
OsA,Op |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1860 | Ak Skedsmo: Lillestrøm, jernbanestasjonen |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T32 | Semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T41 | Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T45 | Oppdyrket varig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
egenspredning | Spredning | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Pågående | |
av frø | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
med kjøretøy (biler, tog) | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
med kjøretøy (biler, tog) | Spredning | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Trifolium spadiceum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1049