Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Semi-naturlig
Semi-naturlig eng
Semi-naturlig eng
Vurderingsenhet av Type 1.1.Sårbar VU
Utslagsgivende kritier A+D1+D2a:
- Reduksjon av totalarealet og forringelse av naturtypen på grunn av biotiske faktorer
Dokumentasjon
Semi-naturlig eng omfattar engprega økosystem som er forma gjennom hevd gjennom lang tid, og naturtypen finst overalt i Norge utanom Svalbard frå kysten og opp i fjellet. Semi-naturlig eng kan vere beitemark eller slåttemark. Semi-naturlig eng er ofte ein open naturtype, men den kan òg vere tresett. Hagemark er tresett semi-naturlig eng der feltsjiktet er forma gjennom husdyrbeiting over lang tid. Lauveng er tresett slåttemark der tresjiktet òg ofte har spor etter hausting av fôr for eksempel ved lauving (sjå informasjon om NiN 2.0 på Artsdatabanken si nettside for definisjonar av hagemark og lauveng, og avgrensing mot fastmarksskogsmark T4 med beitepåverking).
Semi-naturlig eng er avhengig av skjøtsel i form av beiting, slått eller ein kombinasjon av beiting og slått for å oppretthalde artssamansetninga og vegetasjonsstrukturen som karakteriserer naturtypen. I dag er sannsynligvis mangel på skjøtsel, eller for svak skjøtsel (for eksempel for svakt beitetrykk), den viktigaste trusselen mot semi-naturlig eng. Semi-naturlig eng kan òg gå tapt som følgje av gjødsling, pløying og oppdyrking, eller anna kultivering (bruk av ugrasmidlar eller innsåing av foredla plantemateriale) som fører til større endringar i artsamansettinga.
I Norge har vi ikkje innsamling av kartdata eller naturovervåking som kan gi oss gode estimat på endring i areal og tilstand for semi-naturlig eng (Johansen et al. 2017). Overvåkingsprogrammet 3Q gir informasjon om arealendringar i jordbrukslandskapet, men semi-naturlig eng slik naturtypen er definert i NiN 2.0 blir ikkje kartlagt i 3Q. I ein studie av arealendringar i jordbrukslandskapet i Mostadmarka i Trøndelag, vart arealet av semi-naturlig eng kartlagt i 2015 og så samanlikna med arealdata frå tolking av flyfoto frå ca. 1960 (Aune et al. 2018). I denne studien vart det estimert at ca 49% av arealet med semi-naturlig eng var gått over til ein annan arealkategori i perioden frå 1960 til 2015.
I arbeidet med Naturindeks for Norge 2015 vart tilstanden i semi-naturlig eng vurdert i Norge vurdert av ei ekspertgruppe (Johansen et al. 2015). Tilstand for semi-naturlig eng vart vurdert på kommunenivå for alle kommunar i Norge, og ekspertvurderingane var blant anna basert på data frå naturtypekartlegging og Naturbase, arbeid med skjøtselsplanar og anna kartleggings- og forskingsaktivitet. Ekspertgruppa kom fram til at tilstanden for semi-naturlig eng vart redusert med ca 38% frå 1950 til 1990, og med ca 35% frå 1990 til 2014. Totalt var reduksjonen i tilstand frå 1950 til 2014 estimert til ca 60% (endringane her er basert på relativ endring i indikatoren "Tilstand gras- og urterik mark", sjå Johansen 2015). Tal basert på ekspertvurderingar bør tolkast med varsemd, men er likevel ein indikasjon på tilstanden for semi-naturlig eng har blitt redusert betydelig i løpet av den siste 50-årsperioden.
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
| Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
|---|---|---|---|
| Totalareal | 0 | 1.0 | 0 |
| Utbredelsesareal | 0 | 1.0 | 0 |
| Antall forekomster | 0 | 1.0 | 0 |
Semi-naturlig eng omfattar sannsynligvis relativt store areal, men naturtypen er ofte spredt på mange små forekomstar omgitt av skog, dyrkamark og fjell (Bratli et al. 2011). Det finnest ikkje presis arealinfomrasjon for semi-naturlig eng i Norge, og vi har ikkje heildekkande klartlegging eller arealprepresentativ overvaking som gir grunnlag for å estimere areal eller endring i areal. Det er derfor vanskelig ut frå det datagrunnlaget vi har i dag å estimere det totale arealet semi-naturlig eng i Norge.
