Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fjell og berg
Rabbe
Rabbe
Vurderingsenhet av Type 1.1.Nær truet NT
Utslagsgivende kritier A+C2a+C2b:
- Reduksjon av totalarealet og forringelse av naturtypen på grunn av abiotiske faktorer
Vurderingsenheten
Rabbe omfatter mark i fjellet som bærer klart preg av vindpåvirkning, forårsaket først og fremst av mangelen på stabilt snødekke om vinteren og finnes på konvekse terrengformer – fjelltopper, koller, rygger og svakt konvekse, bratte skråninger der vinden får godt tak.
Dokumentasjon
Hvis vi legger til grunn en hevning av gjennomsnitts årstemperatur de neste 50 år på 2.257 grader i forhold til dagens normaltemperatur (RCP4.5-scenariet: https://klimaservicesenter.no/faces/desktop/scenarios.xhtml#scenarioTag) og ikke tar hensyn til treghet i skoggrensehevning, vil skog kunne vokse opp til 375 m høyere enn eksisterende skoggrense med en lapse rate på 0.6 grader per 100 m (Wieser & Tausz 2007). Asplan Viak har i dette rødlistearbeidet utført en GiS-analyse for å se hvor stort areal av fjellnaturtyper som blir borte når skoggrensa heves med intervaller på 50 meter opp til 300 m og for 375m. Bakkestuens nedre grense for lavalpine sone (Bakkestuen m fl. 2008) er brukt som definisjon på dagens tregrense. Dette datasettet leveres i 1000 x 1000m ruter. Analysen baserer seg på DTM 50 datasettet levert av Statens kartverk. Dette er et høyderaster med 50 x 50 m celler, med en stedfestingsnøyaktighet på +- 4-6 m. Datasettet er nedlastet fra Statens kartverk i april 2018, men ble produsert i 2007. Vegetasjonstypene er hentet fra NORUTs satelittbaserte kart av vegetasjonstyper for Norge (Johansen 2009) som baserer seg på Landsat-data i et 30x30 m rutenett.
Beregningene viser at ved en skoggrensehevning på 375 m vil 83% av dagens fjellareal ha en temperatur høy nok for at skog kan dannes. Det er imidlertid en stor treghet i økosystemet for endringer fra en naturtype til en annen som skog. Det fines en del studier som viser hvordan tregrenser har endret seg de siste tiårene. Mathisen mfl. (2014) observerte at skoggrensen gikk opp med 25 m på 50 år på Kolahalvøya uten at temperaturen har endret seg nevneverdig i samme periode. Kullman & Öberg (2007) undersøkte tregrensen i flere fjellområder i Sverige og fant at tregrensen økte med ca 75 m i en 30-årsperiode samtidig som temperaturen har økt med 1 grad. Generelt viser studiene som er gjort på endringer i skoggrensene en stor variasjon med to felles komponenter: skoggrensene går opp med varmere klima, men samtidig går skoggrensen ikke opp så mye som det varmere klimaet skulle tilsi. På den annen side viser en ny studie fra fjellområder i Europa at vegetasjonen endrer seg stadig raskere (Steinbauer mfl. 2018). Årsaken til svak regenerering av skog i fjell og på tundra er en gjensidig påvirkning mellom biotiske og abiotiske faktorer, f.eks. konkurranse fra stedegen markvegetasjon som hindrer overlevelse av frøplanter, og beite og vind og et stadig skiftende is og snødekke som begrenser videre vekst (Payette mfl. 2001, Cairns & Moen 2004, Holtmeier & Broll 2005, Speed mfl. 2010, Aune mfl. 2011, Meineri mfl. 2012, Hofgaard mfl. 2013, Klanderud mfl. 2015, Olsen mfl. 2016, Vandvik mfl. 2016).
Hvor høyt skoggrensa vil heve seg de neste 50 år, hvis gjennomsnittstemperaturen øker med 2.257 grader, er derfor høyst usikkert. En hevning av skoggrensa på 50m, 100m, 150m, 200m, 250m og 300m vil redusere rabber med henholdsvis 33%, 55%, 71%, 82%, 89% og 94%, hvis man antar at ingen rabber dannes eller tapes ovenfor den nye skoggrensa. De høye verdiene skyldes at rabber har sin største utbredelse i lavalpin sone. Høyere til fjells kan imidlertid rabbene øke sin utbredelse ved at snødekket blir mindre i kuperte områder. Om man regner med at denne naturtypen vil bevare sin andel av det det område som gjenstår over skoggrensen så vil reduksjonen være på henholdsvis 33 og 46% ved 50 og 100m hevning av skoggrensen.
