Blind dal

Landformen har kjente trusler til sin eksistens men mangler tilgjengelige kvantitative data. Det er derfor gjort en kvalitativ ekspertvurdering på sjeldenhet, forringelse og fare for kat den går tapt.

Elveløpsformer er jevnt fordelt i hele landet mens kjemiske oppløsningsformer kun finnes der det er kalkholdig berggrunn. Elveløpsformer har blitt vurdert til å være LC (ikke truet) i mindre utsatte områder (typisk i fjellområder eller områder med lite infrastruktur) og EN (sterkt truet) i utsatte områder (typisk i lavlandet og i områder med tett infrastruktur).

Samtidig er en blind dal nært knyttet til kalkoppløsningsformer. Kalkoppløsningsformer er relativt vanlig i deler av Norge som har mye kalkholdig berggrunn (blant annet i Nordland), så landformene er ikke sjeldne nok til at B-kriteriet blir gjeldende. Bruken av kjemiske oppløsningsformer til turisme/rekreasjon er bekymringsverdig. Ikke bare kan de forringes gjennom slitasje, men lys kan føre til algevekst og stadig tilførsel av ny CO₂ kan føre til endring i avleiring/oppløsning. I tillegg ødelegges de som viktige naturdokumenter for forskning. For enkelte oppløsningsformer vil ferdsel og slitasje kunne medføre abiotisk forringelse på kritisk nivå (CR), slik at C-kriteriet kan slå inn. E-kriteriet kan også slå inn, dersom stor fare for at viktige spor fra jordas historie forsvinner, kan defineres som tap.

Ettersom blind dal ikke er den mest utsatte kalkoppløsningsformen, har flere likhetstrekk med elveløpsformer og er mest vanlig i fjellstrøk vil vi anta at blinde daler havner i LC. I likhet med andre kjemiske oppløsningsformer kan det imidlertid være viktig å holde et øye med turisme og eventuell igjenfylling/planering.