Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Landform

Dødisterreng

Dødisterreng

Vurderingsenhet av Type 2.
NiN-kode: 3AB_DI
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Intakt LC

Dokumentasjon

Landformen har vært igjennom en kvantitativ vurdering av tilgjengelige data om omfang og trusselbilde. Man har ved hjelp av statistiske metoder fra IUCN Global Ecosystems Management Programme vurdert sjeldenhet, forringelse og fare for å gå tapt.

I siste 50-årsperiode har det vært en til dels sterk økning i generell infrastruktur og utbygging. Slik vi har definert landformen er den relativt begrenset i antall lokaliteter. Arealtapet er betydelig, men under 20% og abiotisk forringelse er heller ikke så stor at det når opp til rødlisteklassifisering etter C-kriteriet. 

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 257 1,3 334
Utbredelsesareal 200000 1,3 260000
Antall forekomster 126 1,3 164

Et område klassifiseres som dødisterreng når det er av en viss størrelse og inneholder elementer av dødisgroper, eskere, og hauget breelvmateriale. Det finnes ingen oversikt over dødisterreng. For omtrentelige beregninger har vi tatt utgangspunkt i registrerte dødisgroper og avstanden mellom dem. Beregningene er gjort der det er utført detaljert jordartskartlegging og er basert på NGU's database. Der områder med mindre enn 300 meter avstand til dødisgrop overskrider 1 km2 har vi definert dødisterreng. Det er da registrert 136 områder med dødisterreng. Beregningene er gjort i et raster (rutenett) med 100 x 100m oppløsning. Hver rute (piksel) er dermed på 1 ha. Det er registrert 25725 piksler med dødisterreng innenfor detaljkartlagte områder. Av disse er 3773 (14,7%) også registrert med infrastruktur og bebyggelse. Av de 136 områdene har 7 (0,5%) over 50% infrastruktur, 44 (32,3%)  over 20% infrastruktur og i 76 (55,9%) av områdene er det registrert infrastruktur.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Påvirkning på habitat
Landbruk En ubetydelig del av arealet påvirkes Ubetydelig/ingen nedgang Pågående
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Ubetydelig/ingen nedgang Pågående
Forurensing
Terrestrisk Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Ubetydelig/ingen nedgang Pågående
Menneskelig forstyrrelse
Menneskelig forstyrrelse Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Transport Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Andre Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående

Påvirkningsfaktorer er knyttet til arealbruksendringer som infrastruktur, bebyggelse, grusdrift, samt til en viss del landbruk og utfylling av materiale i dødisgroper.

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus X
Hedmark X
Oppland X
Buskerud X
Vestfold
Telemark X
Aust-Agder X
Vest-Agder X
Rogaland X
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Trøndelag X
Nordland X
Troms X
Finnmark X
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)< 20 %   LC

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 30 % - < 50 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 20 % - < 30 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 20 % - < 30 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 30 % - < 50 %
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer LC

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer NE
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer NE
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

LC

Referanser

  • Just Gjessing 1978. Norges landformer 207
  • Thoresen, M.K. 1990. Kvartærgeologisk kart over Norge. Tema: Jordarter.; Norge; 1:1 mill.; trykt i farger; Teksthefte: Thoresen,M.K. Kvartærgeologisk kart over Norge. Nasjonalatlas for Norge

Vurderingen siteres som:

Erikstad, L., Husteli, B., Dahl, R. og Heldal, T. (2018). Dødisterreng, Landform. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/161