Hardbunnskorallskog

Strømpåvirket fastbunn i atlantisk vann og øvre sublitoral med dominans av hornkoraller er en vurderingsenhet som i andre sammenhenger også er kalt "hardbunn korallskog" og av fiskere har vært kjent som "korallskog". Den er avgrenset til grunntype 6 og 7 under hovedtypen M2; dyp marin fastbunn. Det er hovedsakelig tre arter hornkoraller: Primnoa resedaeformis (risengrynkorall), Paragorgia arborea (sjøtre) og Paramuricea placomus (sjøbusk) som danner bestander av hornkoraller på dyp hardbunn. Disse korallene forekommer på strømpåvirket fast bunn (blokk og fjell), men er også svært vanlige på kaldtvanns-korallrev (Lophelia-rev). Områder hvor hornkorall dominerer på hardbunn er svært begrenset. Oftest forekommer de tre artene i spredte forekomster med et lavt antall kolonier. Undersøkelser (Buhl-Mortensen & Mortensen 2004) har vist at disse hornkorallene har en særegen fauna av assosierte arter, og enkelte fiskearter forekommer i høyere tetthet blant slike koraller enn i områder med strømrik fastbunn uten hornkoraller. Fiske med garn og line er de viktigste kjente påvirkningsfaktorene for disse artene. Bunntråling foregår ikke på slik fastbunn. Selv om potensielt skadeomfang per fiskeri-innsats er lavt for line og garn, sammenliknet med bunntrål, så vil skader akkumuleres siden disse artene vokser svært langsomt. Hardbunn korallskog skilles derfor ut som egen vurderingsenhet fordi typen er mer truet enn hovedtypen hvor fiske generelt har mindre eller mer kortvarig effekt på artsinventaret.

A - Arealtapet anslås til 20-30 % siste 50 år basert på forkomst av observasjoner av skadde kolonier, døde skjelletter, og tapte fiskeredskap som henger fast i korallrester. Arealet anses som tapt når en så stor andel av de karakteriske hornkorallene er tapt at de ikke danner bestander og øvrig artsinventar også er vesentlig endret som følge av et. Skader akkumuleres over tid som følge av at artene vokser sakte og det er derfor forventet en fortsatt nedgang i arealet i intervallet 20-30 % innenfor en 50-årsperiode. Typen vurderes derfor som nær truet (NT) også etter A2 kritene.

B - Selv om totalarealet av typen er relativt lite, anslås både utbredelsesarealet (B1) og antall forekomster (antall 10 x 10 km² ruter hvor typen forekommer) å langt overstige terskelverdiene på B-kriteriet. Det er derfor ikke grunnlag for å rødliste typen etter B-kriteriet.

C - Vurdering av grad av forringelse  bygger her på bestandsvurdering av Paragorgia arborea, Primnoa resedaeformis og Paramuricea placomus. Disse er dominerende arter i korallskogshardbunn. Dette er svært skjøre arter som er sårbare for kontakt med fiskeredskap. Vi anslår at andel av areale og grad av forringelse ikke overstiger terskelverdiene på C-kriteriet.

D - Observerte skader på hardbunn i området med hornkoraller antas å ha hatt negativ innvirkning på sammensetning av tilknyttede arter og biologiske prosesser. Vi har derimot for lite kunnskap om effekten av fiske på de biologisk interaksjonen til å vurdere graden av forringelse.