Fugler
Aves

• Innhold
• Kunnskapsgrunnlaget
• Avgrensninger og definisjoner
• Antall rødlistearter 
• Årsak til rødlisting
• Endringer fra 2010 til 2015
• Ekspertkomité
• Takk
• Referanser

Totalt er det per 31. desember 2013 registrert ca. 500 fuglearter i Norge, inkludert Svalbard. Dette omfatter en rekke arter som bare har vært sporadisk forekommende, eller som er utsatte eller forvillet fra oppdrett. Totalt har 259 arter blitt konstatert hekkende i Fastlands-Norge (heretter kalt Norge). For Svalbard er det registrert i alt 50 hekkende arter, hvorav 10 arter som ikke er funnet hekkende i Norge.

Fugler er, i et evolusjonært perspektiv, tilpasningsdyktige og hekker i alle typer habitat. De små artene har vanligvis kort levealder, gjerne bare 2-3 år, mens større arter og særlig arter knyttet til marine næringskjeder lever lenge, gjerne 20-30 år. Fugler har som andre arter sine spesifikke krav til leveområder. Enkelte arter er mer spesialiserte enn andre og det er da også gjerne disse som er mest utsatte for menneskelige påvirkninger. Mange arter er trekkfugler som enten overvintrer i Nord-Atlanteren, sør i Europa eller i tropiske områder. Disse artene påvirkes dermed av miljøforholdene under trekket og i overvintringsområdene. For mange arter kan påvirkninger under trekk og i vinterområdene være vel så viktig for bestandsutviklingen som forholdene på hekkeplassene (Lack 1954, Sæther mfl. 2004).

Kunnskapsgrunnlaget

Ved utarbeidelsen av denne Rødlista har vi hatt tilgang til et relativt omfattende og oppdatert kunnskapsgrunnlag. Når det gjelder størrelsen på norske hekkebestander har vi i hovedsak basert våre vurderinger på oppdatert informasjon gitt av Shimmings og Øien (2015). Shimmings og Øien (2015) presenterer dessuten informasjon om bestandsforhold, inkludert vurderinger av bestandsutvikling, for en rekke av våre mer fåtallig forekommende fuglearter. For arter knyttet til landarealer i Norge har vi for ca. 80 arter benyttet data for perioden 2006-2014 fra det landsdekkende nettverket for overvåking av hekkefugler (TOV-E) (Kålås mfl. 2014a, Kålås mfl. 2014b), og for ca. 60 arter kombinert med data fra Norsk hekkefugltaksering for perioden 1996-2008 (Husby og Stueflotten 2009, Kålås mfl. 2014c). For vadefugler og fugler som er spesielt knyttet til fjellområdene har vi dessuten benyttet relativt nye felles skandinaviske undersøkelser angående bestandsutvikling (Lehikoinen mfl. 2014, Lindström mfl. 2015). For sjøfugler har vi hatt tilgang til data fra den nasjonale sjøfuglovervåkingen (Anker-Nilsen mfl. 2015, Fauchald mfl. 2015, S.H. Lorentsen pers. medd.). I tillegg har flere norske forskere bidratt med kunnskap om arter de har studert inngående, og om nødvendig har vi også brukt mer kvalitative inntrykk innhentet fra enkeltpersoner med god lokalkunnskap om forekomster av fugler. Som grunnlagsreferanser for vurderingene som gjelder Svalbard henviser vi til Strøm (2006) og Strøm og Descamps (2013).

Nedgradering av rødlistekategori er basert på vurderinger av potensiale for rekruttering av hekkefugler til norske områder fra våre naboområder (se nedenfor). Som basisreferanser for disse vurderingene har vi for Sverige benyttet Green og Lindström (2014) og Ottosson mfl. (2012), for Finland Valkama mfl. (2011), for Danmark Dansk Ornitologisk forening (2015), for de britiske øyer Joint Nature Conservation Committee (2015) og British Trust for Ornithology (2014). For mer omfattende informasjon om fuglelivet i Europa har vi dessuten benyttet informasjon fra European Bird Census Council (2014), Wetlands International (2015) og den Europeiske Rødlista (BirdLife International 2015). 

