Elveslette

Landformen har kjente trusler til sin eksistens men mangler tilgjengelige kvantitative data. Det er derfor gjort en kvalitativ ekspertvurdering på sjeldenhet, forringelse og fare for at landformen går tapt.

Mange av de samme antegnelsene som er gjort for leirsletter, gjelder også elvesletter. Sammen med hav- og strandavsetningene er de Norges viktigste jordbruksressurs. Vi anser ikke kulturlandskapet med sin lette bebyggelse med tilhørende infrastruktur å være en trussel mot denne landformen, men tyngre infrastruktur og tettbebyggelse vil representere en slik trussel. Landformen er plassert i de områder av Norge med størst arealpress og det er derfor et press mot landformen som i stor grad er sammenfallende med det press som er i forhold til dyrket jord.

I perioden 2007 - 2017 ble det omdisponert 72641 daa dyrket mark synkende fra ca 8500 i 2007 til 2017 (landbruksdirektoratet.no). Siden andre verdskrig er minst 1,2 millioner dekar dyrket og dyrkbar mark blitt omdisponert til andre formål. Dyrket mark, inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite dekker om lag 10 millioner dekar (regjeringen.no). 

Vi regner med at en redusert hastighet av nedbygging av dyrket jord vil begrense totalarealet som er berørt av nedbygging, men regner også med at økte inngrep i de områder som allerede er nedbygget vil kunne fortsette og dermed påvirke resultatet av nedbyggingen i pågående hundreårsperiode.

Samlet gjør dette at avsetningsformen vurderes til NT etter C2b-kriteriet.