Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marint gruntvann, Svalbard

Isskurt fjæresone-fastbunn

Isskurt fjæresone-fastbunn

Vurderingsenhet av Type 1.3.
Satt sammen av NiN-koder: M3-19
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Sårbar VU

Utslagsgivende kritier A+C1+C2a:

  • Reduksjon av totalarealet og forringelse av naturtypen på grunn av abiotiske faktorer

Vurderingsenheten

Isskuring forårsakes av drivende polar havis (flerårsis i kystområder i nord og øst), kalving fra breer (breer med fronter mot sjøen) og is som nydannes hvert år (årsis i fjorder, kystområder og mellom flak av flerårsis). Isskurt fastbunn i fjæresonen er preget av rene flater uten organismer, men fastsittende arter kan klare seg i sprekker, fordypninger og i hulrom mellom stein på blokkbunn. Isskurt fastbunn er i tilbakegang som følge av redusert polar havis og mindre årsis i fjordene på Svalbard. Is som kalver fra breer har mindre betydning for fjæresone-samfunn i den store sammenheng, men skrape-spor på bunnen som skyldes iskalver er ikke sjelden å observere nær isbreer. Naturtypen er valgt ut som vurderingsenhet av type 1.3 med påvirkningsfaktor (isskuring) som kan gi høyere rødlistekategori enn hva som gjelder for hovedtypen.

Dokumentasjon

Isskurt fjæresone-fastbunn er vurdert til sårbar (VU) etter A og C-kriteriene. Isskurte områder er i tilbakegang på grunn av redusert utbredelse av polar havis og redusert islegging i fjordene. Polar havis påvirker områdene på Nordaustlandet og øst for Spitsbergen og er her beregnet til å utgjøre omtrent en tredel av isskurte områder. I fjorder og kystområder er dannelse av årsis også i tilbakegang, mens kalving fra breer nok vil fortsette en god tid fremover. Det er derfor her anslått at områder hvor isskuring er i tilbakegang omfatter mye av det totale utbredelsesarealet, trolig mer enn halvparten. Tilbakegangen er vurdert som noe mindre enn tilbakegangen for polar havis (omkring 30 % over 30 år) på grunn av skuringen i fjordene og satt til 30 % av totalarealet over en 50-års periode (nåtid eller framtid).

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 3 1,0 3
Utbredelsesareal 166000 1,0 166000
Antall forekomster 0 1,0 0

Mye av hardbunnsfjæra på Svalbard er påvirket av isskuring, men det foreligger ikke noen eksakte mål på verken utbredelse eller totalt areal. Utgangspunktet her er at isskuring forekommer på store deler av Svalbard, med unntak av vestkysten av Spitsbergen fra Sørkapp til Amsterdamøya og for Bjørnøya og Hopen. Utbredelsen er derfor beregnet ut fra et minimum konvekst polygon som omfatter Spitsbergen unntatt ytre kyst fra Sørkapp og Amsterdamøya samt Kvitøya og Kong Karls Land. Dette arealet er beregnet til 166 000 km². Totalarealet er grovt estimert til ca. 3 km². Dette er beregnet på basis av Moe m.fl. (2000) som oppgir total lengde for hardbunn i fjæra («rocky shores») for Svalbard til 876 km (Tabell 1 i Moe m.fl. 2000), multiplisert med en stipulert gjennomsnittlig bredde av fjæresonen på 4 meter og et anslag om at 90 % av dette er isskurt.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Klimatiske endringer
Temperatur Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående

Naturtypen er i tilbakegang på grunn av klimabetinget temperaturøkning som medfører tilbakegang av flerårsis i Arktis og redusert årlig islegging i fjordene. Is fra kalvende isbreer vil også skure i på fastbunn i fjæresonen, men vil bare omfatte mindre arealer i fjorder og nære kystområder.

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard med sjøområder X
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet X
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år≥ 30 % - < 50 %   VU
A2aReduksjon neste 50 år≥ 30 % - < 50 %   VU
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)   NE

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 30 % - < 50 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 80 %
Tilsvarer VU
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 30 % - < 50 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 80 %
Tilsvarer VU
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser


Vurderingen siteres som:

Oug, E., Gundersen, H., Bekkby, T., Fredriksen, F. og Gulliksen, B. (2018). Isskurt fjæresone-fastbunn, Marint gruntvann, Svalbard. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/79