Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marint gruntvann, Svalbard

Marin grotte og overheng

Marin grotte og overheng

Vurderingsenhet av Type 1.1.
NiN-kode: M10
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Intakt LC

Vurderingsenheten

En grotte er et naturlig hulrom i fjell. Marine grotter (inkludert brenningsgrotter, det vil si grotter i tidevannsbeltet) har spesielle leveforhold for organismer. Generelt har grotter et mer stabilt mijljø enn åpne flater med lavere grad av vannpåvirkning og reduserte lysforhold. I brenningsgrotter vil imidlertid effekten av bølger øke med avstand fra åpningen, spesielt hvis grotten smalner innover. Grotter med trang åpning og stort volum gir god beskyttelse for fisk, larver og andre marine dyr. Is har ikke samme skuringseffekt som på mer frittliggende områder utenfor. På Bjørnøya er det registrert brenningsgrotter, hvor den største grotten går nær 300 meter inn i fjellet på Kapp Malmgren. På Svalbard er det ikke registrert grotter, men det er registrert overheng, blant annet i Hinlopenstretet (Bjørn Gulliksen, pers. medd.) og i Kongsfjorden (Jørgensen og Gulliksen 2001) hvor området under overhenget fungerer som en ‘minigrotte’. På Bjørnøya er det alger og dyr helt til vannoverflaten i åpningen av grottene, med svamper og sjøpunger som de hyppigste epifaunistiske dyregruppene. Mengden av benthos-alger minsker med økende avstand fra åpningen av grotten (Gulliksen 1979 a, b). Overhengene i Kongsfjorden danner hule-lignende formasjoner hvor blant annet steinbit og torsk har funnet et refugium (Gulliksen og Svensen 2004).

Dokumentasjon

Marine grotter og overheng er vurdert til intakt (LC) ut fra antagelsen om at naturtypen endres lite over tid, hva gjelder abiotiske forhold. Som all annen natur på Svalbard vil klimaendringer, som medfører redusert islegging og økt temperatur, kunne ha effekter for samfunnene. Det er sannsynlig at virkningene av klimaendringer vil være mindre enn på naturtyper på åpne flater på grunn av beskyttelsen som de topografiske forholdene innebærer.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 0 1.0 0
Utbredelsesareal 245000 1.0 245000
Antall forekomster 0 1.0 0

For denne naturtypen foreligger det ikke mål på verken utbredelse eller totalt areal. Grotter og overheng er sjeldne på Svalbard, men vil nok kunne forekomme på hele Svalbard hvor det er fjellbunn. Utbredelsen er derfor beregnet ut fra et minimum konveks polygon som omfatter arealet innenfor territorialgrensen (12 nm utenfor grunnlinja) rundt Spitsbergen, Bjørnøya, Hopen, Kong Karls Land og Kvitøya. Dette arealet er beregnet til 245 000 km². Antall forekomster er ukjent, men det antas at antall 10x10 km ruter med forekomster overstiger 20. Totalarealet er ukjent, men må antas å være lavt. Dannelse av huler og overheng krever forholdsvis fast fjell, og en kartlegging av sedimentære bergarter og/eller ‘løst’ fjell sett i relasjon til forekomst av mer fast fjell vil kunne gi et mer nøyaktig areal for denne naturtypen.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt

På samme måte som andre kystnære hardbunnsamfunn vil en økning i temperatur potensielt kunne påvirke og endre samfunnene som lever her. Muligens kan en invasjon av kongekrabbe også føre til beiting på vertikale flater i grotter, i mindre grad under overheng.

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet X
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)< 20 %   LC

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
Tilsvarer LC

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
Tilsvarer LC

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Gulliksen B 1979. Marine bunndyr ved Bjørnøya OTTAR 110-111-112: 73-80
  • Gulliksen B, Svensen E 2004. Svalbard og dyreliv i polare hav KOM forlag a/s. Kristiansund 1-160
  • Gulliksen, Bjørn 1979. Shallow water benthic fauna from Bear Island Astarte 12: 5 - 12
  • Jørgensen LL, Gulliksen B 2001. Rocky bottom fauna in arctic Kongsfjord (Svalbard) studied by means of suction sampling and photography Polar Biol 24: 113-121

Vurderingen siteres som:

Oug, E., Gundersen, H., Bekkby, T., Fredriksen, F. og Gulliksen, B. og Bakken, T. (2018). Marin grotte og overheng, Marint gruntvann, Svalbard. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/353