Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Skog

Frisk rik edellauvskog

Frisk og temmelig frisk kalkrik edellauvskog

Vurderingsenhet av Type 1.3.
Satt sammen av NiN-koder: T4-3, T4-4 med 1AR-A-E_3, 1AR-A-E_4,
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Nær truet NT

Utslagsgivende kritier A+D2a:

  • Reduksjon av totalarealet og forringelse av naturtypen på grunn av biotiske faktorer

Vurderingsenheten

Frisk kalkrik edellauvskog (alm-lind-hasselskog) finnes på middels til kalkrik frisk mark og har tyngdepunkt i brattlendt, delvis rasutsatt, sør- og vestvendt terreng i boreonemoral klimasone fra Oslofjordområdet til midtre fjordstrøk på Vestlandet. Alm-lind-hasselskog har et rikt artsmangfold, bl.a. av epifytter. Alm-lind-hasselskog er påvirket av flere negative faktorer som patogener på de definerende treslagene alm og ask, beiteskader og manglende rekruttering pga store hjortebestander, og etablering av gran (spontan og ved treslagsskifte), så vel som spredning av platanlønn. Disse faktorene medfører andre typer påvirkninger som gjør slik skog vesentlig mer truet enn skog generelt. 

Dokumentasjon

De fremmede patogenene askeskuddsjuke og almeskuddsjuke er de viktigste pågående truslene mot naturtypen. Alm-lind-hasselskog har et mer komplekst og artsrikere tresjikt enn høgstaude-edellauvskog, hvor særlig ask, som er desidert mest truet av skadegjørere i edellauvskog, er av mindre arealmessig betydning. Vi har derfor anslått et mindre arealtap av typen i framtidsvinduet for vurdering under A-kriteriet enn for høgstaude-edellauvskog, og en mindre prosentuell alvorlighetsgrad under D-kriteriet. Beiteskader som fører til ødeleggelse av habitatet for viktige epifytter, men også tredød, er en viktig pågående trusselfaktor også i denne typen. 

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 63 2,5 158
Utbredelsesareal 215000 1,0 215000
Antall forekomster 290 1,25 362

Store, men litt mindre mørketall enn for høgstaude-edellauvskog, som for begge naturtyper hovedsaklig skyldes det store antallet forekomster i naturbase hvor utforming av rik edellauvskog ikke er utskilt. Forekomstareal basert på kartlagte forekomster i Naturbase.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Påvirkning fra stedegne arter
Patogener/parasitter Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Påvirker habitatet Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående

askeskuddsjuke, almesjuke, beite av hjortedyr

Regioner

RegionForekomst
Østfold X
Oslo og Akershus X
Hedmark X
Oppland X
Buskerud X
Vestfold X
Telemark X
Aust-Agder X
Vest-Agder X
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal X
Trøndelag X
Nordland X
Troms
Finnmark
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år≥ 20 % - < 30 %   NT
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)< 20 %   LC

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer NE
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer NE
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 50 % - < 80 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer NT
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 30 % - < 50 %
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer LC

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Solheim, H. 2012. Almesjukesopp Ophiostoma novo-ulmi Fremmedart Artsdatabankens faktaark 236: 1-3
  • Mitchell, R.J. et al. 2014. The potential impact of ash deiback in the UK. JNCC Report 483: 1-222
  • Solheim, H. og Hietala, A.M. 2017. Spredning av askeskuddsjuke i Europa og Norge. NIBIO POP 3: Nr. 4: 1-4
  • Solheim, H., Eriksen, R. og Hietala, AM. 2011. Dutch elm disease is currently no threat to wych elm in Norway. Forest Pathology 41: 182-188
  • Blindheim, T., Hofton, T.H., Reiso, S, Gaarder, G., Brandrud, T.E., Thylen, A., Blumentrath, S. og Hjermann, D. 2015. Status for edelløvskog i Norge. per 2014. oppsummering av nasjonal kartlegging av naturtypen 2009-2014. BioFokus-rapport 2015-5: 1-183
  • Timmermann, V. og Tollefsrud, M.M. 2017. Resultater fra overvåking av askeskuddsjuke - de unge faller fra, de gamle takler det bedre. NIBIO POP 3-nr.3

Vurderingen siteres som:

Blom, H. H. (2018). Frisk og temmelig frisk kalkrik edellauvskog, Skog. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/367