Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fjell og berg

Åpen flomfastmark

Vurderingsenhet av Type 1.1.

NiN-kode: T18

Nær truet NT

Utslagsgivende kritier A+C2a+C2b:

Reduksjon av totalarealet og forringelse av naturtypen på grunn av abiotiske faktorer

Vurderingsenheten

Åpen flomfastmark omfatter åpne fastmarksarealer i flomsonen, først og fremst langs større elver, men også på innsjø-landstrand. Naturtypen finnes på sorterte sedimenter med dominerende kornstørrelse fra stein til leire. Fortyrrelseseffekten av vannføring er så sterk at vedvekster ikke klarer å etablere seg og/eller opprettholde stabile bestander over tid.

Dokumentasjon

Naturtypen er helt avhengig av aktiv vannføring fra elver som varierer i intensitet gjennom året. Fastmarken er stadig utsatt for erosjon og påleiring av mineralmateriale og blir jevnlig blir satt under vann. Arealtapene av åpen flomfastmark skjedde først og fremst ved større vannkraftutbygginger på andre halvdel av 1900-tallet med sterk regulering av av vannføring i elvene og til dels tørrlegging av elvebunnt, samt større uttak av elvegrus og -sand.

I siste 50 årsperiode er høyst sannsynlig >20 % av opprinnelige arealer gått tapt eller blitt sterkt forringet, noe som gir rødlistekategori NT for dette tidsvinduet etter C1-kriteret. I dag er vannkraftutbyggingen sterkt redusert og det forventes å bli mindre vasskraftutbygginger de neste 50 år, selv om politiske signaler åpner for videre utbygginger også i vernede vassdrag. Det er således lite trolig med større arealtap ved vassdragsutbygging de neste 50 år. Dagens forringelse er mest knyttet til nedgang i beiteaktivitet med gjengroing av elve- og innsjøkanter som resultat og arealtap ved utbygging av flomsikringsanlegg langs vassdragene i forbindelse økt fare for flom. Nedgang i beiteaktivitet og behov for flomsikringsanlegg vil høyst sannsynlig øke de neste 50 år og bidra til økt arealtap. Dette vil til sammen høyst sannsynlig føre til arealtap og sterkt forringelse på i størrelsesorden >20% av arealet med åpen flomfastmark neste 50 år. Rødlistekategorien blir således NT også for denne vurderingsperioden. Rødlistekategorien for åpen flomfastmark blir da NT ved C1-kriteriet og C2a-kriteriet.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

	Kjent areal km²	Mørketall	Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal	20	3.0	60
Utbredelsesareal	608921	1.0	608921
Antall forekomster	155	3.0	465

Naturtypen finnes først og fremst som elveører langs større elver, særlig i nedre deler av vassdragene, samt sandurer i brelandskap. Mest utbredt langs de store elvene på Østlandet, i Trøndelag og Nordland til Finnmark, samt indre fjordstøk på Vestlandet. I Naturbasen er naturtypen registrert som Stor elveør (351 lokaliteter) og mudderbanker (166 lokaliteter).

Arealet er beregnet i forhold til lokaliteter kartlagt i NiN (hovedbase, landingsbase 5K og FPNT). Bergegnet totalareal av disse registreringene er 19,7 km², utbredelsesareal 608921 km² (inkludert Sverige og Finland i polygonet) og forekomstareal 155 stk.10x10 km ruter. Mørketallene er imidlertid store. Bla. er det i NiN basen ikke registrert forekomster i Øst-Agder, Hordaland og Vestfold.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

	Faktor	Omfang	Alvorlighetsgrad	Tidspunkt
Påvirkning på habitat
	Landbruk ↴ Jordbruk ↴ Oppdyrking	En ubetydelig del av arealet påvirkes	Ubetydelig/ingen nedgang	Opphørt (kan inntreffe igjen)
	Landbruk ↴ Opphørt/redusert drift ↴ Beite	Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)	Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)	Pågående
	Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴ Utbygging/utvinning ↴ Masseuttak (leire, sand og grustak)	Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)	Ubetydelig/ingen nedgang	Pågående
	Habitatpåvirkning i limnisk miljø ↴ Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag	Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)	Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)	Opphørt (kan inntreffe igjen)
	Habitatpåvirkning i limnisk miljø ↴ Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)	Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)	Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)	Pågående
Fremmede arter
	Konkurrenter	En ubetydelig del av arealet påvirkes	Ukjent	Pågående
Klimatiske endringer
	Flom	Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)	Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)	Pågående

