Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Skog

Boreal regnskog

Ikke eller svært lite uttørkningseksponert mellomboreal barskog i klart til sterkt oseanisk seksjon

Vurderingsenhet av Type 1.3.
Satt sammen av NiN-koder: T4-1, T4-2, T4-17, T4-18 i 6SE_1, 6SE_2, 6SO_3 med 1AR-A-B_3, 1AR-A-B_4, UE-0, UE-a
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Sårbar VU

Utslagsgivende kritier B1+D1:

  • Begrenset utbredelse eller forekomst og forringelse av arealet på grunn av biotiske faktorer

Vurderingsenheten

Kystgranskog/boreal regnskog er kjennetegnet ved et særlig humid bestandsklima som begunstiger et særegent artsmangfold av treboende (epifyttiske) moser og lav. Dominerende treslag er gran. Åpne hogstformer og annen utglisning og fragmentering av skogen har en spesielt negativ virkning på bestandsklimaet og dermed på karakteristiske arter som er avhengige av dette. Grunnlaget for å skille ut enheten er hogstens store effekter på det fuktige bestandsklimaet og følgeeffektene på det karakteristiske artsmangfoldet. Enheten vurderes å være klart mer truet enn skog generelt.


 

Dokumentasjon

Rødliste 2011 anser arealtap siste 50 år etter A kriteriet som < 15 %. Denne vurderingen fastholdes, og vi forventer et betydelig mindre arealtap i vurderingsvinduet 50 år fram i tid som resultat av den status naturtypen har i forvaltningen. 

Åpne hogster er den viktigste trusselen for naturtypen og rødlistevurderingen baserer seg på denne påvirkningsfaktoren. Vi antar at mer enn 50% av arealet for naturtypen har vært igjennom flatehogst i løpet av siste 50 år. Dette baserer vi på hogstklassefordelingen i estimatene gjort av Stokland et al. (2002). Flatehogst vil medføre et temporært arealtap slik naturtypen er definert ved UE- før arealene igjen når hogstklasse IV. Fordi arealtapet her er temporært har vi ikke vurdert A-kriteriet i forhold til denne påvirkningsfaktoren. Flatehogst virker sterkt negativt på kjennetegnende habitatspesifikt biomangfold, særlig epifyttiske lav både på aktuelle avvirkede arealer, men også på omgivelsene ved utlufting og mindre stabilitet i luftfuktighetsforholdene (Prestø og Holien 2002, Holien og Prestø 2008). Åpne hogster har redusert populasjoner av habitatspesifikke arter, og hypotesen er at gjenetablering på tidligere flatehogde arealer er problematisk innen de omløpstider som rår i skogbruket, dels som resultat av fragmentering og økende spredningsdistanser og dels pga avtakende populasjoner innen større landskap. Gjentatte åpne hogster vil over tregenerasjoner kunne føre til tap av  kjennetegnende arter for naturtypen. Boreal regnskog har hatt et betydelig fokus de siste tiårene, og hogstaktivitet i disse skogen er redusert, særlig ved åpne hogstformer. Holien og Prestø (2008) angir at litt mindre enn 10% av registrert areal med kystgranskog ble hogget i perioden 1998-2006. Vi antar at hogster i naturtypen er pågående, og vil fortsette i framtida, men med mindre omfang enn i 1998-2006 og i større grad ved lukkete hogstformer. 

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 61 1,2 73
Utbredelsesareal 23000 1,1 25300
Antall forekomster 100 1,2 120

Basert på MD naturbase for naturtypen kystgranskog. Forekomstareal er et estimat basert på utbredelse av områder i Naturbase og forekomst av diagnostiske arter for naturtypen (se Gaarder m fl. 2013)

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Påvirkning på habitat
Landbruk ↴
Skogbruk/avvirkning
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Landbruk ↴
Skogbruk/avvirkning ↴
Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrehogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående

Åpne hogster påvirker det habitatspesifikke settet av særlig epifyttiske lavarter sterkt negativt og ansees som  den viktigste trusselfaktoren for naturtypen (Prestø og Holien 2001).

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Trøndelag X
Nordland X
Troms
Finnmark
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)< 20 %   LC

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

B1 Utbredelsesareal (kjent utbredelse × mørketall) ≤ 50 0000 km²
a Pågående nedgang i areal eller kvalitet Kvalitet
b Påvirkningsfaktor som vil medføre nedgang i areal eller kvalitet Antatt eller kjent
c Antall lokaliteter/trusler
Tilsvarer VU

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer DD
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
Tilsvarer LC

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 50 % - < 80 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer VU
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer LC
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 20 % - < 30 %
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer LC

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Holien, H. og Prestø, T. 2008. Kvalitetssikret forvaltning og overvåkning av biologisk mangfold i kystgranskog - boreal regnskog - . Høgskolen i Nord-Trøndelag rapport 55: 1-146
  • DellaSala, D.A. (red.) 2011. temperate and boreal Rainforests of the World. Ecology and Conservation Island Press 1-295
  • Stokland, J. N., Holien, H. og Gaarder,G. 2002. Arealtall for boreal regnskog i Norge NIJOS-rapport 2002-2: 1-20
  • Rolstad, J., Gjerde, K., Storaunet, O. og Rolstad, E. 2001. Epiphytic lichens in Norwegian coastal spruce forests: historic logging and present forest structure Ecological Applications 11: 421-436
  • Prestø, T. og Holien, H. 2001. Forvaltning av lav og moser i boreal regnskog NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2001-5: 1-77
  • Gaarder, G., Fjeldstad, H. og Hanssen, U. 2013. Boreal regnskog/kystgranskog på Fosen i Sør-Trøndelag Miljøfaglig Utredning Rapport 2013:32: 1-51

Vurderingen siteres som:

Blom, H. H. (2018). Ikke eller svært lite uttørkningseksponert mellomboreal barskog i klart til sterkt oseanisk seksjon, Skog. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/83