Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Landform

Blind dal

Blind dal

Vurderingsenhet av Type 2.
NiN-kode: 3EL_BD
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Intakt LC

Dokumentasjon

Landformen har kjente trusler til sin eksistens men mangler tilgjengelige kvantitative data. Det er derfor gjort en kvalitativ ekspertvurdering på sjeldenhet, forringelse og fare for kat den går tapt.

Elveløpsformer er jevnt fordelt i hele landet mens kjemiske oppløsningsformer kun finnes der det er kalkholdig berggrunn. Elveløpsformer har blitt vurdert til å være LC (ikke truet) i mindre utsatte områder (typisk i fjellområder eller områder med lite infrastruktur) og EN (sterkt truet) i utsatte områder (typisk i lavlandet og i områder med tett infrastruktur).

Samtidig er en blind dal nært knyttet til kalkoppløsningsformer. Kalkoppløsningsformer er relativt vanlig i deler av Norge som har mye kalkholdig berggrunn (blant annet i Nordland), så landformene er ikke sjeldne nok til at B-kriteriet blir gjeldende. Bruken av kjemiske oppløsningsformer til turisme/rekreasjon er bekymringsverdig. Ikke bare kan de forringes gjennom slitasje, men lys kan føre til algevekst og stadig tilførsel av ny COkan føre til endring i avleiring/oppløsning. I tillegg ødelegges de som viktige naturdokumenter for forskning. For enkelte oppløsningsformer vil ferdsel og slitasje kunne medføre abiotisk forringelse på kritisk nivå (CR), slik at C-kriteriet kan slå inn. E-kriteriet kan også slå inn, dersom stor fare for at viktige spor fra jordas historie forsvinner, kan defineres som tap.

Ettersom blind dal ikke er den mest utsatte kalkoppløsningsformen, har flere likhetstrekk med elveløpsformer og er mest vanlig i fjellstrøk vil vi anta at blinde daler havner i LC. I likhet med andre kjemiske oppløsningsformer kan det imidlertid være viktig å holde et øye med turisme og eventuell igjenfylling/planering. 

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 0 1,0 0
Utbredelsesareal 0 1,0 0
Antall forekomster 0 1,0 0

En blind dal er en elvedal som ender ved at elven forsvinner i et underjordisk elveløp. Selv om dette er en elveløpsform er det også en kjemisk oppløsningsform knyttet til kalkholdig berggrunn. Syrlig meteorisk vann løser opp CaCO3 og fører dermed til karakteristisk erosjon. Vann finner minste motstands vei og enhver sprekk som siden utvider seg med tiden.

Det finnes ikke gode oversikter over totalarealet av blinde daler. Det henger nøye sammen med totalarealet av kalkgrotter, men det er vanskelig å kvantifisere før man har en bedre oversikt over karstformer generelt. 

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Forurensing
I vann Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Ukjent Pågående
Menneskelig forstyrrelse
Rekreasjon/turisme Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Andre
Andre Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående

Ettersom er underjordisk elveløp kunne ha vært i gruppen for kjemiske oppløsningsformer også, har den et større trusselbilde enn elveløpsformer generelt. 

Elveløpsformer som ikke har vært utsatt for inngrep er ganske sjeldne. Vassdragsregulering, flomsikring og kraftbygging er eksempler på typiske inngrep. Elver er dynamiske og tilpasser seg lett etter klima og inngrep. Generelt vil utbygging av infrastruktur også være en sterk påvirkningsfaktor.

Arealbruksendringer er viktigste påvirkningformen for blind dal. Gruvevirksomhet har også redusert en del av disse landformene. 

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland X
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Trøndelag X
Nordland X
Troms X
Finnmark X
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)< 20 %   LC

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 30 % - < 50 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 20 % - < 30 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 20 % - < 30 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 30 % - < 50 %
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer LC

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer NE
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer NE
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Lauritzen, S-E 2010. Grotter - Norges ukjente underverden Tun forlag, Oslo 239
  • Stein Erik Laurizen.
  • Lauritzen S-E 1991. Karst resources and their conservation in Norway Norsk Geografisk Tidsskrift 45: 119-142

Vurderingen siteres som:

Erikstad, L., Husteli, B., Dahl, R. og Heldal, T. (2018). Blind dal, Landform. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/197