Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Erucastrum gallicum svinesennep

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

Med usikkerhet: LO (NK)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
(11) [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Svinesennep Erucastrum gallicum er en ettårig urt fra Mellom- og Sørvest-Europa. Den har god frøformering, også hos oss.

Arten er kommet inn på flere vis. De fleste tidlige funnene (før 1920) er på grasmark, bare ett på ballastjord. I tidlig tid kan arten hovedsakelig ha kommet inn med utenlandsk grasfrø. Etter 1920 er det også mange funn ved møller og der mølleavfall er blitt brukt som hønsefôr eller gjødsel. Arten økte jamt fram til en topp i perioden 1961-1980 for deretter å falle sterkt, ned til samme nivå som rundt 1920. En hypotese kan være at bestanden jamt tok seg opp så lenge det skjedde import med korn og såfrø, men at bestanden ikke var "bærekraftig" når den ikke lengre ble støttet av import. Fra begynnelsen av har Oslo vært sentrum for den norske utbredelsen, stort sett med rundt 50 % eller mer av landets samlete forekomster i hver undersøkt epoke. Idag er arten fullt stabil bare som byugras i indre deler av Oslo by og semi-stabil i Østfold og Drammen.

Arten er kommet inn som forurensning med grasfrø og korn, med ballastjord og kanskje med gartnerivarer. Den har liten videre egenspredning.

Invasjonspotensialet er begrenset, med usikkerhet til lite, som en kombinasjon av begrenset median levetid, men begrenset (til låg) ekspansjonshastighet. Arten har et lite forekomstareal (som semi-stabil), og sjøl om det er relativt mange nye funn de siste 16 årene, er det ikke mange av disse som fører til nye, semi-stabile forekomster. Ekspansjonshastigheten er i beste fall moderat i senere år; på lengre sikt har arten hatt tilbakegang.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Konklusjon

Svinesennep vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til ingen kjent økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten har semi-stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), men den har gått tilbake fra en topp rundt 1960-1980 til noen få populasjoner i dag.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Semi-stabil med ca 11 enkeltforekomster, hver med lågt antall individer. Estimert forekomstareal er 88 km2, noe som tilsier EN etter B2-kriteriet. Trolig til stede i minst ti år.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år       ⇓

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
3,5
Beskriv underliggende antakelser og data
Sju nye enkeltforekomster (28 km2) med mørketall 2, de siste 16 år, gir 3,5 km2/år. Dette er trolig for høgt fordi enkelte forekomster faller bort igjen. Vi setter usikkerhet nedover.
Ekspansjonshastighet i m/år
106.28

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Stabile eller semi-stabile forekomster synes å være begrenset til de varmere delene av boreonemoral sone, dvs. søndre Østlandet.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 44 2 3 66 88 132
Utbredelsesområde (km2) 2300
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Arten synes å ha stabile forekomster bare på søndre Østlandet, og spesielt i Oslo by. Den er ikke i framgang. Vi angir de aktuelle fylkene som de potensielle, og vi forventer ingen økning i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 66 88 132

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten er kommet inn på flere vis. De fleste tidlige funnene (før 1920) er på grasmark, bare ett på ballastjord. I tidlig tid kan arten hovedsakelig ha kommet inn med utenlandsk grasfrø. Etter 1920 er det også mange funn ved møller og der mølleavfall er blitt brukt som hønsefôr eller gjødsel. Arten økte jamt fram til en topp i perioden 1961-1980 for deretter å falle sterkt, ned til samme nivå som rundt 1920. En hypotese kan være at bestanden jamt tok seg opp så lenge det skjedde import med korn og såfrø, men at bestanden ikke var "bærekraftig" når den ikke lengre ble støttet av import. Fra begynnelsen av har Oslo vært sentrum for den norske utbredelsen, stort sett med rundt 50 % eller mer av landets samlete forekomster i hver undersøkt epoke. Idag er arten fullt stabil bare som byugras i indre deler av Oslo by og semi-stabil i Østfold og Drammen.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1861 1880 Oslo: "Græsplainen foran Universitetet" 1862 4
( 4   *  1) 		OsA
1881 1900 VA Kristiansand (ballast) 1881 4
( 4   *  1) 		Va
1901 1920 Oslo: Gyldenløves gate, etablert fra 1904 8
( 8   *  1) 		OsA
1921 1940 56
( 56   *  1) 		Øs,OsA,Ho
1941 1960 68
( 68   *  1) 		OsA,Te,Va,Ro,Ho,St
1961 1980 96
( 96   *  1) 		OsA,Ve,Te,Va,Ro,Ho,Sf,St
1981 2000 36
( 36   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Ro,St
2001 2016 44
( 44   *  1) 		Øs,OsA,Bu
1862 2016 204
( 204   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Va,Ro,Ho,Sf,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Mellom- og Sørvest-Europa.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Godt etablert i nemoral sone i Nord-Amerika.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Trolig kommet inn på mange vis: med grasfrø, ballastjord og gartnerivarer, trolig oftest fra naturlig utbredelsesområde.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1862

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1862 Oslo: "græsplainen foran Universitetet" 1904 Oslo: Gyldenløves gt.

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av habitatmateriale, jord o.l. Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
med ballastvann/sand Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Ukjent
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Erucastrum gallicum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1015