Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marint dypvann
Hardbunnskorallskog
Strømpåvirket fastbunn atlantisk vann og øvre sublitoral med dominans av hornkoraller
Vurderingsenhet av Type 1.3.Nær truet NT
Utslagsgivende kritier A:
- Reduksjon av naturtypens totalareal
Vurderingsenheten
Strømpåvirket fastbunn i atlantisk vann og øvre sublitoral med dominans av hornkoraller er en vurderingsenhet som i andre sammenhenger også er kalt "hardbunn korallskog" og av fiskere har vært kjent som "korallskog". Den er avgrenset til grunntype 6 og 7 under hovedtypen M2; dyp marin fastbunn. Det er hovedsakelig tre arter hornkoraller: Primnoa resedaeformis (risengrynkorall), Paragorgia arborea (sjøtre) og Paramuricea placomus (sjøbusk) som danner bestander av hornkoraller på dyp hardbunn. Disse korallene forekommer på strømpåvirket fast bunn (blokk og fjell), men er også svært vanlige på kaldtvanns-korallrev (Lophelia-rev). Områder hvor hornkorall dominerer på hardbunn er svært begrenset. Oftest forekommer de tre artene i spredte forekomster med et lavt antall kolonier. Undersøkelser (Buhl-Mortensen & Mortensen 2004) har vist at disse hornkorallene har en særegen fauna av assosierte arter, og enkelte fiskearter forekommer i høyere tetthet blant slike koraller enn i områder med strømrik fastbunn uten hornkoraller. Fiske med garn og line er de viktigste kjente påvirkningsfaktorene for disse artene. Bunntråling foregår ikke på slik fastbunn. Selv om potensielt skadeomfang per fiskeri-innsats er lavt for line og garn, sammenliknet med bunntrål, så vil skader akkumuleres siden disse artene vokser svært langsomt. Hardbunn korallskog skilles derfor ut som egen vurderingsenhet fordi typen er mer truet enn hovedtypen hvor fiske generelt har mindre eller mer kortvarig effekt på artsinventaret.
Dokumentasjon
A - Arealtapet anslås til 20-30 % siste 50 år basert på forkomst av observasjoner av skadde kolonier, døde skjelletter, og tapte fiskeredskap som henger fast i korallrester. Arealet anses som tapt når en så stor andel av de karakteriske hornkorallene er tapt at de ikke danner bestander og øvrig artsinventar også er vesentlig endret som følge av et. Skader akkumuleres over tid som følge av at artene vokser sakte og det er derfor forventet en fortsatt nedgang i arealet i intervallet 20-30 % innenfor en 50-årsperiode. Typen vurderes derfor som nær truet (NT) også etter A2 kritene.
B - Selv om totalarealet av typen er relativt lite, anslås både utbredelsesarealet (B1) og antall forekomster (antall 10 x 10 km2 ruter hvor typen forekommer) å langt overstige terskelverdiene på B-kriteriet. Det er derfor ikke grunnlag for å rødliste typen etter B-kriteriet.
C - Vurdering av grad av forringelse bygger her på bestandsvurdering av Paragorgia arborea, Primnoa resedaeformis og Paramuricea placomus. Disse er dominerende arter i korallskogshardbunn. Dette er svært skjøre arter som er sårbare for kontakt med fiskeredskap. Vi anslår at andel av areale og grad av forringelse ikke overstiger terskelverdiene på C-kriteriet.
D - Observerte skader på hardbunn i området med hornkoraller antas å ha hatt negativ innvirkning på sammensetning av tilknyttede arter og biologiske prosesser. Vi har derimot for lite kunnskap om effekten av fiske på de biologisk interaksjonen til å vurdere graden av forringelse.
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
---|---|---|---|
Totalareal | 3100 | 4.0 | 12400 |
Utbredelsesareal | 6000000 | 1.0 | 6000000 |
Antall forekomster | 31 | 2.0 | 62 |
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt | |
---|---|---|---|---|
Påvirkning på habitat | ||||
Habitatpåvirkning i marine miljø ↴ Andre |
Ukjent | Ukjent | Pågående |
Fiske med garn og line er de viktigste kjente truslene for disse artene. Forekomst av tapt fiskeredskap som henger fast i korallkolonier indikerer at fiske med line er spesielt vanlig i områder med hardbunnskorallskog. Bunntråling foregår ikke på slik fastbunn. Selv om potensielt skadeomfang per fiskeri-innsats er lavt for line og garn, sammenliknet med bunntrål, så vil skader akkumuleres siden disse artene vokser svært langsomt.
Regioner
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | X |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | X |
Hordaland | X |
Sogn og Fjordane | X |
Møre og Romsdal | X |
Trøndelag | X |
Nordland | X |
Troms | X |
Finnmark | |
Svalbard med sjøområder | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Polhavet | |
Barentshavet | |
Norskehavet | X |
Nordsjøen | X |
Skagerrak |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 | Reduksjon siste 50 år | ≥ 20 % - < 30 % NT |
A2a | Reduksjon neste 50 år | ≥ 20 % - < 30 % NT |
A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | ≥ 20 % - < 30 % NT |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | < 20 % |
C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | < 20 % |
Tilsvarer | LC | |
C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | < 20 % |
C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | < 20 % |
Tilsvarer | LC | |
C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | < 20 % |
C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | < 20 % |
Tilsvarer | LC |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | < 20 % |
D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | < 20 % |
Tilsvarer | LC | |
D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | < 20 % |
D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | < 20 % |
Tilsvarer | LC | |
D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | < 20 % |
D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | < 20 % |
Tilsvarer | LC |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
- Oug, E. og Buhl-Mortensen, P. 2010. Koralldyr, I: Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S og Skjelseth, S. (red.) 2010. Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken, Norge 191-198
- Buhl-Mortensen L., og Mortensen P. 2010. Symbiosis in deep-water corals Symbiosis 37: 33-61
Vurderingen siteres som:
Buhl-Mortensen, P. (2018). Strømpåvirket fastbunn atlantisk vann og øvre sublitoral med dominans av hornkoraller, Marint dypvann. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/310