Om vi tar utgangspunkt i en moderat økning på 50 m i løpet av de neste 50 årene, noe som vil gi ca. 33% reduksjon av arealet for denne naturtypen og i tillegg tar høyde for en forringelse av rabbene på grunn av nitrogennedfall, ligger vi i utgangspunktet an til en reduksjon av arealet for rabber på i overkant av 30%. Det er imidlertid store usikkerheter knyttet både til kartgrunnlaget for den nåværende utbredelsen av de ulike vegetasjonstyper i NORUTs vegetasjonskart (Erikstad mfl. 2009), og tregheten i økosystemet når vegetasjonen responderer på endringer i klima. I tillegg er det en mulighet for at nye rabber kan dannes høyere enn dagens utbredelse ved et varmere klima. Vi vil derfor anta at i underkant av 30 % av arealet med rabber vil få >80 % redusert tilstand de neste 50 år. Typen havner således i rødlistekategori NT etter C2a-kriteriet.
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
| Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
|---|---|---|---|
| Totalareal | 10000 | 1.2 | 12000 |
| Utbredelsesareal | 102400 | 1.0 | 102400 |
| Antall forekomster | 0 | 1.0 | 0 |
Beregninger utført av Asplan Viak i dette prosjektet baserer seg på arealbergeninger fra NORUTs satelittbaserte vegetasjonskart (Johansen 2009) og høydemodell for alpin sone (Bakkestuen mfl. 2008). Arealene av NORUTs vegetasjonstyper 14. Lyngrik rabb utgjør 9435 km2, men deler av NORUTs vegetasjonstype lavhei vil nok også inngå i NiN T13 rabbe. Arealet til T13 rabbe settes således til ca. 10.000 km2 i alpin sone. Usikkerheten ligger i eventuelle feil bestemmelser i NORUTs vegetasjonskart. Bakkestuen mfl. (2008) angir den alpine sone til å være 102.400 km2. Dette benyttes som totalt utbredelsesareal.
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
| Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt | |
|---|---|---|---|---|
| Forurensing | ||||
 |
Terrestrisk | En ubetydelig del av arealet påvirkes | Ubetydelig/ingen nedgang | Pågående |
|
Terrestrisk ↴ Næringssalter og organiske næringsstoffer |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
| Høsting | ||||
 |
Sanking/høsting | En ubetydelig del av arealet påvirkes | Ubetydelig/ingen nedgang | Ukjent |
| Klimatiske endringer | ||||
 |
Temperatur | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
|
Vekstsessong | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
|
Dager med snødekke | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
|
Snømengde | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
Klima
En rekke forsøk og overvåkningsprosjekterer på rabb og lavdominerte heier har vist at økte sommertemperaturer fører til at karplanter og moser øker i mengde på bekostning av bakkeboende lav (f.eks. Cornelissen mfl. 2001, van Wijk mfl. 2004, Walker mfl. 2006, Elmendorf mfl. 2012). Arter som er mest utsatt på rabber og lavheier er bla. reinlav (Cladonia ssp.), saltlav (Stereocaulon ssp.), islandslav (Cetraria islandica) og assosierte artsgrupper. Intakte lavmatter motstår i stor grad etablering av karplanter, mens fragmenterte lavmatter har mindre evne til å holde karplanter og moser borte (Kytöviita & Stark 2009, Favero-Longo & Piervittori 2010, Thiet mfl. 2014).
Endret klima kombinert med overbeite fra tamrein er negativt for lavvegetasjon og kan føre til irreversible vegetasjonsendringer mot lavfattige heier dominert av gras, graminider, urter og moser. Her kan også jordsmonnet regulerende og bindende evne avta ved overbeite, med økt erosjon av jordsmonnet som resultat. Dette gjelder særlig for Finnmarksvidda der vintertemperaturene og sommertemperaturen forventes å øke mest, og tettheten av tamrein er betydelig (Hanssen-Bauer mfl. 2015, Forsgren mfl. 2016). Økte nedbørsmengder i dagens kontinentale fjellområder i Norge vil også gi bedre vekstvilkår for karplanter og moser (se Keuper mfl. 2012), noe som igjen vil kunne bidra ytterligere til reduksjon av lavdekket.