Avgrensninger og definisjoner

Vi har her gjort rødlistevurderinger for fugler for Norge og Svalbard separat. Det er utført rødlistevurderinger for alle artene som har hatt en etablert hekkebestand i Norge eller på Svalbard innenfor tidsperioden 1800-2014. Definisjon av «etablert som regelmessig hekkefugl» er at arten har hekket i området i mer enn 10 år med en bestand på mer enn 10 par innenfor perioden 1800-2014. Det er ikke gjort rødlistevurdering for arter med sporadisk hekking, og disse er satt til kategori ikke egnet NA. Det er imidlertid gjort vurderinger for sjeldne arter som har hatt hekkebestander i Norge i lengre tid, og der bestandene i perioder kan være under 10 par (f.eks. noen ugle-arter). Av de 259 artene som er påvist hekkende i Norge betrakter vi 27 arter som ikke å være etablert som regelmessige hekkefugler. Av de 50 artene med påvist hekking på Svalbard, betrakter vi 16 arter til ikke å ha etablert hekkeforekomst her.

I mange tilfeller vil det etter IUCN sine retningslinjer være rett å nedgradere sannsynligheten for at en art skal forsvinne som hekkefugl fra Norge da det er gode muligheter for reetablering av arten fra bestander i våre naboland. Dette vil være særlig aktuelt for våre mer fåtallige arter som har nord- eller vestgrensen for sitt utbredelsesområde i Norge, og der vi ikke ser noen klare trusler mot arten eller dens habitat hos oss. Vi har her brukt følgende kriterier for slike nedgraderinger: i) ett steg nedgradering av rødlistekategori gjøres for arter som er relativt sjeldne hos oss, men som har stabile og sterke bestander i våre naboland; ii) to steg nedgradering gjøres for arter som er relativt sjeldne hos oss, men som er i vekst i våre naboland og gjerne i spredning nordover, eller som har invasjonsartet adferd; iii) nedgradering til livskraftig LC^° kan i tillegg gjøres for arter som er nyetablerte hos oss og som er i vekst i våre naboland og i ekspansjon nordover, eller som regelmessig hekker hos oss i år med gunstig klima eller god næringstilgang.

Mange av våre fuglearter har en generasjonslengde på under 3,3 år, noe som betyr at vurderingsperioden i rødlistesammenheng er 10 år. Dette medfører at mange arter som hadde en bestandsnedgang på slutten av 1900-tallet, men der bestandsnedgangen nå ser ut til å ha stoppet, ikke er med på denne Rødlista selv om bestandene nå er lavere enn de var på slutten av 1900-tallet. Mange av artene som er inkludert i denne Rødlista har imidlertid betydelig lengre generasjonslengde. Dette gjør at vurderingsperioden i mange tilfeller (særlig for sjøfugler, rovfugler og ugler) er i størrelsesorden 20-40 år. Informasjon om generasjonslengde er for alle arter hentet fra BirdLife International (2004).

Antall rødlistearter 

I 2015 er 82 fuglearter rødlistet på fastlandsdelen av Norge med tilgrensende havområder, og 18 arter er rødlistet på Svalbard. Totalt står 95 arter på Rødlista da samme art kan være rødlistet både i Norge og på Svalbard. De øvrige artene er plassert i kategorien livskraftig LC da de enten har relativt store bestander (>2000 reproduserende individ) som ser ut til å være stabile eller økende, eller de er nedgradert til LC (LC°) på grunn av gode muligheter for reetablering fra bestander i våre naboland eller normalt har store svingninger i bestanden.

For Norge (unntatt Svalbard) er i alt 82 av 232 vurderte arter med på Rødlista. Av disse er tre arter klassifisert som regionalt utdødd RE, og det er 46 arter samlet for de tre kategoriene kritisk truet CR, sterkt truet EN eller sårbar VU, som til sammen utgjør de truete artene. 33 arter er plassert i kategori nær truet NT. Totalt har 36 arter fått nedgradert kategori, 11 av disse er nedgradert til kategori LC. Dette gjelder i all hovedsak arter som er fåtallige hos oss, men med gode bestander i våre naboland.

