Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fjell og berg
Sanddynemark
Sanddynemark
Vurderingsenhet av Type 1.1.Sårbar VU
Utslagsgivende kritier C1+D2a:
- Forringelse av arealet på grunn av abiotiske og biotiske faktorer
Vurderingsenheten
Sanddynemark omfatter åpne områder med ustabilt og sanddominert substrat. De fleste sanddynemarker forekommer nær kysten, men innlandsforekomster finnes også. Sanddynemarka er et helt særpreget, dynamisk økosystem, og funksjonen til økosystemet er betinget av stadig tilførsel av ny sand med sterke vinder.
Sanddynemark er først og fremst knyttet til relativt sterkt eksponerte kyststrekninger, og finnes langs store deler av norskekysten. Sanddyner opptrer flekkvis langs kysten, primært på Lista, Jæren og Karmøy, Nordvestlandet mellom Bremanger i SF og Fræna i MR, samt fra Gildeskål i No og nordover med et nordlig tyngdepunkt i Finnmark. Sanddyner er meget sjeldne på sørlige Østlandet og i Trøndelag og mangler helt på deler av Vestlandet. Sandstrender er hyppigere som type og forekommer langs hele kysten, men er sjeldne eller mangler helt på deler av Vestlandet.
Dokumentasjon
Vurderingsenheten defineres som tapt ved nedbygging, oppdyrking eller når arealet enheten forekommer på er blitt en annen hovedtype.
Vår vurdering er at > 50 % av arealet av sanddynemark på grunn av fysiske inngrep, oppdyrking, leplanting og slitasje fra friluftsliv har fått tilstanden redusert med > 50 % (VU på kriteriet C1) de siste 50 årene. I tillegg er det lagt til grunn en forventet økning i biotisk forringelse (fremmede arter, gjengroing) framover (VU på kriteriet D2a).
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
| Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
|---|---|---|---|
| Totalareal | 50 | 1.2 | 60 |
| Utbredelsesareal | 635000 | 1.0 | 635000 |
| Antall forekomster | 156 | 1.5 | 234 |
Det finnes ingen nyere gode beregninger på areal av kystsanddyner i Norge, men totalarealet er trolig mellom 50 og 200 km2.
Samlet areal av G03 Sanddynemark i Naturbase og T21 Sanddynemark i NiN-kartleggingsbase er på ca. 50 km2 (overlappende areal trukket fra). Arealet av G04 Sandstrand er ikke inkludert i disse arealberegningene, men vil etter definisjonen i NiN 2.1 være omfattet av T21 Sanddynemark og er sannsynligvis dels fanget opp gjennom NiN-kartlegging.
Utbredelsesareal er beregnet som minste konvekst polygon rundt naturtypeforekomster i Norge, og forekomstareal som antallet 10 x 10 km2 ruter med naturtypeforekomster.
Det finnes lite arealstatistikk som gir oversikt over arealtap av sanddynemark den siste 50-årsperioden, og mye av arealtapet antas å ha skjedd for mer enn 50 år siden. Både Jærstrendene landskapsvernområde (opprettet 1977) og Listastrendene landskapsvernområde (opprettet 1987) omfatter store sanddyneforekomster. Evalueringen av vernedekningen av naturtyper vurderer at sanddyner til dels er godt fanget opp av vern – et høyt antall lokaliteter er vernet, og det er ganske god geografisk spredning av vernede lokaliteter, men med enkelte hull.
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
| Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt | |
|---|---|---|---|---|
| Påvirkning på habitat | ||||
 |
Landbruk ↴ Jordbruk ↴ Oppdyrking |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
|
Landbruk ↴ Skogreising/treplantasjer ↴ Skogplanting |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
|
Landbruk ↴ Opphørt/redusert drift ↴ Beite |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
 |
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴ Utbygging/utvinning |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
|
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴ Annen påvirkning på habitat ↴ Motorferdsel |
En ubetydelig del av arealet påvirkes | Ubetydelig/ingen nedgang | Pågående |
| Fremmede arter | ||||
 |
Konkurrenter | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
|
Påvirker habitatet | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
| Klimatiske endringer | ||||
 |
Andre | Hele arealet påvirkes (>90%) | Ukjent | Kun i fremtiden |
| Menneskelig forstyrrelse | ||||
 |
Rekreasjon/turisme | Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
Gjengroing: Mange sanddyner har vært brukt til ekstensivt beite, Endret arealbruk, med færre husdyr på utmarksbeite, er en viktig årsak til gjengroing av sanddyneområdene. Mange leplantinger bidrar også til frøspredning av ulike treslag, og fremmede arter som rynkerose og gyvel bidrar til å øke gjengroingen.
Fremmede arter: Etablering av fremmede arter som rynkerose, gyvel og lupiner er vanlig i mange sanddynemarker. Artene kan danne tette bestander og fortrenger stedegne arter. Flere av artene er også nitrogenfikserende og bidrar dermed til å endre miljøforholdene lokalt.
