Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Landform

Kalvende bre

Kalvende bre

Vurderingsenhet av Type 2.
NiN-kode: 3BF_KB
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Sårbar VU

Utslagsgivende kritier A+E:

  • Reduksjon av totalarealet og kvantitativt estimat av sannsynlighet for at naturtypen skal gå tapt

Dokumentasjon

Landformen har kjente trusler til sin eksistens men mangler tilgjengelige kvantitative data. Det er imidlertid gjort en kvantitativ vurdering basert på eksisterende kunnskap knyttet til breer generelt. I og med at det i hovedsak er de samme påvirkningsfaktorene knyttet til klima som er vurdert, er denne vurderingen anvendt for alle breformene.

Breformers utbredelse avhenger først og fremst av klimaet. Studier viser at breer på fastlandet jevnt over har krympet betraktelig de siste 50 år, og at utviklingen vil akselerere i de neste 50 år, gitt de siste estimatene for fremtidens klima. Generelt har vi vurdert breformene som LC etter kriteriene A og B, og C, først og fremst fordi vi ikke har grunnlag for en arealprognose etter aktuelle klimascenarier. Vi har imidlertid vurdert at det er mer enn 30% sannsynlighet for tap av landform innen 30 år etter kriterium E. Vi definerer da tap som en stabil situasjon over tid der breen i all hovedsak ligger under likevektslinjen.

Det er beregnet (Nesje et al. 2008) at med et klimascenario som medfører 2,3 grader varmere på Vestlandet og 16% mer vinternedbør vil likevektslinjen stige med 260 +/- 50m innen år 2100. Det er beregnet at 98% av breene i så fall forsvinner med en reduksjon av totalareal på 34%. Det klimascenariet som ligger til grunn for rødlisten er RCP 4.5 - middels nivå. For Sogn og Fjordane angir dette scenariet en økning av sommertemperaturen på 2,1 grader og økt vinternedbør på 4%. Det vil si noe mindre klimaeffekt enn det som er brukt i denne beregningen. Det er vanskelig å sammenligne de to scenariene, men det kan synes som forskjellen på 0.2 grader i sommertemperatur er mindre enn forskjellen på 12% av vinternedbør. Antagelig er effekten på breutviklingen sammenlignbar når man tar hensyn til usikkerhetene i beregningene.

Registrerte arealreduksjoner i perioden 1966 til begynnelsen av 2000 varierer mye over landet. I Jotunheimen er den anslått til 10%, Jostedalsbreen 9%, Finnmark 28%, Hardangerjøkulen 7%, mens den for Svartisen er mer stabil.

Over en periode på 50 år har vi ut fra dette anslått at arealreduksjonen neste 50 år vil ligge på mer enn 20%, i den pågående 50-årsperiode trolig over 30% og at det er en betydelig sannsynlighet for at de aller fleste breene vil bli liggende under likevektslinjen om 100 år om dette scenariet blir en realitet. I så fall vil breene i all hovedsak bli klimatisk døde og dette har vi definert som tap av landformen ved bruk av kriterium E.

På Svalbard vil slike klimaendringen også medføre reduksjon i brearealet. Det vi imidlertid trolig ikke bli så omfattende som på fastlandet og sannsynligheten for tap er vurdert til å være mindre enn 10%. Breformene på Svalbard vurderes derfor til LC.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 0 1.0 0
Utbredelsesareal 0 1.0 0
Antall forekomster 0 1.0 0

En kalvende bre har brefront i vann, der breis brekker av i store stykker og danner isfjell. Landformen kalles gjerne tidevannsbre. 

Samlet breareal for Norges fastland er i (2600 km2) (NVEs breatlas) og Svalbard (33755 km2) (Norsk Polarinstitutts breatlas for Svalbard). Det er ikke skilt mellom de ulike breformene i tallmaterialet. 

Studier av utbredelsen til breer er blant annet gjengitt i Norsk breatlas. Tidligere undersøkelser har vist et totalt breareal på fastlandet på ca. 2600 km2. Antall registrerte breenheter har imidlertid økt betydelig siden tidligere kartlegginger på grunn av nye metoder. Siden dette ikke har medført noen vesentlig økning av brearealet, må det antas at arealet har blitt noe redusert siden målinger gjort på 1960-tallet. Nykartleggingen av breene på fastlandet i 2012 viser en stor variabilitet i endring av breareal. I Svartisen-området har breenes areal blitt redusert med 1%, siden 1960-tallet, mens arealet av fem platåbreer i Finnmark er redusert med 28% i samme periode. Breer og flerårige snø- og ismasser utgjør ca. 0,7% av landarealet i Fastlands-Norge. For materialet er det imidlertid ikke skilt mellom ulike bretyper. Det er derfor vanskelig å si noe om hvor stor andel av dette som er kalvende breer. 

På Svalbard er bildet litt annerledes. Norsk Polarinstitutts digitale breatlas over Svalbard viser at breer dekker 33755 km2. Dette utgjør 57% av Svalbards terrengoverflate. Det finnes 168 tidevannsbreer som drenerer 68% av Svalbards isdekte områder. Det isdekte arealet har minsket med gjennomsnittlig 80 km2 per år i de siste 30 årene. Dette tilsvarer 7% reduksjon av den opprinnelige arealstørrelsen. Heller ikke her er et skilt mellom ulike bretyper, og det er derfor vanskelig å si noe om arealutbredelsen av kalvende breer spesielt.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Klimatiske endringer
Temperatur Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland X
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland X
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal
Trøndelag
Nordland X
Troms
Finnmark
Svalbard med sjøområder X
Jan Mayen med kystnære øyer X
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år≥ 20 % - < 30 %   NT
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)≥ 30 % - < 50 %   VU

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
Tilsvarer LC

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer NE
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer NE
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

≥ 30 % innen 100 år VU

Referanser

  • Åkesson, H., Nisancioglu, K. H., Giesen, R. H., and Morlighem, M. 2018. Simulating the evolution of Hardangerjøkulen ice cap in southern Norway since the mid-Holocene and its sensitivity to climate change The Cryosphere 11: 281-302
  • Andersen, L. M., Winsvold, S. H. 2201. Inventory of Norwegian Glaciers NVE Rapport 38-2012
  • Digitalt breatlas for Svalbard
  • Andersen, B. G. 2000. Istider i Norge. Landskap formet av istidens breer Universitetsforlaget

Vurderingen siteres som:

Erikstad, L., Husteli, B., Dahl, R. og Heldal, T. (2018). Kalvende bre, Landform. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/179