Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marint gruntvann, Svalbard

Dyp marin sedimentbunn

Dyp marin sedimentbunn

Vurderingsenhet av Type 1.1.
NiN-kode: M5
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Intakt LC

Vurderingsenheten

Hovedtypen dyp marin sedimentbunn (M5) omfatter bunnsystemer fra grov grus og småstein (ikke-stabile) til sand, silt og leire fra nedre grense for algevekst og til største havdyp. Her er nedre grense for algevekst av praktiske formål satt generelt til 40 meter, parallelt med grensen mellom grunn og dyp marin fastbunn. Naturtypen omfatter variasjonen fra relativt beskyttete steder dominert av silt og leire til nokså strømutsatte steder dominert av grus og småstein. Fravær av algevekst innebærer at organismesamfunnene er avhengige av produsert organisk materiale fra grunnere områder. Bunnfaunaen domineres av arter som lever nedgravd i sedimentet (infauna) og arter som lever på bunnen (epifauna). Mengden epifauna øker generelt med større innslag av grovere og mer stabile sedimenter, men påvirkes også av forekomsten av predatorer. På bunner med innslag av stein kan hardbunnsorganismer, som for eksempel mosdyr (Bryozoa), rur og kalkrørsmark, være vanlig forekommende. De fleste grunntyper innenfor sublitoralt nivå (< 200 m dyp) og dypere (200-700 m) finnes i dype fjorder (for eksempel Isfjorden med maksimaldyp nær 400 m) og utenfor kysten (innen 12 nm), trolig med unntak for løs mudder med organisk innhold (M5-2, M5-12) og korallgrusbunn (M5-10, M5-19). Det er usikkert hvorvidt svampspikelbunn (M5-8) og skjellsandbunn (M5-8) finnes på Svalbard.

Dokumentasjon

Dyp marin sedimentbunn er vurdert til intakt (LC) på hovedtypenivå, men under tvil for fremtidig utvikling som kan overskride grenseverdiene til nær truet (NT). Under dagens forhold er det få påvirkningsfaktorer, men det foregår noe bunntråling etter reker i enkelte fjorder og kystområder (Isfjorden og nordøst i Hinlopen) på Spitsbergen. Bunntrålingen synes å ha mindre effekter på fauna i og med at større arter av epifauna, som normalt skades ved bunntråling, har vist små skader (Øseth m.fl. 2016). Fremtidige trusselfaktorer inkluderer antatte effekter ved invasjon av kongekrabben og snøkrabben og mulig større påvirkning av bunntråling. Med hensyn til kongekrabben, har undersøkelser i Finnmark vist klare effekter på bunndyrsamfunn på dype sedimentbunner i områder med høye bestander (Oug m.fl. 2011, Fuhrman m.fl. 2015), som grovt kan anslås til en alvorlighetsgrad på 20-30 %. Dersom artene etablerer seg på Svalbard med tilsvarende bestandstettheter som i Finnmark (kongekrabben) eller øst i Barentshavet (snøkrabben), må det forventes lignende effekter. Effektene av bunntråling kan øke dersom rekefisket tiltar og torsk og andre kommersielle fiskeslag trekker lenger nord ved fortsatt temperaturstigning. Omfanget av framtidige påvirkninger kan da overstige 20 % grad av forringelse over hele arealet (> 80 %) (C og D kriteriet). Hele arealet vil kunne påvirkes av invaderende arter, mens trålaktivitet mest sannsynlig vil være konsentrert til områder med jevn og finkornet bunnsediment hvor trålposen ikke rives i stykker.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 42000 1.0 42000
Utbredelsesareal 245000 1.0 245000
Antall forekomster 0 1.0 0

For denne naturtypen har man ikke noe eksakt mål på verken utbredelse eller totalt areal, men mener den forekommer rundt hele Svalbard. Utbredelsen er derfor beregnet ut fra et minimum konveks polygon som omfatter arealet innenfor territorialgrensen (12 nm utenfor grunnlinja) rundt Spitsbergen, Bjørnøya, Hopen, Kong Karls Land og Kvitøya. Dette arealet er beregnet til 245 000 km². Totalarealet er estimert til ca. 42 000 km² som representerer andelen dypvann (80 % basert på Sjøkartverkets dybdedata for Svalbard) og andelen av dette igjen som er sedimentbunn (60 % som er ekspertgruppas anslag) innenfor territorialgrensen. Kartgrunnlaget for store deler av Svalbard, spesielt på østsiden, er ikke tilfredsstillende for å modellere forholdet mellom fastbunn og sedimentbunn basert på vanndyp og vinkel på bunnsubstratet, som ellers kan gjøres for norske kystområder.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt

Per i dag er den viktigste påvirkningsfaktoren for dyp marin sedimentbunn bunntråling etter reker. I et framtidig perspektiv vil invasjon av kongekrabben og snøkrabben innebære en alvorlig trussel. Under dagens forhold er det begrensede effekter av bunntråling. Hvilken innflytelse etablering av kongekrabbe og snøkrabbe på Svalbard kan ha for bunndyrsamfunnene er ukjent, men trolig blir virkningene ikke mindre enn hva som er kjent fra områder med kongekrabbe i Finnmark, der forekomst av epifauna (og delvis også infauna) er sterkt redusert.

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet X
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)   NE

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Fuhrman MM, Pedersen T, Ramasco V, Nilssen EM 2015. Macrobenthic biomass and production in a heterogenic subarctic fjord after invasion by the red king crab J. Sea. Res 106: 1-13
  • Øseth E, Jørgensen LL, Renaud PE, Andrade H 2016. Benthos vulnerability to bottom trawling Norsk Polarinstitutt, kortrapport 37: 1-22
  • Oug, E., Cochrane, S.K.J., Sundet, J.H., Norling, K., Nilsson, H.C. 2011. Effects of the invasive red king crab (Paralithodes camtschaticus) on soft-bottom fauna in Varangerfjorden, northern Norway Marine Biodiversity 41: 467-479

Vurderingen siteres som:

Oug, E., Gundersen, H., Bekkby, T., Fredriksen, F. og Gulliksen, B. (2018). Dyp marin sedimentbunn, Marint gruntvann, Svalbard. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/333