Landbruk: Mange sanddyner ligger i nær tilknytning til jordbruksareal, og mye tidligere sanddynemark er nå oppdyrket. Gjødsling av strandbeiter og næringstilsig fra nærliggende kulturmark påvirker vegetasjonens sammensetning og fører til oppslag av nitrofile arter og tilbakegang for mange av de habitatspesifikke artene.
Leplantinger og plantefelt: Etablering av leplantinger og plantefelt har bidratt til arealtap av sanddynemark. Leplantinger bryter den naturlige dynamikken i sanddyner og fører til endrede fysiske forhold og endringer i artssammensetning. Nålestrø fra bartrær i feltene hindrer etablering av arter som er avhengige av åpne sandfelt. I tillegg fungerer feltene som spredningskilder for ulike treslag, som igjen bidrar til gjengroing av sanddynene.
Klimaendringer: En antatt relativ havnivåstigning på 40-70 cm langs norskekysten fram mot år 2100 kan påvirke massetransporten i havet og dermed endre dynamikken på sandstrender og kystnære sanddyner.
Rekreasjon/turisme: Sanddyner er attraktive friluftsområder, og slitasje i vegetasjonsdekket og fragmentering av biotoper som følge av mye ferdselsaktivitet er en utfordring i mange sanddyneområder. Vegetasjonen er tråkksvak, og mye tråkkslitasje kan føre til sandflukt og endret artssammensetning.
Nedbygging: ulike typer utbygging som brygger, moloer, veier, industrianlegg, deponier, parkeringsplasser, campingplasser, servicebygg og andre installasjoner.
Regioner
| Region | Forekomst |
|---|---|
| Østfold | X |
| Oslo og Akershus | |
| Hedmark | |
| Oppland | |
| Buskerud | X |
| Vestfold | X |
| Telemark | X |
| Aust-Agder | X |
| Vest-Agder | X |
| Rogaland | X |
| Hordaland | X |
| Sogn og Fjordane | X |
| Møre og Romsdal | X |
| Trøndelag | X |
| Nordland | X |
| Troms | X |
| Finnmark | X |
| Svalbard med sjøområder | |
| Jan Mayen med kystnære øyer | |
| Polhavet | |
| Barentshavet | |
| Norskehavet | |
| Nordsjøen | |
| Skagerrak |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
| A1 | Reduksjon siste 50 år | ≥ 20 % - < 30 % NT |
| A2a | Reduksjon neste 50 år | < 20 % LC |
| A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | NE |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
| C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | ≥ 50 % - < 80 % |
| C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | ≥ 50 % - < 80 % |
| Tilsvarer | VU | |
| C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
| C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | ≥ 50 % - < 80 % |
| Tilsvarer | NT | |
| C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| Tilsvarer | NE |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
| D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
| D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | ≥ 50 % - < 80 % |
| Tilsvarer | NT | |
| D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | ≥ 50 % - < 80 % |
| D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | ≥ 50 % - < 80 % |
| Tilsvarer | VU | |
| D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| Tilsvarer | NE |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
- Lundberg, A. 2010. Naturtypar, biologisk mangfald og bevaringsmål i Jærstrendene landskapsvernområde Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelinga. Miljørapport 2010:4 212
- Blindheim, T., Thingstad, P. G. & Gaarder, G. (red.) 2011. Naturfaglig evaluering av norske verneområder. Dekning av naturtyper og arter NINA Rapport 539 340
- Gunnarsli, K. S., Kaddan, E. & Klevan, P. 2017. Forvaltningsplan for Listastrendene landskapsvernområde med tilhørende plante- og fuglefredningsområder Fylkesmannen i Vest-Agder. Rapport nr. x/2017
- Auestad, H. 2013. Sanddyner som indikator på miljøendring. Naturtypekartlegging og analyse av økologisk tilstand. Skarasanden - Jærstrendene landskapsvernområde Masteroppgave i miljø- og landskapsgeografi. Institutt for geografi, Universitetet i Bergen 103
- Frøland, T. 2010. Sanddyner i Sogn og Fjordane. Økologi og forvaltning Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Rapport nr. 2-2010 39
- Elven, R. & Johansen, V. 1983. Havstrand i Finnmark. Flora, vegetasjon og botaniske verneverdier Miljøverndepartementet Rapp. T-451 357
- Fjelland, M., Elven, R. & Johansen, V. 1983. Havstrand i Troms. Botaniske verneverdier Miljøverndepartementet Rapp. T551 291
- Ødegaard, F., Brandrud, T.E., Hansen, L.O., Hanssen, O., Öberg, S. & Sverdrup-Thygeson, A. 2011. Sandområder - et hotspothabitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II NINA Rapport 712. Norsk institutt for naturforskning.
Vurderingen siteres som:
Evju, M., Høitomt, T., Ihlen, P. G., Aarrestad, P. A. og Grytnes, J.-A. (2018). Sanddynemark, Fjell og berg. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/58