For Svalbard er 18 av de 34 artene som er vurdert med på Rødlista 2015, 8 som truete arter. For dette området er 12 arter gitt nedgradert kategori (3 til livskraftig LC°) på grunn av mulighetene for tilførsel fra nabobestander.

Årsak til rødlisting

Litt over halvparten av de rødlistete fugleartene i Norge (43 arter) har D1 (< 2000 reproduserende individ) som eneste gjeldende kriterium. Deretter følger 22 arter som er listet utelukkende etter A2-kriteriet (bestandsnedgang >15 % siste tre generasjoner), og 14 arter som er listet etter C1-kriteriet (<20 000 reproduserende individ og bestandsnedgang). To arter som ikke hekker i Norge, men der minst 2 % av verdenspopulasjonen overvintrer i norske farvann, er med på Rødlista. Dette er gulnebblom Gavia adamsii og stellerand Polysticta stelleri.

De fleste rødlistede fugleartene på Svalbard (14 arter) er også rødlistet basert på D1-kriteriet, mens de resterende fire artene er listet etter A2-kriteriet. Dette er sjøfuglartene polarlomvi Uria lomvia, lomvi Uria aalge, krykkje Rissa tridactyla og polarmåke Larus hyperboreus.

For våre mer vanlig forekommende arter i Norge er det tre grupper av arter som dominerer på lista. Dette er sjøfuglarter og arter knyttet til jordbrukslandskapet som også var med på Rødlista 2010. I tillegg kommer et sett med fjellarter som er nye på Rødlista, de fleste av disse i kategori nær truet NT.

En av de viktige truslene mot norske rødlistede fuglearter innen de aktuelle tidsintervallene, antas å være arealendringer. Dette er særlig rettet mot arter som er knyttet til jordbrukslandskapet, og som har gått tilbake på grunn av endring i driftsformer og et mer intensivt drevet jordbruk. Eksempler på negative faktorer i denne sammenhengen er slått på tidspunkt som er ugunstig for arter med reir på bakken og gjengroing som følge av minsket eller opphørt beiting fra husdyr. Tekniske inngrep som vannstandsregulering, kraftlinjer, vindmøller, veibygging, hyttebygging, samt fritidsaktiviteter, kan være negativt for enkelte arter, men ingen arter er med på Rødlista bare på grunn av tekniske inngrep.

For sjøfuglene ser påvirkningene ut til å være flere. Blant annet kan spredning av mink ha hatt negativ påvirkning (Nordström mfl. 2003). Konkurranse med fiskerier og drukning i fiskeredskaper har også vært ugunstig for flere sjøfuglarter (Anker-Nilssen mfl. 2015, Barrett 2015), selv om manglende demografiske data fra forrige århundre gjør det vanskelig å dokumentere dette fullt ut. Det tidligere drivgarnsfisket etter laks tok sannsynligvis svært mye lomvi, og den langvarige mangelen på sildeyngel etter overfisket av norsk vårgytende sild på 1960-tallet er et eksempel som spesielt berørte den store lundebestanden på Røst. En annen negativ påvirkning på enkelte av sjøfuglartene er veksten vi har hatt i havørnbestanden i siste 30-års periode (Hipfner mfl. 2012). Mange steder har nok dette hindret restbestandene av krykkje og lomvi i å produsere unger i de få årene hvor næringstilgangen har vært rimelig god. Den utløsende årsaken til problemet ser nok likevel ut til å være næringsmangel. I mange tilfeller kan indirekte effekt av klimaendringer bidra til å forklare den bestandsnedgangen som er registrert for flere av våre sjøfuglarter (Anker-Nilssen og Strøm 2012). Klimaendringene påvirker tidspunkt og omfang av produksjon på lavere trofisk nivå (f.eks. pelagiske krepsdyr) og derved mattilbudet for små stimfisker som lodde, sild, sil og brisling, som er særlig viktig mat for hekkende sjøfugler i våre områder. Ellers vil klimaendringer særlig kunne påvirke enkelte arter på Svalbard som er avhengige av havis. En reduksjon av isdekket vil også gjøre større deler av Arktis tilgjengelig for menneskelig aktivitet, slik som petroleumsutvikling og turisme.

