Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marint gruntvann, Svalbard
Kaldtvannsbassenger
Svakt saltanriket fjordvann på Svalbard
Vurderingsenhet av Type 1.2.Sterkt truet EN
Utslagsgivende kritier B2+C2a:
- Begrenset utbredelse eller forekomst og forringelse av arealet på grunn av abiotiske faktorer
Vurderingsenheten
Svakt saltanriket fjordvann eller ‘kaldtvannsbassenger’ er en spesiell naturtype i Arktis som forekommer i dypbassenger i fjorder med terskler. Vannet er karakterisert ved svært lave temperaturer (minimumstemperatur -1,86° C ved 35 ppt., men kan komme under -2°C ved høyere salinitet) og høyere saltholdighet enn i vannet over terskeldypet. De spesielle forholdene skapes ved dannelsen av bunnvannet, som skjer lokalt når sjøvannet i grunnområdene avkjøles og særlig når vannet fryser til is. Ved isfrysingen skilles saltet ut til det underliggende sjøvannet som øker i tetthet og synker ned til bunnen. Denne bunnvannsdannelsen skjer hvert år og sikrer at oksygenforholdene er gode, spesielt fordi kaldt vann løser mer oksygen enn varmt vann. Kaldtvannsbassenger (vannmasser og bunn) foreligger ikke som egne grunntyper i NiN, men er her plassert inn i hovedtypen H2 ved å justere trinn i LKMen SA (marin salinitet: salt-anriket). Kaldtvannsbassengene er preget av bunndyrsamfunn med høy artsrikhet og ofte høy biomasse (høy diversitet), samt et karakteristisk innslag av høyarktiske arter (Weslawski m.fl. 2011, Ravolainen m.fl. 2018). Fjorder med kaldtvannsbassenger omfatter blant andre Magdalenefjorden, Widjefjorden og Billefjorden. Kaldtvannsbassenger er skilt ut som egen vurderingsenhet på grunn av få forekomster (Type 1.2).
Dokumentasjon
Kaldtvannsbassenger er vurdert til sterkt truet (EN) under B2-kriteriet som følge av klimabetinget temperaturøking og mindre islegging (årsis) i fjordene. Vannfornyingen skjer ved lokal dannelse av svært kaldt og salt vann under isfrysing som synker ned og danner bunnvann. Ved redusert isdannelse stopper fornyingen av bunnvannet opp. Dårligere vannfornying vil føre til dårlige oksygenforhold, som igjen kan bli kritisk for arter med lav toleranse for nedsatt oksygeninnhold. Innenfor en 20-års periode forventes dette å føre til en tydelig kvalitetsforringelse i naturtypen (kriterium B2b). Weslawski m.fl. (2011) påpeker at kaldtvannsbassengene kan fungere som refugier for kaldtvannsarter ved temperaturøkning, men dette innebærer at mekanismene bak bunnvannsdannelsen ikke svekkes. Den spesielle artssammensetning med høyarktiske arter vil også være truet dersom snøkrabben, som er tilpasset svært lave temperaturer, blir etablert med faste bestander på Svalbard.
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
| Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
|---|---|---|---|
| Totalareal | 0 | 1.0 | 0 |
| Utbredelsesareal | 40000 | 1.0 | 40000 |
| Antall forekomster | 0 | 1.0 | 0 |
Utbredelsesarealet er estimert til 40 000 km² som dekkes av et minimum konvekst polygon over fjorder i nordlige halvdel av Spitsbergen (fra van Mijenfjorden i sør til Magdalenefjorden, Liefdefjorden og Wijdefjorden i nord), samt vestre Nordaustlandet. Totalarealet er ukjent, men må forutsettes å være forholdsvis lite. Det er beregnet at antall 10 x 10 km ruter med forekomst av kaldtvannsbassenger vil være mindre enn 20.
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
| Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt | |
|---|---|---|---|---|
| Fremmede arter | ||||
 |
Predatorer | Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Kun i fremtiden |
| Klimatiske endringer | ||||
 |
Temperatur | Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
Viktige påvirkningsfaktorer er klimaendringer og introduksjon av fremmede arter (snøkrabbe). Kaldtvannsbassengene vil være sårbare ved klimabetinget temperaturøkning på grunn av mindre lokal isdannelse i fjordene og derved nedsatt fornying av vannmassene. Det kan forventes at snøkrabben etablerer faste bestander på Svalbard. Snøkrabben er tilpasset svært kaldt vann og kan forventes å oppnå høye tettheter i kaldtvannsbassengene. Snøkrabben er en aktiv predator på stedlig fauna som kan ha betydelig påvirkning på organismesamfunnene.
Regioner
| Region | Forekomst |
|---|---|
| Østfold | |
| Oslo og Akershus | |
| Hedmark | |
| Oppland | |
| Buskerud | |
| Vestfold | |
| Telemark | |
| Aust-Agder | |
| Vest-Agder | |
| Rogaland | |
| Hordaland | |
| Sogn og Fjordane | |
| Møre og Romsdal | |
| Trøndelag | |
| Nordland | |
| Troms | |
| Finnmark | |
| Svalbard med sjøområder | X |
| Jan Mayen med kystnære øyer | |
| Polhavet | X |
| Barentshavet | |
| Norskehavet | |
| Nordsjøen | |
| Skagerrak |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
| A1 | Reduksjon siste 50 år | < 20 % LC |
| A2a | Reduksjon neste 50 år | ≥ 20 % - < 30 % NT |
| A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | NE |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
| B2 | Antall 10 × 10 km ruter | ≤ 20 |
| a | Pågående nedgang i areal eller kvalitet | Kvalitet |
| b | Påvirkningsfaktor som vil medføre nedgang i areal eller kvalitet | Antatt eller kjent |
| c | Antall lokaliteter/trusler | |
| Tilsvarer | EN |
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
| C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | < 20 % |
| C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | < 20 % |
| Tilsvarer | LC | |
| C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | ≥ 80 % |
| C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | ≥ 50 % - < 80 % |
| Tilsvarer | EN | |
| C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| Tilsvarer | NE |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
| D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | < 20 % |
| D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | < 20 % |
| Tilsvarer | LC | |
| D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | < 20 % |
| D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | < 20 % |
| Tilsvarer | LC | |
| D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| Tilsvarer | NE |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
- Weslawski JM, Kendall MA, Wlodarska-Kowalczuk M, Iken K, Kedra M, Legezynska J, Sejr MK 2011. Climate change effects on Arctic fjord and coastal macrobenthic diversity – observations and predictions Mar Biodiv 41: 71-85
- Ravolainen V, Strøm H, og 25 flere 2018. Kunnskapsgrunnlaget for Sentral-Spitsbergen Norsk Polarinstitutt rapportserie 150: 1-325
Vurderingen siteres som:
Oug, E., Gundersen, H., Bekkby, T., Fredriksen, F. og Gulliksen, B. (2018). Svakt saltanriket fjordvann på Svalbard, Marint gruntvann, Svalbard. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/26