Nitrogen
Nitrogen (N) er det begrensende næringsstoff for plantevekst i mange naturlige og semi-naturlige terrestriske økosystemer (Tamm 1991), særlig gjelder dette under oligotrofe og mesotrofe forhold. Høy N-avsetning resulterer i økt tilgjengelighet av uorganisk N i øvre jordlag, noe som kan føre til eutrofiering og forsuring av økosystemet (Bobbink & Hettelingh 2011). Mose- og lavdominerte rabber i norske fjell har vist seg å være mer sensitive til N enn lyng-/kratt dominerte heier, der særlig lav viste negativ respons på N (Paal mfl. 1996; Möls mfl. 2001, Fremstad mfl. 2005). Heigråmose (Racomitrium lanuginosum), som finnes på tørre fjellheier, er generelt sensitiv til N-avsetninger (Baddeley mfl. 1994), og forsøk med N-gjødsling av gråmosedominerte fjellheier i Skottland har ført til økt grasvekst og tilbakegang av heigråmose (Pearce & Van der Wal 2002, Pearce mfl. 2003).
Rabbevegetasjon dominert av moser og lav, samt lavheier antas å være de mest sensitive vegetasjonstypene til lufttransportert N i fjellet, da vegetasjonstypene har lang vekstsesong og blir således relativt lenge eksponert for N-nedfall. I tillegg er jordsmonnet svært næringsbegrenset, samtidig som kryptogamer generelt blir mer negativt påvirket av N enn gras og urter. Tålegrensene for rabbevegetasjon er satt til 5-15 kg N/ha per år, mens tålegrensen for lavheier er satt til 5-10 kg N/ha per år. Indikasjon på overskridelse er økt nedgang av lav, moser og lyngvekster.
Avsetningene i Norge har vært relativt konstante med en svak tilbakegang de siste årene (Aas mfl. 2017), men det er forventet en økning på 10-30 % N-nedfall over Norge de neste 100 år, særlig langs kysten pga. av økte nedbørsmengder (Hole & Enghardt 2008). Tålegrensene er i dag overskredet for fjellområder i søre deler av Sør-Norge (Austnes m fl.2018). Rabber i disse områdene kan være utsatt for vegetasjonsendring.
Regioner
| Region | Forekomst |
|---|---|
| Østfold | |
| Oslo og Akershus | |
| Hedmark | X |
| Oppland | X |
| Buskerud | X |
| Vestfold | |
| Telemark | X |
| Aust-Agder | X |
| Vest-Agder | X |
| Rogaland | X |
| Hordaland | X |
| Sogn og Fjordane | X |
| Møre og Romsdal | X |
| Trøndelag | X |
| Nordland | X |
| Troms | X |
| Finnmark | X |
| Svalbard med sjøområder | |
| Jan Mayen med kystnære øyer | |
| Polhavet | |
| Barentshavet | |
| Norskehavet | |
| Nordsjøen | |
| Skagerrak |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
| A1 | Reduksjon siste 50 år | < 20 % LC |
| A2a | Reduksjon neste 50 år | ≥ 20 % - < 30 % NT |
| A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | ≥ 20 % - < 30 % NT |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
| C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | < 20 % |
| C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | < 20 % |
| Tilsvarer | LC | |
| C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | ≥ 20 % - < 30 % |
| C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | ≥ 80 % |
| Tilsvarer | NT | |
| C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 20 % - < 30 % |
| C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 80 % |
| Tilsvarer | NT |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
| D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | |
| D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | |
| Tilsvarer | NE | |
| D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | |
| D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | |
| Tilsvarer | NE | |
| D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| Tilsvarer | NE |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
