Polygonmyr

I polygonmyr er torv og vegetasjon arrrangert i et karakteristisk mønster (polygoner), og typen opptrer bare der det er permafrost. Det karakteristiske mønsteret oppstår ved at torv fryser og sprekker på høsten, og på våren tiner og fryser vatnet i disse sprekkene. Over tid dannes det så breiere sprekker, og disse representerer svakere soner i permafrosten. Polygonmyr klassifiseres hydromorfologisk som en type blandingsmyr, slik som f.eks. palsmyr og øyblandingsmyr (Joosten et al. 2017). Dette er den typiske torvmarksformen i kontinentale, sørarktiske områder, og forekommer i Europa for det meste langt nord i Russland. I Norge er polygonmyr bare observert på Svalbard, og typen er sjelden og regnes som svakt utvikla (Elvebakk & Moen 2017, Joosten et al. 2017).

Polygonmyr 3TO-PO er våt myr med minerogen overflatetorv, med myrstrukturer som består av polygonformete forhøyninger av frossen torv og is (oftest 5-kantete, 5–10 m i diameter). Dette er en sjelden myrtype i Europa som finnes i Nenets region i nordøstlige Europeisk Russland og på Svalbard. På grunn av tidligere usikkerhet og tvil om vi har denne vegetasjonstypen på Svalbard er kunnskapsnivået mangelfullt. Vi kjenner omkring 5 lokaliteter for polygonmyr på Svalbard fra Reindalen, Semmeldalen, Adventdalen og sør på Hermansenøya. På bakgrunn av manglende kunnskap har vi satt et mørketall på tre for antall lokaliteter. Utbredelsesarealet er beregnet til ca 2000 km², men det er knyttet usikkerhet til dette på grunn av usikkerheten knyttet til forekomsten av naturtypen og mørkeallet.

Polygonmyr er delvis sammenfallende med landskapsformen 3FP-IP Iskilepolygon, og er iskilepolygon som er dekket av torv. Vi har lite informasjon om hvordan denne naturtypen har eller vil utvikle seg i et 50 års perspektiv og vi har valgt å følge vurderingen for iskilepolygon om at det ikke vil være vesentlig endring i et 50 års perspektiv. Polygonmyr kan være alt fra CR til LC.

Polygonmyr vurderes som CR etter B1 hvis vi har en pågående nedgang i areal (a)i. eller kvalitet (a)ii. og utbredelsesarealet kan faktisk kan være mindre enn 2000 km² (selv med mørketall), men det er usikkerhet knyttet til om vi har en pågående nedgang. Polygonmyr kan vurderes som LC hvis det viser seg at  at arealet er større enn 2000 km² og at det ikke foregår en nedgang i areal eller kvalitet. På grunn av mangelfull kunnskap og lite kjent forekomstareal og utbredelsesareal plasseres polygonmyr i kategorien DD manglende datagrunnlag.