Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Skog

Beiteskog

Skog med tydelig beitepreg

Vurderingsenhet av Type 1.3.
Satt sammen av NiN-koder: T4 med HI-a
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Intakt LC

Vurderingsenheten

Beiteskog representerer skog som er beitet av husdyr (storfe, småfe og hest) i en slik grad at vegetasjonen får et tydelig beitepreg, men ikke så mye at marka må karakteriseres som semi-naturlig (jf NiNs LKM hevdintensitet HI-a). Beiteskog er preget av tidligere tiders allsidige ressursutnytting ved beite og annen forsanking i utmark, og har særlig foregått i lysåpen skog, i glenner og kantsoner langs stier etc der næringsrike gras og urter har størst forekomst. I prinsippet kan imidlertid beiteskog forekomme i all skog. Mens beiting i skog tidligere også omfattet melkekyr, er driftsformen nå oftest avgrenset til sau, ammekyr og ungdyr. Gradvis reduksjon i totalt beitepress og annen ressursutnytting i skog til husdyrbruk har vært en klar tendens fra 1950-tallet og fram til ut på 1990-tallet, men i de siste 10-20 årene har krav til bl.a. beite i utmark og betydelig økning i antall ammekyr ført tl noe økning i bruken av skogsbeite. Også tidligere åpne beitearealer som ikke lenger skjøttes aktivt, kan fremdeles beites og dermed endre karakter til beiteskog. Kartleggere av naturtyper etter NiN rapporterer om betydelig arealer med beitepreget vegetasjon, selv om det kan være vanskelig å bedømme om påvirkning faktisk tilfredsstiller NiNs krav til hevdintensitet. Hvorvidt dagens utvikling vil fortsette, vil være helt avhengig av landbrukspolitikken og innretting og nivå på jordbruksstøtten.

Beiteskog har tidligere blitt brukt i en videre betydning enn slik enheten er definert i NiN. Det er derfor vanskelig å bruke data fra tidligere registreringer av beiteskog.

Dokumentasjon

Dagens omfang av beiteskog (med hevdintensitet HI-a) er svært vanskelig å anslå. Forekomstene er imidlertid spredt over store deler av landet. Påvirkningen er omlegging av husdyrbruket, med færre melkekyr i utmark, flere sauer og spesielt flere ammekyr, som beiter mer ekstensivt/spredt og gir et annet beitepreg. Selv om det har vært en klar nedgang av husdyrbeiting i skog fra ca 1950 til utpå 1990-tallet, synes beitebruk i skog å ha økt noe siste 10-20 år. Det er følgelig usikkert hvor stor reduksjon det har vært i arealer brukt til husdyrbeite i siste 50-årsperiode sett under ett.

Utviklingen forventes å fortsette i tiårene framover, men endringer i jordbrukspolitikken og rovviltpolitikken kan endre dette.

A: Anslått arealtap <20%. Endringer i husdyras bruk av utmark anses ikke som irreversibelt og dermed ikke som relevant for A-kriteriet, selv om gjenoppretting av beiteskog vil ta tid etter langvarig bortfall av beiting. 

B1 og B2: Både utbredelsesareal og forekomstareal antas å ligge godt over grensene for NT.

C: Det er neppe vesentlige endringer i abiotiske prosesser siste 50 år.

D: Redusert og endret beite antas å ha gitt >30% reduksjon i økologisk tilstand over >20% av arealet.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 0 1,0 0
Utbredelsesareal 500000 1,0 500000
Antall forekomster 1000 1,0 1000

Det er svært usikkert hva som er dagens faktiske totalareal av beiteskog, dvs skog der husdyrbeite setter et klart beitepreg på vegetasjonen, men ikke så mye at det framstår som semi-naturlig mark (jf HI-a). Kartleggere av naturtyper etter NiN rapportere om betydelige arealer med beitepreget skog.

Forekomsten av beiteskog er trolig spredt over skogarealene i store deler av landet, men i noe større grad på rik til middels rik mark enn på fattig mark.

Både utbredelsesareal og forekomstareal må antas å overskride grensene for NT med god margin.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Påvirkning på habitat
Landbruk ↴
Buskap/dyrehold ↴
Beite
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående

Store arealer i skog ble tidligere i stor utstrekning brukt til utmarksbeite, særlig skog i tilknytning til jordbruksområder med husdyr. Antall husdyr på skogsbeite er redusert i både antall og sammensetning av dyreslag. Mens det tidligere ble beitet mye med melkekyr og ungdyr av storfe, er det nå særlig sau og ammekyr som slippes på skogbeite. Dette har endret beitepåvirkningen på skogarealene. Om endringene har ført vesentlig reduksjon i omfanget og kvaliteten på beiteskog er imidlertid usikkert.

Regioner

RegionForekomst
Østfold X
Oslo og Akershus X
Hedmark X
Oppland X
Buskerud X
Vestfold X
Telemark X
Aust-Agder X
Vest-Agder X
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal X
Trøndelag X
Nordland X
Troms X
Finnmark X
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)< 20 %   LC

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
Tilsvarer LC

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 20 % - < 30 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer LC
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 20 % - < 30 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer LC
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 20 % - < 30 %
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer LC

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser


Vurderingen siteres som:

Framstad, E. og Bendiksen, E. (2018). Skog med tydelig beitepreg, Skog. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/390