Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Svalbard
Polygonmyr
Polygonmyr
Vurderingsenhet av Type 2.Datamangel DD
Vurderingsenheten
I polygonmyr er torv og vegetasjon arrrangert i et karakteristisk mønster (polygoner), og typen opptrer bare der det er permafrost. Det karakteristiske mønsteret oppstår ved at torv fryser og sprekker på høsten, og på våren tiner og fryser vatnet i disse sprekkene. Over tid dannes det så breiere sprekker, og disse representerer svakere soner i permafrosten. Polygonmyr klassifiseres hydromorfologisk som en type blandingsmyr, slik som f.eks. palsmyr og øyblandingsmyr (Joosten et al. 2017). Dette er den typiske torvmarksformen i kontinentale, sørarktiske områder, og forekommer i Europa for det meste langt nord i Russland. I Norge er polygonmyr bare observert på Svalbard, og typen er sjelden og regnes som svakt utvikla (Elvebakk & Moen 2017, Joosten et al. 2017).
Dokumentasjon
Polygonmyr 3TO-PO er våt myr med minerogen overflatetorv, med myrstrukturer som består av polygonformete forhøyninger av frossen torv og is (oftest 5-kantete, 5–10 m i diameter). Dette er en sjelden myrtype i Europa som finnes i Nenets region i nordøstlige Europeisk Russland og på Svalbard. På grunn av tidligere usikkerhet og tvil om vi har denne vegetasjonstypen på Svalbard er kunnskapsnivået mangelfullt. Vi kjenner omkring 5 lokaliteter for polygonmyr på Svalbard fra Reindalen, Semmeldalen, Adventdalen og sør på Hermansenøya. På bakgrunn av manglende kunnskap har vi satt et mørketall på tre for antall lokaliteter. Utbredelsesarealet er beregnet til ca 2000 km2, men det er knyttet usikkerhet til dette på grunn av usikkerheten knyttet til forekomsten av naturtypen og mørkeallet.
Polygonmyr er delvis sammenfallende med landskapsformen 3FP-IP Iskilepolygon, og er iskilepolygon som er dekket av torv. Vi har lite informasjon om hvordan denne naturtypen har eller vil utvikle seg i et 50 års perspektiv og vi har valgt å følge vurderingen for iskilepolygon om at det ikke vil være vesentlig endring i et 50 års perspektiv. Polygonmyr kan være alt fra CR til LC.
Polygonmyr vurderes som CR etter B1 hvis vi har en pågående nedgang i areal (a)i. eller kvalitet (a)ii. og utbredelsesarealet kan faktisk kan være mindre enn 2000 km2 (selv med mørketall), men det er usikkerhet knyttet til om vi har en pågående nedgang. Polygonmyr kan vurderes som LC hvis det viser seg at at arealet er større enn 2000 km2 og at det ikke foregår en nedgang i areal eller kvalitet. På grunn av mangelfull kunnskap og lite kjent forekomstareal og utbredelsesareal plasseres polygonmyr i kategorien DD manglende datagrunnlag.
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
---|---|---|---|
Totalareal | 30 | 2.0 | 60 |
Utbredelsesareal | 2000 | 1.0 | 2000 |
Antall forekomster | 5 | 3.0 | 15 |
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt | |
---|---|---|---|---|
Klimatiske endringer | ||||
Temperatur | Hele arealet påvirkes (>90%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående | |
Vekstsessong | Hele arealet påvirkes (>90%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
Svalbard påvirkes tydelig av klimaendringer, med høyere temperatur og lengre vekstsesong. Polygonmyr utvikles og opprettholdes bare der det er permafrost og aktive frostprosesser, og er sårbar for klimaendringer.
Regioner
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard med sjøområder | X |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Polhavet | |
Barentshavet | |
Norskehavet | |
Nordsjøen | |
Skagerrak |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 | Reduksjon siste 50 år | DD |
A2a | Reduksjon neste 50 år | DD |
A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | DD |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 | Utbredelsesareal (kjent utbredelse × mørketall) | ≤ 20 000 km² |
a | Pågående nedgang i areal eller kvalitet | Ingen |
b | Påvirkningsfaktor som vil medføre nedgang i areal eller kvalitet | Ingen |
c | Antall lokaliteter/trusler | ≤ 10 |
Tilsvarer | VU |
B2 | Antall 10 × 10 km ruter | ≤ 20 |
a | Pågående nedgang i areal eller kvalitet | Ingen |
b | Påvirkningsfaktor som vil medføre nedgang i areal eller kvalitet | Ingen |
c | Antall lokaliteter/trusler | |
Tilsvarer |
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | |
C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | |
Tilsvarer | DD | |
C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | |
C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | |
Tilsvarer | DD | |
C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
Tilsvarer | DD |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | |
D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | |
Tilsvarer | DD | |
D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | |
D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | |
Tilsvarer | NE | |
D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
Tilsvarer | DD |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
- Joosten, H., Tanneberger, F. & Moen, A. (red.) 2017. Mires and peatlands in Europe. Status, distribution and conservation. Schweizerbart Science Publishers, Stuttgart 780
Vurderingen siteres som:
Hassel, K. og Lyngstad A. (2018). Polygonmyr, Svalbard. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/369