Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Trifolium spadiceum brunkløver

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Brunkløver Tifolium spadiceum er en toårig urt med opprette stengler. Den formeres med frø. Den kommer fra Mellom- og Øst-Europa med Kaukasus. Den er knyttet til engvegetasjon.

De eldste daterte herbariebeleggene av brunkløver er fra 1860, fra tre områder: Ak Skedsmo, Oslo og Op Lillehammer. Mellom 1900 og 2016 er arten funnet 10-20 ganger pr. 20-årsperiode. Brunkløver er hovedsakelig funnet i Østlandsfylkene (Østfold - Telemark), mest i lavlandet, men også spredt opp i dalene. Det er gjort få, spredte funn i Rogaland og Hordaland, Sør- og Nord-Trøndelag samt Finnmark (her krigsspredt under andre verdenskrig). Ingen bestander er dokumentert som helt permanente, og arten kan ha vært avhengig av hyppig innførsel, men det er observert mer langlevde forekomster i Øf Rakkestad (1968-1991), Ak Aurskog-Høland (2000-2010), Oslo (Bekkelaget-Ekeberg 1884-1922, Vettakollen 1923-1933), Bu Kongsberg (1950-2016), Vf Sande (1884-1937) og Stokke (1962-1965), Te Porsgrunn (1907-1921) og Hjartdal (1986-2014). Vi vurderer den i dag som lite etablert i Norge og i ferd med å forsvinne.

Arten har trolig blitt innført hovedsakelig med såfrø og med transportmidler. Den har passiv spredning av frø, trolig med husdyr, men også med tråkk, flytting av høy, og transportmidler (tog, bil).

Invasjonspotensialet er lite, med begrenset median levetid og ingen (eller heller negativ) ekspansjon.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Konklusjon

Brunkløver vurderes til ingen kjent økologisk risiko. De norske forekomstene skyldes innførsel med frøblandinger for eng (produksjonsvarer), eventuelt også andre handelsvarer, og med transportmidler. Arten er for det meste funnet i gammeleng eller kunsteng, dessuten i beitemark, ved vei og jernbane, på både fuktig og tørr mark. Mellom 1920 og 2016 er brunkløver funnet 10-20 ganger pr. 20-årsperiode. Vi vurderer den i dag som lite etablert i Norge. Brunkløver vurderes å ha helt ubetydelig effekt på hjemlige arter og naturtyper.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Få semi-stabile bestander og tydelig tilbakegang. Estimert forekomstareal på 240 km2 tilsier EN etter B2-kriteriet. Arten kan forsvinne fra Norge som stabil innen 50-60 år.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Arten er i tilbakegang, altså med negativt tall.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Knyttet til områder med noe kontinentalt klima, dvs. indre Østlandet og kanskje Trøndelag.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 80 1 3 5 80 240 400
Utbredelsesområde (km2) 47800
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Brunkløver har hatt omtrent stabil funnfrekvens per 20 år i mer enn 100 år, men samtidig har generell frekvens av observasjoner (inkludert herbariebelegg) økt sterkt. Arten er dermed reelt i tilbakegang og har vært det lenge. Den synes fortsatt å ha noen semi-permanente forekomster på Østlandet, kanskje også potensielt i indre Trøndelag. Forekomster ellers i landet har vært svært kortvarige. Vi regner Østlandet og Trøndelag som potensielt utbredelsesområde for stabile forekomster og antar en halvering av forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 40 120 200

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

De eldste daterte herbariebeleggene av brunkløver er fra 1860, fra tre områder: Ak Skedsmo, Oslo og Op Lillehammer. Mellom 1900 og 2016 er arten funnet 10-20 ganger pr. 20-årsperiode. Brunkløver er hovedsakelig funnet i Østlandsfylkene (Østfold - Telemark), mest i lavlandet, men også spredt opp i dalene. Det er gjort få, spredte funn i Rogaland og Hordaland, Sør- og Nord-Trøndelag samt Finnmark (her krigsspredt under andre verdenskrig). Ingen bestander er dokumentert som helt permanente, og arten kan ha vært avhengig av hyppig innførsel, men det er observert mer langlevde forekomster i Øf Rakkestad (1968-1991), Ak Aurskog-Høland (2000-2010), Oslo (Bekkelaget-Ekeberg 1884-1922, Vettakollen 1923-1933), Bu Kongsberg (1950-2016), Vf Sande (1884-1937) og Stokke (1962-1965), Te Porsgrunn (1907-1921) og Hjartdal (1986-2014). Vi vurderer den i dag som lite etablert i Norge og i ferd med å forsvinne.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1861 1880 Oslo: Grorud 1874 4
( 4   *  1)
OsA
1881 1900 Oslo: Bekkelaget 1884; Vf Sande: Ekeberg 1884; Te Porsgrunn: Ørstvedt - Mule 1892 12
( 12   *  1)
OsA,Ve,Te
1901 1920 48
( 48   *  1)
OsA,Op,Bu,Ve,Te,Ho
1921 1940 72
( 72   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te
1941 1960 36
( 36   *  1)
Øs,Bu,Ve,Te,Ro,St,Nt,Fi
1961 1980 48
( 48   *  1)
Øs,He,Op,Bu,Ve,Te,St
1981 2000 52
( 52   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,St
2001 2016 40
( 40   *  1)
Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Te,Aa
1860 2016 292
( 292   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Ro,Ho,St,Nt,Fi
1841 1860 Ak Skedsmo: Lillestrøm 1860; Op Lillehammer 1860 8
( 8   *  1)
OsA,Op

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Mellom- og Øst-Europa og Kaukasus.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Kommet inn med såfrø og transporter, trolig fra Sverige hvor arten regnes som hjemlig.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1860

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1860 Ak Skedsmo: Lillestrøm, jernbanestasjonen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T45 Oppdyrket varig eng
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Spredning Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 2

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Trifolium spadiceum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1049