Viktigste påvirkningsfaktorer gjennom de siste hundre år er vassdragsreguleringer der flomtoppene dempes, nedbygging av elveører i forbindelse med veg- og industriutbygginger og omfattende elvegrusuttak. Elveforbygninger vil også endre den naturlige dynamikken på åpen flomfastmark. Vassdragsreguleringene har avtatt noe de siste femti år. Forbygninger i forbindelse med vegbygning og nydyrkning av jordbruksland har vært en viktig faktor for tap av flommark langs store elver i innlandet. Ved flomsikringsarbeid med tanke på økt flommfare med mer nedbør og ekstremvær klimaendringer antas det at flere flommarker vil få regulert vannstand. Naturtypen er en dynamisk naturtype som er avhengig av et vekslende vannregime og kan således få økt sine arealer ved økt nedbør og mer flomaktivitet. Med ekstremvær kan imidlertid flommene bli så sterke at all etablert vegetasjon og fastmark som består av stein, grus og sand kan bli skylt bort og bli avsatt lenger ned i vassdragene.

Mange flommarker på finere substrater er blitt holdt åpne ved beiting. Ved avtakende husdyrbeite har diss flommarkene grodd igjen de siste femti år, en prosess som trolig fortsatt vil pågå. Fremmedarter kan lett etablere seg på åpne grus/sandsubstrater. På en del elveører, spesielt i Midt-Norge, er det sterk observert spredning av hagelupin, en art som kan danne tette bestand og utkonkurrere stedegne arter som for eksempel klåved.

Regioner

Region	Forekomst
Østfold	X
Oslo og Akershus	X
Hedmark	X
Oppland	X
Buskerud	X
Vestfold	X
Telemark	X
Aust-Agder	X
Vest-Agder	X
Rogaland	X
Hordaland	X
Sogn og Fjordane	X
Møre og Romsdal	X
Trøndelag	X
Nordland	X
Troms	X
Finnmark	X
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1	Reduksjon siste 50 år	≥ 20 % - < 30 % NT
A2a	Reduksjon neste 50 år	≥ 20 % - < 30 % NT
A2b	Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)	≥ 20 % - < 30 % NT

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1	Andel av totalareal forringet siste 50 år	≥ 20 % - < 30 %
C1	Grad av abiotisk forringelse siste 50 år	≥ 50 % - < 80 %
	Tilsvarer	LC
C2a	Andel av totalareal forringet kommende 50 år	≥ 20 % - < 30 %
C2a	Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år	≥ 80 %
	Tilsvarer	NT
C2b	Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)	≥ 20 % - < 30 %
C2b	Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)	≥ 80 %
	Tilsvarer	NT

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1	Andel av totalareal forringet siste 50 år
D1	Grad av biotisk forringelse siste 50 år
	Tilsvarer	NE
D2a	Andel av totalareal forringet kommende 50 år
D2a	Grad av biotisk forringelse kommende 50 år
	Tilsvarer	NE
D2b	Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b	Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
	Tilsvarer	NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

Referanser

Andersen, J. & Hanssen, O. 1994. Invertebrat-faunaen på elvebredder - et oversett element. 1. Biller (Coleoptera) ved Gaula i Sør-Trøndelag. NINA Oppdragsmelding 326: 1-23
Fremstad, E. & Bevanger, K. 1987. Flommarksvegetasjon i Trøndelag. Vurdering av verneverdier. Økoforsk Rapp. 1988-6: 1-140
Fremstad, E. 1998.
Johansen, S. 2006.
Thylen, A. 2014. Åpen flommark. I: Miljødirektoratets veileder for kartlegging, verdisetting og for-valtning av naturtyper på land og i ferskvann. Utkast til faktaark. Upublisert.
Saltveit, S.J. (red.) 2006. Økologiske forhold i vassdrag – konsekvenser av vannføringsendringer. En sammenstilling av dagens kunnskap. Rapport NVE.
Fremstad, E. 1986.
Odland, A., Røsberg, I., Aarrestad, P. A. and Blom, H. H. 1991.
Odland, A., Aarrestad, P. A. and Kvamme, M. 1989.
Larsen, B.H. 2011. Skjøtselsplan for Måsøra-Hofstadøra naturreservat i Stjørdal. Miljøfaglig utredning rapport 2011-55.
Fremstad, E. 1985.
Klokk, T. 1981.
Klokk, T. 1980.
Fremstad, E. 1981. Flommarksvegetasjon ved Orkla, Sør-Trøndelag. Gunneria 38: 1-90
Fremstad, E. 1998. Flommark langs Glåma i Hedmark. En botanisk inventering. Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavd. Rapp. 7/98: 1-99
Blom, H. H., Kvamme, M., Odland, A., Røsberg, I., Skjolddal, L. H., Aarrestad, P. A. and Aas, O. 1982.
Fremstad, E. 1985.

Vurderingen siteres som:

Aarrestad, P. A., Evju, M., Høitomt, T., Ihlen, P. og Grytnes, J.-A. (2018). Åpen flomfastmark, Fjell og berg. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/55