Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marint gruntvann, Svalbard

Grunn marin sedimentbunn

Grunn marin sedimentbunn

Vurderingsenhet av Type 1.1.
NiN-kode: M4
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Intakt LC

Vurderingsenheten

Hovedtypen grunn marin sedimentbunn (M4) omfatter bunnsystemer fra grov grus og småstein (ikke-stabile, som betyr at de kan beveges av vannstrøm og bølger) til sand, silt og leire fra og med vannstranddelen av fjærebeltet (midt i tidevannssonen) ned til nedre grense for algevekst (eufotisk sone). Her er nedre grense av praktiske formål satt generelt til 40 meter, parallelt med grensen mellom grunn og dyp marin fastbunn. Det er uklart hvor godt inndelingen i grunntyper i M4 passer for Svalbard. Trolig er de fleste grunntypene under tidevannssonen med unntak for brakke typer realisert, mens grunntypene i tidevannssonen er begrenset til noen få. Samtidig er det sannsynlig at det finnes flere grunntyper styrt av miljøvariabelen (LKMen) SE ‘sedimentbasert forstyrrelse’ på Svalbard enn den ene (M4-44 disruptiv sedimentasjon) som er definert for M4. Inne i fjorder og nær isbreer er det svært høy sedimentering av mineralpartikler som medfører at samfunnet består av robuste arter med særlig evne til å håndtere en slik påvirkning. Organismesamfunnene endrer seg utover i fjordene ved avtagende grad av terrigene partikler som sedimenteres (Kedra m.fl. 2010, Weslawski m.fl. 2011). Dessuten er det inne i fjordene store sesongmessig variasjoner i sedimentering som fører til at innholdet av finpartikulært materiale i bunnsedimentet øker i issmeltingsperioden, noe som i realiteten kan medføre en vesentlig grad av ustabilitet for inndelingen i grunntyper. Forholdene er mer homogene ute ved kysten hvor det er mindre tilførsel av terrigent materiale, med mindre forandring gjennom året og dermed mer stabile bunnforhold. Brakke grunntyper under tidevannssonen finnes generelt ikke, men kan forekomme i laguner med brakkvann. For fjæresonen og helt grunt vann er det beskrevet tre karakteristiske organismesamfunn for Svalbard på sedimentbunn: Gammarus (Amfipoda) samfunn på beskyttet strandsone, Onisimus (Amfipoda) samfunn på mudderflater med brakkvann i estuarier og laguner, og oligochaet-samfunn på eksponerte sand- og grusbunner (Weslawski m.fl. 1993, Moe m.fl. 2000). Organismesamfunnene er best undersøkt i fjordene på vestkysten av Spitsbergen, mens områdene nord og øst i Svalbard-arkipelet er langt mindre undersøkt.

Dokumentasjon

M4 Grunn marin sedimentbunn er klassifisert til intakt (LC) på hovedtypenivå. Det må imidlertid forventes at hele hovedtypen påvirkes av de pågående klimaendringene med økt temperatur og redusert isdekke. I fjordene fører minkende isdekke til redusert produksjon av isalger i årsis, men lengre sesong for pelagisk algeproduksjon. Mesteparten av produksjonen av isalger bunnfaller og gir næring for bunnfauna. Trolig er en konsekvens av mindre is et svakere næringstilbud til bunnfauna. Det skyldes at isflora-produksjonen starter tidligere enn primærproduksjon i de frie vannmasser, og er derved et viktig næringstilskudd for bunnens organismer etter vinterens sulteperiode. Samtidig øker sedimentering av breslam ved økt ferskvannsavrenning (Weslawski m.fl. 2011). Mudderflater i tidevannssonen kan bli mer utsatt for erosjon som følge av lengre isfrie perioder. Redusert isdekke i grunne områder vil også gjøre bunnfaunaen mer utsatt for predasjon av topp-predatorer som hvalross (Weslawski m.fl. 2011). Trolig innebærer mye av endringene som til nå er rapportert et skifte mellom ulike eksisterende grunntyper under M4. Det er svært usikkert hvor omfattende fremtidige endringer kan bli, men et konservativt estimat tilsier at grenseverdien for nær truet (NT: > 20 % alvorlighetsgrad for C-kriteriet) ikke vil bli overskredet innenfor neste 50-års periode.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 7000 1.0 7000
Utbredelsesareal 245000 1.0 245000
Antall forekomster 0 1.0 0