- Mathisen, I.E., Mikheeva, A., Tutubalina, O.V., Aune, S. & Hofgaard, A. 2014. Fifty years of tree line change in the Khibiny Mountains,Russia: advantages of combined remote sensing and dendroe-cological approaches. Applied Vegetation Science 17: 6-16
- Elmendorf, S.C., Henry, G.H.R., Hollister, R.D., mfl. 2012. Global assessment of experimental cli-mate warming on tundra vegetation: heterogeneity over space and time. Ecology Letters 15: 164-175
- Forsgren, E., Aarrestad P.A, Gundersen, H., Christie, H., Friberg, N., Jonsson, B., Kaste, Ø., Lindholm, M., Nilsen, E.B., Systad, G., Veiberg, V., Ødegaard, F. 2015. Klimaendringenes påvirkning på naturmangfoldet i Norge. NINA Rapport 1210: 133
- Meineri, E., Skarpaas, O. & Vandvik, V. 2012. Modeling alpine plant distributions at the landscape scale: Do biotic interactions matter? Ecological Modelling 231: 1-10
- lsen, S.L., Töpper, J.P., Skarpaas, O., Vandvik, V. & Klanderud, K. 2016. From facilitation to competition: temperature-driven shift in dominant plant interactions affects population dynamics in seminatural grasslands. Global Change Biology 22: 1915-1926
- Austnes, K., Lund, E., Sample, J. E., Aarrestad, P. A., Bakkestuen, V. & Aas, W. 2018. Overskridelser av tålegrenser for forsuring og nitrogen for Norge. Oppdatering med perioden 2012-2016 Rapport M-966|2018. Miljødirektoratet
- Payette, S., Fortin, M.J. & Gamache, I. 2001. The subarctic forest–tundra: the structure of a biome in a changing climate. BioScience 51: 709-718
- Tamm, C.O. 1991. Nitrogen in terrestrial ecosystems. Ecological Studies 81
- Wieser, G. & Tausz, M. 2007. Trees at Their Upper Limit.
- Thiet, R., Doshas, A. & Smith, S. 2014. Effects of biocrusts and lichen-moss mats on plant productivity in a US sand dune ecosystem. - Plant and Soil 377: 235-244
- Fremstad, E., Paal. J. and Möls, T. 2005.
- Cornelissen, J.H.C., Callaghan, T.V., Alatalo, J.M., Michelsen, A., Graglia, E., Hartley, A.E. mfl. 2001. Global change and Arctic ecosystems: is lichen decline a function of increases in vascular plant biomass? Journal of Ecology 89: 984-994
- Pearce, I.S.K., Woodin, S.J. & van der Wal, R. 2003. Physiological and growth responses of themontane bryophyte Racomitrium lanuginosum to atmospheric nitrogen deposition. New Phytologist 160: 145-155
- Hanssen-Bauer, I., Førland, E.J., Haddeland, I., Hisdal, H., Mayer, S., Nesje, A., Nilsen, J.E.Ø., Sandven, S., Sandø, A.B., Sorteberg, A. & Ådlandsvik, B. red. 2015. Klima i Norge 2100. Kunnskapsgrunlag for klimatilpasning oppdatert i 2015. Norsk klimaservicesenter. Rapport 2/2015.
- Hole, L. & Engardt, M. 2008. Climate change impact on atmospheric nitrogen deposition in northwestern Europe: A model study. Ambio 37: 9-17
- Johansen, B., H. Tømmervik & s.R. Karlsen. 2009. Vegetasjons-kart over Svalbard. Dokumentasjon av metoder og vegetasjonsbeskrivelser. NINA Rapport 456: 1-57; kartblad
- Bakkestuen, V., Erikstad, L. & Halvorsen, R. 2009. Klimaendringer og Norges vegetasjon. Hvordan påvirkes vegetasjonsmodeller av ulike klimascenarier? NINA Rapport 524. Norsk institutt for naturforskning.
- Kullman, L. & Öberg, L. 2009. Post-Little Ice Age tree line rise and climate warming in the Swedish Scandes: a landscape ecological perspective. Journal of Ecology 97: 415-429
- Bobbink, B. & Hettelingh, J.P. 2011. Review and revision of empirical critical loads and dose-response relationships. National Institute for public Health and the Environment (RIVM), www.rivm.nl.cce.
- Bakkestuen, V., Erikstad, L. & Halvorsen, R. 2008. Step-less models for regional biogeocli-matic variation in Norway. Journal of Biogeography 35: 1906-1922
- Cairns, D.M. & Moen, J. 2004. Herbivory influences tree lines Journal of Ecology 92: 1019-1024
- Möls, T., Paal, J. and Fremstad, E. 2001.
