Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Landform
Pløyespor
Pløyespor
Vurderingsenhet av Type 2.Intakt LC
Dokumentasjon
Landformen har kjente trusler til sin eksistens men mangler tilgjengelige kvantitative data. Det er derfor gjort en kvalitativ ekspertvurdering på sjeldenhet, forringelse og fare for at den går tapt.
I det marine miljøet er landformen svært vanlig og vurderes som LC for både A, B og C-kriteriene. På land er landformen sjelden, men vi kjenner ikke til en pågående sterk reduksjon. De finnes bare i et begrenset område i Akershus og ses best på fulldyrket mark. Her ville det være naturlig å anvende B eller C-kriteriet, men så lenge dette er klassifisert som en felles landform i marint og terrestrisk miljø settes en samlet vurdering til LC.
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
| Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
|---|---|---|---|
| Totalareal | 0 | 1.0 | 0 |
| Utbredelsesareal | 0 | 1.0 | 0 |
| Antall forekomster | 0 | 1.0 | 0 |
Pløyespor er spor på havbunnen etter grunnstøtte isfjell som har drevet med havstrømmene. Is er lettere enn vann, så isfjell flyter, men siden havnivået under istiden var lavere enn nå, så skrapte isfjellene bunnen og lagde små grunne daler. Dette er en svært vanlig landform på kontinentalsokkelen. Det er også spor etter dette på land, da i forbindelse med katastrofetapning av bredemte sjøer. Disse er gjenfylt av innsjøsedimenter som kom med utspylingen, men kan fremdeles så vidt ses, særlig knyttet til forskjeller i vegetasjon på dyrket mark grunnet ulike tørkeegenskaper. På land er pløyespor sjeldent.
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
| Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt | |
|---|---|---|---|---|
| Menneskelig forstyrrelse | ||||
 |
Andre | Ukjent | Ukjent | Pågående |
| Andre | ||||
 |
Andre | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Ubetydelig/ingen nedgang | Pågående |
På land påvirkes landformen av jordbruk og eventuell infrastrutkurutvikling i de avgrensede områdene der slike pløyespor finnes. På havbunnen påvirkes overflaten av tråling og oljevirksomhet, men påvirkningsgraden vurderes som relativt beskjeden i forhold til selve landformen.
Regioner
| Region | Forekomst |
|---|---|
| Østfold | |
| Oslo og Akershus | |
| Hedmark | |
| Oppland | |
| Buskerud | |
| Vestfold | |
| Telemark | |
| Aust-Agder | |
| Vest-Agder | |
| Rogaland | |
| Hordaland | |
| Sogn og Fjordane | |
| Møre og Romsdal | |
| Trøndelag | |
| Nordland | |
| Troms | |
| Finnmark | |
| Svalbard med sjøområder | |
| Jan Mayen med kystnære øyer | |
| Polhavet | X |
| Barentshavet | X |
| Norskehavet | X |
| Nordsjøen | |
| Skagerrak |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
| A1 | Reduksjon siste 50 år | < 20 % LC |
| A2a | Reduksjon neste 50 år | < 20 % LC |
| A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | < 20 % LC |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
| C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | |
| C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | |
| Tilsvarer | NE | |
| C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | |
| C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | |
| Tilsvarer | NE | |
| C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| Tilsvarer | NE |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
| D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | |
| D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | |
| Tilsvarer | NE | |
| D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | |
| D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | |
| Tilsvarer | NE | |
| D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| Tilsvarer | NE |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
- Buhl-Mortensen L, Hodnesdal H, Thorsnes T (red). 2010. Til bunns i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - ny kunnskap fra MAREANO for økosystembasert forvaltning. Norges Geologiske Undersøkelser. 127 sider
- Mareano
Vurderingen siteres som:
Erikstad, L, Husteli, B., Dahl, R. og Heldal, T. (2018). Pløyespor, Landform. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/253