For arter som er knyttet til fjellet er årsakene til bestandsnedgangen usikre. Trolig kan endringer i klima være en medvirkende årsak her (Lehikoinen mfl. 2014). Vi mangler imidlertid full innsikt i hvilke årsaker som er de viktigste for nedgangen som er registrert i siste 10-års periode for flere av våre fjellfugler.

Akkumulering av miljøgifter er et problem for enkelte arter, særlig i nordområdene. For relativt mange av artene på Rødlista (ca. 40) antas det imidlertid at det er forhold under trekket eller i overvintringsområdene som er hovedårsaken til den pågående negative bestandsutviklingen.

Endringer fra 2010 til 2015

For fastlandsdelen av Norge med tilgrensende havområder er det totalt fem arter mer på Rødlista 2015 enn det var på 2010-lista. Ti arter er tatt ut av lista og 15 arter er nye på lista. Økningen i antall arter på Rødlista skyldes særlig at det er kommet inn seks arter som i stor grad finnes i fjellet, fem av disse som nær truet (NT). For øvrig holder arter med marin tilknytning og arter knyttet til jordbrukslandskapet sin posisjon på lista. Ut over dette er det en del endringer i selve kategoriplasseringen ved at 17 arter har fått høyere kategori og 5 arter har fått lavere kategori.

For de 10 artene som er tatt ut av rødlista er årsaken en bedring i bestandssituasjon for tre arter og ny kunnskap for syv arter. De 15 nye artene på lista er enten inkludert på grunn av forverring i bestandssituasjonen (ni arter) eller på grunn av ny kunnskap (seks arter). For de 22 artene som har fått endret rødlistekategori fra 2010 men fortsatt er med på rødlista 2015, er endringer begrunnet i enten reell bestandsendring (to til lavere og fem til høyere kategori), eller på grunn av ny kunnskap om arten (tre til lavere og 12 til høyere kategori). For 11 arter (to til lavere og ni til høyere kategori) er endring i kategori begrunnet i bestandsendringer for arten i våre naboland og dermed endring for omfang av nedgradering av rødlistekategori.

For Svalbard er antall arter på Rødlista uendret siden 2010. Havelle Clangula hyemalis har imidlertid kommet inn på lista på grunn av at hekkebestanden trolig er mindre enn tidligere antatt, mens polarsvømmesnipa Phalaropus fulicarius er tatt ut av lista på grunn av at hekkebestanden trolig er større enn tidligere antatt. Ellers er rødlistekategori redusert ett steg for fjelljo Stercorarius longicaudus og sabinemåke Xema sabini med bakgrunn i ny kunnskap om bestandene.

Ekspertkomité

Ekspertkomiteen har bestått av John Atle Kålås (leder), Svein Dale, Jan Ove Gjershaug, Magne Husby, Terje Lislevand, Karl-Birger Strann og Hallvard Strøm. 

Takk

Vi ønsker å rette en takk til alle som har bistått med informasjon om bestandsforhold for fugler (se kriteriedokumentasjonene for de enkelte artene). En særlig takk til Svein-Håkon Lorentsen og Tycho Anker Nilssen for bistand angående sjøfugler og til Stein Are Sæther for sammenstilling av faktainformasjon om arter for kriteriedokumentasjonen.

Referanser

Anker-Nilssen T, Barrett RT, Lorentsen S-H, Strøm H, Bustnes JO, Christensen-Dalsgaard S, Descamps S, Erikstad KE, Fauchald P, Hanssen SA, Lorentzen E, Moe B, Reiertsen TK, Systad GH (2015) SEAPOP. De ti første årene. Nøkkeldokument 2005-2014. Norsk institutt for naturforskning, Norsk Polarinstitutt & Tromsø Museum – Universitetsmuseet. Trondheim, Tromsø. 58 s.

Anker-Nilssen T, Strøm H (2012) A new climate for seabirds? I: Barrett R, Reiertsen TK (red.) Seabirds - sentinels of our seas. Way North, Universitetsmuseet i Tromsø UiT: 73-81

Barrett R (2015) Fuglefjellene under press. Naturen 3: 112-123

BirdLife International (2004) Birds in Europe: population estimates, trends and conservation status. Ambridge, UK. BirdLife Conservation Series No. 12.