- Aas, W., Hjellbrekke, A.-G., Fagerli, H. & Benedictow, A. 2017. Deposition of major inorganic compounds in Norway 2012-2016. NILU rapport 41
- Baddeley, J.A., Thompson, D.B.A. & Lee, J.A. 1994. Regional and historical variation in the nitrogen content of Racomitrium lanuginosum in Britain in relation to atmospheric nitrogen deposition. Environmental Pollution 84: 189-196
- Keuper, F., Parmentier, F.-J., Blok, D., van Bodegom, P.M., Dorrepaal, E., van Hal, J.R., van Logtestijn, R.S.P. & Aerts, R. 2012. Tundra in the rain: Differential vegetation responses to three years of experimentally doubled summer precipitation in Siberian shrub and Swedish bog tundra. Ambio 41 (suppl. 3): 269-280.
- Steinbauer, MJ, Grytnes, JA, Jurasinski4, G, Kulonen, A, Lenoir, J, Pauli, H, Rixen, C, Winkler, M, Bardy-Durchhalter, M, …, Wipf, S. 2018. Accelerated increase in plant species richness on mountain summits is linked to warming. Nature 556: 231-234
- Paal, J., Fremstad, E. and Möls, T. 1997.
- Klanderud, K., Vandvik, V. & Goldberg, D. 2015. The Importance of Biotic vs. Abiotic Drivers of Local Plant Community Composition Along Regional Bioclimatic Gradients. PloS ONE 10(6): e0130205. doi:10.1371/journal.pone.0130205
- Speed, J. D., Austrheim, G., Hester, A. J., & Mysterud, A. 2010. Experimental evidence for herbivore limitation of the treeline Ecology 91: 3414-3420
- Favero-Longo, S.E. & Piervittori, R. 2009. Lichen-plant interactions. Journal of Plant Interactions 5: 163-177
- Walker, M.D., Wahren, C.H., Hollister, R.D., Henry, G.H.R., Ahlquist, L.E., Alatalo, J.M. mfl. 2006. Plant community responses to experimental warming across the tundra biome. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America 103: 1342-1346.
- Pearce, I.S.K. & van der Wal, R. 2002. Effects of nitrogen deposition on growth and survival of montane Racomitrium lanuginosum heath. Biological Conservation 104: 83-89
- Aune, S., Hofgaard, A. & Söderström, L. 2011. Contrasting climate- and land-use-driven tree en-croachment patterns of subarctic tundra in northern Norway and the Kola Peninsula. Canadian Journal of Forest Research - Revue Canadienne De Recherche Forestiere 41: 437-449
- van Wijk, M., Clemmensen, K.E., Shaver, G.R., Williams, M., Callaghan, T.V., Chapin III, F.S. mfl. 2004. Long-term ecosystem level experiments at Toolik Lake, Alaska, and at Abisko, northern Sweden: generalisations and differences in ecosystem and plant type responses to global change. Global Change Biology 10: 105-123
- Hofgaard, A., Tømmervik, H., Rees, G. & Hanssen, F. 2013. Latitudinal forest advance in northern-most Norway since the early\20th century. Journal of Biogeography 40: 938-949
- Vandvik, V., Klanderud, K. Meineri, E. Måren, I. & Töpper, J. 2016. Seed banks are biodiverstiy reservoirs: species-area relationships above versus below ground. Oikos 125: 218-228
- Erikstad, L., Bakkestuen, V., Hanssen, F., Stabbetorp, O.E., Evju, M. & Aarrestad, P.A. 2009. Evaluering av landsdekkende satelittbasert vegetasjonskart. NINA Rapport 448: 77
- Holtmeier, F.K. & Broll, G. 2010. Wind as an Ecological Agent at Treelines in North America, the Alps, and the European Subarctic Physical Geography 31: 203-233
- Kytöviita, M.M. & Stark, S. 2009. No allelopathic effect of the dominant forest-floor lichen Cladonia stellaris on pine seedlings. Functional Ecology 23: 435-441
Vurderingen siteres som:
Aarrestad, P. A., Evju, M., Høitomt, T., Ihlen, P. og Grytnes, J.-A. (2018). Rabbe, Fjell og berg. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/51