Rettvinger
Orthoptera

• Innhold
• Kunnskapsgrunnlaget
• Avgrensninger og definisjoner
• Antall rødlistearter 
• Årsak til rødlisting
• Endringer fra 2010 til 2015
• Ekspertkomité
• Takk
• Referanser

I Norge er 30 arter kjent i ordenen rettvinger. De norske artene fordeler seg på to underordener, vortebitere og sirisser (Ensifera) og gresshopper (Caelifera), og seks familier.

De ulike artene har svært forskjellige habitatkrav. Noen lever i svært tørre områder som sandstrender og sandtak. Andre arter lever i tørrbakke- og engvegetasjon eller i tilknytning til busker og trær, og noen oppholder seg mye på nakne bergflater, strandenger eller myrer. En art er vanligst i starrsumper ved vann og vassdrag. Artene på Rødlista 2015 har til felles at de i hovedsak oppholder seg på tørre steder med lite eller lav vegetasjon, som slåtteenger, sandstrender, tørrbakker og lyngheier.

Nymfestadiene ligner mye på de voksne. De fleste artene har fullt utviklete vinger som voksne, men det forekommer en del arter med reduserte vinger, samt enkelte helt vingeløse. Mange av artene med vinger er likevel dårlige flygere og antas å ha relativt liten spredningsevne over større avstander. Et flertall av artene lever av plantekost, men enkelte arter er rovdyr, ofte med andre insekter på menyen. De innførte artene lever i hovedsak innendørs, eller i svært menneskepåvirkete habitater.

Kunnskapsgrunnlaget

Vi har generelt en grei oversikt over rettvingefaunaen i Norge. Flere publikasjoner har behandlet gruppen mer eller mindre utførlig (bl.a. Kvifte 1941, Knaben 1943, Fjellberg 1970, Gjerde 1991, Ottesen 1992). I tillegg har det kommet gode felthåndbøker på svensk og dansk (Denuel og Kindvall 1986, Nielsen 1996, 2000, Strid 2010). Det er imidlertid ikke så mange entomologer som har vært, eller er, spesielt opptatt av rettvinger i Norge, og kunnskapsoppbyggingen går derfor ganske sakte.

Avgrensninger og definisjoner

For rettvinger omfatter behandlingen fastlandsdelen av Norge. Av 30 kjente arter i Norge er 25 arter rødlistevurdert. Rettvinger har vanligvis kort generasjonstid, og vurderingsperioden som brukes ved rødlistevurdering er 10 år etter IUCNs retningslinjer. Som ved tidligere rødlistevurderinger er mange rettvinger vurdert til kategori LC, da de har en utbredelse og bestandssituasjon som ikke kvalifiserer for rødlisting etter IUCNs kriterier. Fem arter er satt til kategori ikke egnet NA, ettersom de er antatt å være introduserte arter. Mørketall er fastsatt med bakgrunn i artens kjente forekomster, forekomst av tilgjengelig habitat og substrat, og ettersøkingsgrad.

Antall rødlistearter 

Av 25 vurderte arter er fire (16 %) på Rødlista 2015, én art er vurdert til sterkt truet EN, to til sårbar VU og én til nær truet NT. 

Årsak til rødlisting

Alle artene er rødlistet etter B-kriteriet begrenset forekomstareal eller utbredelsesområde i kombinasjon med underkriteriene b(iii) pågående reduksjon i areal eller kvalitet på artens habitat, b(iv) antall lokaliteter eller delpopulasjoner, og/eller a(i) kraftig fragmentering av bestanden. I hvilken grad disse kriteriene slår ut, avhenger til en viss grad av hvilke mørketall som settes.

De fire rødlisteartene påvirkes av ulike faktorer. Opphør av tradisjonell slåtte- og beitedrift er årsak til rødlisting for noen arter, mens menneskelige forstyrrelser og habitatendringer i artenes foretrukne habitater (sandstrender, kalkrike tørrbakker og mer eller mindre nakne bergflater), er viktige faktorer for to til tre av artene.

Endringer fra 2010 til 2015

Sivgresshoppe Conocephalus dorsalis, som ble vurdert til nær truet NT i 2010, er ikke rødlistet i 2015. I de senere år har arten blitt registrert et stort antall steder, også langt utenfor der den tidligere har blitt funnet (den er nå funnet så langt vest som på Utsira, men ut over det funnet er det ingen konkrete i Rogaland, og bare ett i Vest-Agder). Fra Kristiansand og østover til svenskegrensen, inklusive indre Oslofjord, er det nå tett med funnsteder, og det antas at arten er i spredning. Ellers er plasseringen av arter i IUCN-kategorier som i Rødlista 2010.

Ekspertkomité

Rettvinger er i forbindelse med denne rødlisten vurdert av Kjell Magne Olsen (leder). 

Takk

Kapitlet er delvis basert på teksten om rettvinger i Rødlista for arter 2010, skrevet av Lars Ove Hansen.

Referanser

Denuel A, Kindvall O (1986) Sveriges vårtbitare och gräshoppor (Orthoptera). Fältbiologerna, 59 s.

Fjellberg A (1970) Contribution to the knowledge of Norwegian Orthoptera. Norsk Entomologisk Tidsskrift 17: 107–108

Gjerde H (1991) Norges rettvinger. Insekt-Nytt 16: 15–20

Knaben N (1943) Oversikt over Norges Orthoptera. Bergens Museums Årbok, Naturvidenskapelig rekke 1943: 1–43

Kvifte G (1941) Om Orthoptera i Sør-Norge. Norsk Entomologisk Tidsskrift VI: 40–44

Nielsen OF (1996) Danmarks græshopper. Natur og Museum 35: 1–31

Nielsen OF (2000) De danske græshopper. Apollo Books, Stenstrup

Ottesen P (1992) Norges gresshopper. Norske insekttabeller 13

Strid T (2010) Gräshoppor i Sverige – en fälthandbok. Entomologiska Föreningen, Stockholm