BirdLife International (2015) European Red List of Birds. Luxenbourg: Office for official publications of the European Communities. 70 s. 

British Trust for Ornithology (2014) BirdTrends 2014: trends in numbers, breeding success and survival for UK breeding birds 

Dansk Ornitologisk forening (2015) Danmarks Fugle 

European Bird Census Council (2014) Trends of common birds in Europe, 2014 update 

Fauchald P, Anker-Nilssen T, Barrett RT, Bustnes JO, Bårdsen BJ, Christensen-Dalsgaard S, Descamps S, Engen S, Erikstad KE, Hanssen SA, Lorentsen S-H, Moe B, Reiertsen TK, Strøm H, Systad GH (2015) The status and trends of seabirds breeding in Norway and Svalbard. NINA Rapport 1151. 84 s.

Green M, Lindström Å (2014) Övervakning av fåglarnas populasjonsutveckling - Årsrapport 2013. Rapport, Biologiska Institusjonen, Lund Universitet

Hipfner JM, Blight LK, Lowe RW, Wilhelms SI, Robertson GJ, Barrett RT, Anker-Nilssen T, Good TP (2012) Unintended consequences: how the recovery of sea eagle Haliaeetus spp. populations in the northern hemisphere is affecting seabirds. Marine Ornithology 40: 39–52

Husby M, Stueflotten S (2009) Norsk Hekkefugltaksering – bestandsutvikling i HFT-områdene for 57 arter 1995-2008. NOF rapport 6

Joint Nature Conservation Committee (2015) Seabird Population Trends and Causes of Change: 1986-2013 Report 

Kålås JA, Husby M, Nilsen EB, Vang R (2014a) Bestandsvariasjoner for terrestriske fugler i Norge 1996-2013. NOF rapport 4

Kålås JA, Husby M, Nilsen EB, Vang R (2014b) Terrestriske fugler i Norge – bestandsendinger 1996-2013. Vår Fuglefauna 37: 14-20

Kålås JA, Husby M, Vang R (2014c) Ekstensiv overvåking av hekkebestander av fugl. I: Framstad E (red.) Terrestrisk naturovervåking i 2013: Markvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl. Sammenfatning av resultater. NINA Rapport 1036: 116-119

Lack D (1954) The Natural Regulation of Animal Numbers. Clarendon Press, Oxford

Lehikoinen A, Green M, Husby M, Kålås JA, Lindström Å (2014) Common montane birds are declining in northern Europe. Journal of Avian Biology 45: 3-14

Lindström Å, Green M, Husby M, Kålås JA, Lehikoinen A (2015) Large-scale monitoring of waders on their boreal and arctic breeding grounds in northern Europe. Ardea 103(1): 3-15

Nordström M, Högmander J, Nummelin J, Laine J, Laanetu N, Korpimäki E (2003) Effects of feral mink removal on seabirds, waders and passerines on small islands in the Baltic Sea. Biological Conservation 109: 359-368

Ottosson U, Ottvall R, Elmberg J, Green M, Gustafsson R, Haas F, Holmqvist N, Lindström Å, Nilsson L, Svensson M, Svensson S, Tjernberg M (2012) Fåglarna i Sverige – antal och förekomst. Sveriges Ornitologiska Förening, Halmstad

Shimmings P, Øien IJ (2015) Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2. 252 s.

Strøm H (2006) Birds of Svalbard. I: Kovacs KM, Lydersen C (red.) Birds and Mammals of Svalbard. Polarhåndbok No. 13, Norwegian Polar Institute, s. 86-191

Strøm H, Descamps S (2013) Birds of Svalbard 

Sæther B-E, Sutherland WJ, Engen S (2004) Climate influences on avian population dynamics. Advances in Ecological Research 35: 185–209

Valkama J, Vepsäläinen V, Lehikoinen A (2011). The Third Finnish Breeding Bird Atlas. Finnish Museum of Natural History and Ministry of the Environment 

Wetlands International (2015) Waterbird Population Estimates