Det foreligger ikke eksakte mål på verken utbredelse eller totalt areal, men naturtypen forekommer på hele Svalbard. Strandområder med leire, sand og stein er kartlagt for Spitsbergen, Barentsøya og Edgeøya (se presentasjon i Moe m.fl. 2000), mens dypere sedimentbunner er vanlige i fjorder og kystområder. Utbredelsen er derfor beregnet ut fra et minimum konvekst polygon som omfatter arealet innenfor territorialgrensen (12 nm utenfor grunnlinja) rundt Spitsbergen, Bjørnøya, Hopen, Kong Karls Land og Kvitøya. Dette arealet er beregnet til 245 000 km². Totalarealet er estimert til ca. 7 000 km² som representerer andelen gruntvann (20 % basert på Sjøkartverkets dybdedata for Svalbard) og andelen av dette igjen som er sedimentbunn (40 % som er ekspertgruppas anslag) innenfor territorialgrensen. Kartgrunnlaget for store deler av Svalbard, spesielt på østsiden, er ikke tilfredsstillende for å modellere forholdet mellom fastbunn og sedimentbunn basert på vanndyp og vinkel på bunnsubstratet, som ellers kan gjøres for norske kystområder.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt

Klimaendringer, biotiske interaksjoner, invasjon av fremmede arter og havforsuring er aktuelle faktorer. Klimaendringene fører til en rekke endringer i fjorder og kystnære farvann som omfatter ferskvannstilrenning, isdekke, vannutskiftninger, partikkelsedimentering og algeproduksjon og som til sammen bestemmer de økologiske forholdene for bunnorganismene. Endringer kan også inntreffe ved bestandsendringer for nøkkelarter som hvalross som er i økning på grunn av fredningstiltak og jaktforbud, og som predaterer på store muslinger. En mulig trussel mot hovedtypen (sublitoral) er introduksjon av fremmede arter, kanskje særlig kongekrabben som beiter aktivt på stedlige arter og kan forventes å finne gode livsbetingelser ved økte sjøtemperaturer. Bunntråling etter skjell (primært haneskjell Chlamys islandica) er en mulig framtidig aktivitet som vil kunne ramme deler av området. Havforsuring vil kunne ramme ruglbunn og skjellsandområder. Forurensninger fra oljesøl, kull, miljøgifter og organisk avfall kan lokalt true bløtbunnsområder nær bosettinger.

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet X
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)   NE

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Weslawski JM, Wiktor J, Zajaczkowski M, Swerpel S 1993. Intertidal zone of Svalbard Polar Biology 13: 73-79
  • Weslawski JM, Kendall MA, Wlodarska-Kowalczuk M, Iken K, Kedra M, Legezynska J, Sejr MK 2011. Climate change effects on Arctic fjord and coastal macrobenthic diversity – observations and predictions Mar Biodiv 41: 71-85
  • Moe KA, Skeie GM, Brude OW, Løvås SM, Nedrebø M, Weslawski JM 2000. The Svalbard Intertidal Zone: A Concept for the Use of GIS in Applied Oil Sensitivity, Vulnerability and Impact Analyses Spill Science & Technology Bulletin 6: 187-206
  • Kedra M, Wlodarska-Kowalczuk M, Weslawski JM 2010. Decadal change in macrobenthic soft-bottom community structure in a high Arctic fjord (Kongsfjorden, Svalbard) Polar Biology 33: 1-11

Vurderingen siteres som:

Oug, E., Gundersen, H., Bekkby, T., Fredriksen, F. og Gulliksen, B. (2018). Grunn marin sedimentbunn, Marint gruntvann, Svalbard. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/332