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
| Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt | |
|---|---|---|---|---|
| Påvirkning på habitat | ||||
 |
Landbruk ↴ Jordbruk |
Ukjent | Ukjent | Pågående |
|
Landbruk ↴ Opphørt/redusert drift ↴ Slått |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
|
Landbruk ↴ Opphørt/redusert drift ↴ Beite |
Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
|
Landbruk ↴ Opphørt/redusert drift ↴ Vedhogst |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
|
Landbruk ↴ Opphørt/redusert drift ↴ Styving |
En ubetydelig del av arealet påvirkes | Ubetydelig/ingen nedgang | Pågående |
| Forurensing | ||||
 |
Atmosfærisk | Ukjent | Ukjent | Pågående |
| Fremmede arter | ||||
 |
Fremmede arter | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
| Klimatiske endringer | ||||
 |
Klimatiske endringer | Ukjent | Ukjent | Pågående |
Opphøyr av bruk og skjøtsel er sannsynligvis den viktigaste påverkingsfaktoren for semi-naturlig eng. I tillegg er det ein del areal av semi-naturlig beitemark der beitetrykket for svakt til å oppretthalde hevdtilstanden over tid. Endringar i klima kan truleg bidra til og forsterke gjengroingsprosessen i semi-naturlig eng (Olsen et al. 2016)
Vedhogst og rydding av busker og tre var ofte ein del av skjøtselen i semi-naturlig eng, og kan vere nødvendig for å hindre gjengroing i beitemark. Mindre hogst av ved bidrar derfor til endring i gjengroingstilstand og tap av semi-naturlig eng – kanskje spesielt i stølsområda der ein historisk hadde langt større uttak av ved enn i dag.
Styving er ein del av skjøtselen i lauveng, og i nokre tilfeller også i hagemark. I dag er det berre eit fåtal lokalitetar der styving er ein del av skjøtselen.
Jordbruk kan ha negative effektar på semi-naturlig eng dersom naturtypen blir dyrka opp, gjødsla eller får ein skjøtsel som fører til at naturtypen blir endra. Oppdyrking og gjødsling av semi-naturlig eng har hatt betydning for endring i arealet av naturtypen dei siste 50 åra (Aune et al. i 2018), men har sannsynligvis eit mindre omfang i dag enn tidligare.
Etablering av framande artar i semi-naturlig eng kan vere ein viktig påverkingfaktor i semi-naturlig eng (Daugstad et al. 2018). Studiar frå Sverige og Finland indikerer at økologiske forhold som gir høg artsdiversitet på liten skala i semi-naturlig eng, òg kan gjere det lettare for framande artar å etablere seg (Eriksson et al. 2006, Jauni & Hyvönen 2012, sjå også Zeiter & Stampfli 2012). I Norge er det store geografiske variasjonar i omfanget av framande artar i semi-naturlig eng, og problemet er størst rundt Oslofjorden , i kystfylka lengst sør i Norge og i Møre og Romsdal (Daugstad et al. 2018).
Tilførsel av næringsstoff gjennom luftforureining er ein påverkingsfaktor for semi-naturlig eng (Bruteig & Aarrestad 2004, Stevens et al. 2010, 2011). I dag er det særleg tilførsel av nitrogen frå luftforureining som utgjer eit problem, men i starten av den siste 50-årsperioden var også tilførsel av svovel ein viktig trussel mot vegetasjon og økosystem (Austnes et al. 2018). Tilførsel av næringsstoff gjennom luftforureining er størst langs kysten av Sør- og Vestlandet, og i grove trekk avtar tilførselen av nitrogen og svovel innover i landet og nordover (Aas et al. 2017). Det er estimert at tolegrensa for tilførsel av næringstoff gjennom luftforureining er overskriden for ca 20% av vegetasjonen i Norge (Austnes et al. 2018). Kalkfattig eng, og til ein viss grad intermediær eng, vil vere særleg utsett for påverking gjennom luftforureining (Aarrestad & Stabbetorp 2010)
Regioner
| Region | Forekomst |
|---|---|
| Østfold | X |
| Oslo og Akershus | X |
| Hedmark | X |
| Oppland | X |
| Buskerud | X |
| Vestfold | X |
| Telemark | X |
| Aust-Agder | X |
| Vest-Agder | X |
| Rogaland | X |
| Hordaland | X |
| Sogn og Fjordane | X |
| Møre og Romsdal | X |
| Trøndelag | X |
| Nordland | X |
| Troms | X |
| Finnmark | X |
| Svalbard med sjøområder | |
| Jan Mayen med kystnære øyer | |
| Polhavet | |
| Barentshavet | |
| Norskehavet | |
| Nordsjøen | |
| Skagerrak |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
| A1 | Reduksjon siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % VU |
| A2a | Reduksjon neste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % VU |
| A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | ≥ 30 % - < 50 % VU |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
| C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | |
| C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | |
| Tilsvarer | NE | |
| C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | |
| C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | |
| Tilsvarer | NE | |
| C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| Tilsvarer | NE |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
| D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | ≥ 80 % |
| D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
| Tilsvarer | VU | |
| D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | ≥ 80 % |
| D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
| Tilsvarer | VU | |
| D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| Tilsvarer | NE |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
- Eriksson, O., Wikström, S., Eriksson, Å. & Lindborg, R. 2006. Species-rich Scandinavian grasslands are inherently open to invasion Biological Invasions 18: 355–363
- Austnes, K., Lund, E., Sample, J. E., Aarrestad, P. A., Bakkestuen, V. & Aas, W. 2018. Overskridelser av tålegrenser for forsuring og nitrogen for Norge. Oppdatering med perioden 2012-2016 Rapport M-966|2018. Miljødirektoratet
- Johansen, L., Hovstad, K.A. & Åström, J. 2015. Åpent lavland. -I: Framstad, E. (red.) Naturindeks for Norge 2015. Tilstand og utvikling for biologisk mangfold. Miljødirektoratet Rapport M-441. Miljødirektoratet, Trondheim, s. 92-102.
