Beiteskog

Beiteskog representerer skog som er beitet av husdyr (storfe, småfe og hest) i en slik grad at vegetasjonen får et tydelig beitepreg, men ikke så mye at marka må karakteriseres som semi-naturlig (jf NiNs LKM hevdintensitet HI-a). Beiteskog er preget av tidligere tiders allsidige ressursutnytting ved beite og annen forsanking i utmark, og har særlig foregått i lysåpen skog, i glenner og kantsoner langs stier etc der næringsrike gras og urter har størst forekomst. I prinsippet kan imidlertid beiteskog forekomme i all skog. Mens beiting i skog tidligere også omfattet melkekyr, er driftsformen nå oftest avgrenset til sau, ammekyr og ungdyr. Gradvis reduksjon i totalt beitepress og annen ressursutnytting i skog til husdyrbruk har vært en klar tendens fra 1950-tallet og fram til ut på 1990-tallet, men i de siste 10-20 årene har krav til bl.a. beite i utmark og betydelig økning i antall ammekyr ført tl noe økning i bruken av skogsbeite. Også tidligere åpne beitearealer som ikke lenger skjøttes aktivt, kan fremdeles beites og dermed endre karakter til beiteskog. Kartleggere av naturtyper etter NiN rapporterer om betydelig arealer med beitepreget vegetasjon, selv om det kan være vanskelig å bedømme om påvirkning faktisk tilfredsstiller NiNs krav til hevdintensitet. Hvorvidt dagens utvikling vil fortsette, vil være helt avhengig av landbrukspolitikken og innretting og nivå på jordbruksstøtten.

Beiteskog har tidligere blitt brukt i en videre betydning enn slik enheten er definert i NiN. Det er derfor vanskelig å bruke data fra tidligere registreringer av beiteskog.

Dagens omfang av beiteskog (med hevdintensitet HI-a) er svært vanskelig å anslå. Forekomstene er imidlertid spredt over store deler av landet. Påvirkningen er omlegging av husdyrbruket, med færre melkekyr i utmark, flere sauer og spesielt flere ammekyr, som beiter mer ekstensivt/spredt og gir et annet beitepreg. Selv om det har vært en klar nedgang av husdyrbeiting i skog fra ca 1950 til utpå 1990-tallet, synes beitebruk i skog å ha økt noe siste 10-20 år. Det er følgelig usikkert hvor stor reduksjon det har vært i arealer brukt til husdyrbeite i siste 50-årsperiode sett under ett.

Utviklingen forventes å fortsette i tiårene framover, men endringer i jordbrukspolitikken og rovviltpolitikken kan endre dette.

A: Anslått arealtap <20%. Endringer i husdyras bruk av utmark anses ikke som irreversibelt og dermed ikke som relevant for A-kriteriet, selv om gjenoppretting av beiteskog vil ta tid etter langvarig bortfall av beiting. 

B1 og B2: Både utbredelsesareal og forekomstareal antas å ligge godt over grensene for NT.

C: Det er neppe vesentlige endringer i abiotiske prosesser siste 50 år.

D: Redusert og endret beite antas å ha gitt >30% reduksjon i økologisk tilstand over >20% av arealet.