Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Skog
Boreal regnskog
Ikke eller svært lite uttørkningseksponert mellomboreal barskog i klart til sterkt oseanisk seksjon
Vurderingsenhet av Type 1.3.Sårbar VU
Utslagsgivende kritier B1+D1:
- Begrenset utbredelse eller forekomst og forringelse av arealet på grunn av biotiske faktorer
Vurderingsenheten
Kystgranskog/boreal regnskog er kjennetegnet ved et særlig humid bestandsklima som begunstiger et særegent artsmangfold av treboende (epifyttiske) moser og lav. Dominerende treslag er gran. Åpne hogstformer og annen utglisning og fragmentering av skogen har en spesielt negativ virkning på bestandsklimaet og dermed på karakteristiske arter som er avhengige av dette. Grunnlaget for å skille ut enheten er hogstens store effekter på det fuktige bestandsklimaet og følgeeffektene på det karakteristiske artsmangfoldet. Enheten vurderes å være klart mer truet enn skog generelt.
Dokumentasjon
Rødliste 2011 anser arealtap siste 50 år etter A kriteriet som < 15 %. Denne vurderingen fastholdes, og vi forventer et betydelig mindre arealtap i vurderingsvinduet 50 år fram i tid som resultat av den status naturtypen har i forvaltningen.
Åpne hogster er den viktigste trusselen for naturtypen og rødlistevurderingen baserer seg på denne påvirkningsfaktoren. Vi antar at mer enn 50% av arealet for naturtypen har vært igjennom flatehogst i løpet av siste 50 år. Dette baserer vi på hogstklassefordelingen i estimatene gjort av Stokland et al. (2002). Flatehogst vil medføre et temporært arealtap slik naturtypen er definert ved UE- før arealene igjen når hogstklasse IV. Fordi arealtapet her er temporært har vi ikke vurdert A-kriteriet i forhold til denne påvirkningsfaktoren. Flatehogst virker sterkt negativt på kjennetegnende habitatspesifikt biomangfold, særlig epifyttiske lav både på aktuelle avvirkede arealer, men også på omgivelsene ved utlufting og mindre stabilitet i luftfuktighetsforholdene (Prestø og Holien 2002, Holien og Prestø 2008). Åpne hogster har redusert populasjoner av habitatspesifikke arter, og hypotesen er at gjenetablering på tidligere flatehogde arealer er problematisk innen de omløpstider som rår i skogbruket, dels som resultat av fragmentering og økende spredningsdistanser og dels pga avtakende populasjoner innen større landskap. Gjentatte åpne hogster vil over tregenerasjoner kunne føre til tap av kjennetegnende arter for naturtypen. Boreal regnskog har hatt et betydelig fokus de siste tiårene, og hogstaktivitet i disse skogen er redusert, særlig ved åpne hogstformer. Holien og Prestø (2008) angir at litt mindre enn 10% av registrert areal med kystgranskog ble hogget i perioden 1998-2006. Vi antar at hogster i naturtypen er pågående, og vil fortsette i framtida, men med mindre omfang enn i 1998-2006 og i større grad ved lukkete hogstformer.
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
---|---|---|---|
Totalareal | 61 | 1.2 | 73 |
Utbredelsesareal | 23000 | 1.1 | 25300 |
Antall forekomster | 100 | 1.2 | 120 |
Basert på MD naturbase for naturtypen kystgranskog. Forekomstareal er et estimat basert på utbredelse av områder i Naturbase og forekomst av diagnostiske arter for naturtypen (se Gaarder m fl. 2013)
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt | |
---|---|---|---|---|
Påvirkning på habitat | ||||
Landbruk ↴ Skogbruk/avvirkning |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående | |
Landbruk ↴ Skogbruk/avvirkning ↴ Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrehogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.) |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
Åpne hogster påvirker det habitatspesifikke settet av særlig epifyttiske lavarter sterkt negativt og ansees som den viktigste trusselfaktoren for naturtypen (Prestø og Holien 2001).
Regioner
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Trøndelag | X |
Nordland | X |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard med sjøområder | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Polhavet | |
Barentshavet | |
Norskehavet | |
Nordsjøen | |
Skagerrak |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 | Reduksjon siste 50 år | < 20 % LC |
A2a | Reduksjon neste 50 år | < 20 % LC |
A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | < 20 % LC |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 | Utbredelsesareal (kjent utbredelse × mørketall) | ≤ 50 0000 km² |
a | Pågående nedgang i areal eller kvalitet | Kvalitet |
b | Påvirkningsfaktor som vil medføre nedgang i areal eller kvalitet | Antatt eller kjent |
c | Antall lokaliteter/trusler | |
Tilsvarer | VU |
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | < 20 % |
C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | < 20 % |
Tilsvarer | LC | |
C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | |
C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | |
Tilsvarer | DD | |
C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | < 20 % |
C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | < 20 % |
Tilsvarer | LC |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | ≥ 50 % - < 80 % |
D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | ≥ 50 % - < 80 % |
Tilsvarer | VU | |
D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | < 20 % |
D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
Tilsvarer | LC | |
D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 20 % - < 30 % |
D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 30 % - < 50 % |
Tilsvarer | LC |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
- Holien, H. og Prestø, T. 2008. Kvalitetssikret forvaltning og overvåkning av biologisk mangfold i kystgranskog - boreal regnskog - . Høgskolen i Nord-Trøndelag rapport 55: 1-146
- DellaSala, D.A. (red.) 2011. temperate and boreal Rainforests of the World. Ecology and Conservation Island Press 1-295
- Stokland, J. N., Holien, H. og Gaarder,G. 2002. Arealtall for boreal regnskog i Norge NIJOS-rapport 2002-2: 1-20
- Rolstad, J., Gjerde, K., Storaunet, O. og Rolstad, E. 2001. Epiphytic lichens in Norwegian coastal spruce forests: historic logging and present forest structure Ecological Applications 11: 421-436
- Prestø, T. og Holien, H. 2001. Forvaltning av lav og moser i boreal regnskog NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2001-5: 1-77
- Gaarder, G., Fjeldstad, H. og Hanssen, U. 2013. Boreal regnskog/kystgranskog på Fosen i Sør-Trøndelag Miljøfaglig Utredning Rapport 2013:32: 1-51
Vurderingen siteres som:
Blom, H. H. (2018). Ikke eller svært lite uttørkningseksponert mellomboreal barskog i klart til sterkt oseanisk seksjon, Skog. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/83