- Bruteig, I.E. & Aarrestad, P.A. 2004. Utvikling av nye nitrogentålegrensekart for naturtypar - eit forprosjekt NINA Minirapport 50: 1-18
- Daugstad, K., Thorvaldsen, P., Bele, B., Bär, A., Fløistad, I., & Hanslin, H.M. 2018. Fremmede skadelige karplanter i kulturlandskapet og områdebasert prioritering av tiltak – sammenstilling av kunnskap NIBIO RAPPORT Vol 4, nr 92
- Aarrestad, P.A. & Stabbetorp O.E. 2010. Bruk av bioindikatorer til overvåking av effekter av atmosfærisk nitrogen i naturtyper med lav nitrogentålegrense. Pilotprosjekt for Naturindeks for Norge NINA Rapport 567: 47 s
- Aas, W., A. Hjellbrekke, A., Hole, L. & Tørseth, K. 2017. Deposition of major inorganic compounds in Norway, 2007–2011 NILU Report 41/2017. Norwegian Institute for Air Research, Kjeller, Norway.
- Olsen, S. L., Töpper, J. P., Skarpaas, O., Vandvik, V., & Klanderud, K. 2016. From facilitation to competition: Temperature-driven shift in dominant plant interactions affects population dynamics in seminatural grasslands Global Change Biology 22: 1915–1926
- Zeiter, M., & Stampfli, A. 2012. Positive diversity–invasibility relationship in species-rich semi-natural grassland at the neighbourhood scale Annals of Botany 110: 1385-1393
- Stevens, C., Duprè, C., Gaudnik, C., Dorland, E., Dise, N., Gowing, D., Bleeker, A., Alard, D., Bobbink, R., Fowler, D., Vandvik, V., Corcket, E., Mountford, J.O., Aarrestad, P.A., Muller, S. & Diekmann, M. 2011. Changes in species composition of European acid grasslands observed along a gradient of nitrogen deposition Journal of Vegetation Science 22: 207-215
- Jauni, M. & Hyvönen, T. 2012. Positive diversity-invasibility relationship across multiple scales in Finnish agricultural habitats Biological Invasions 14: 1379–1391
- Aune, Sigrun; Bryn, Anders; Hovstad, Knut Anders 2018. Loss of semi-natural grassland in a boreal landscape: impacts of agricultural intensification and abandonment Journal of Land Use Science 13: 375-390
- Bratli, H., Jordal, J.B., Stabbetorp, O.E. & Sverdrup-Thygeson, A. 2011. Naturbeitemark – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-periode II. NINA Rapport 714. 85 s
- Aune, Sigrun; Bryn, Anders; Hovstad, Knut Anders in press. Loss of semi-natural grassland in a boreal landscape: impacts of agricultural intensification and abandonment Journal of Land Use Science in press
- Stevens, C.J., Duprè, C., Dorland, E., Gaudnik, C., Gowing, D.J.G., Bleeker, A., Diekmann, M., Alard, D., Bobbink, R., Fowler, D., Corcket, E., Mountford, J.O., Vandvik, V., Aarrestad, P.A., Muller, S. & Dise, N.B. 2010. Nitrogen deposition threatens species richness of grasslands across Europe Environmental Pollution 158: 2940-2945
Vurderingen siteres som:
Hovstad, K. A., Johansen L., Arnesen, A., Svalheim, E. og Velle, L. G. (2018). Semi-naturlig eng, Semi-naturlig. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/72