Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Landform
Dødisterreng
Dødisterreng
Vurderingsenhet av Type 2.Intakt LC
Dokumentasjon
Landformen har vært igjennom en kvantitativ vurdering av tilgjengelige data om omfang og trusselbilde. Man har ved hjelp av statistiske metoder fra IUCN Global Ecosystems Management Programme vurdert sjeldenhet, forringelse og fare for å gå tapt.
I siste 50-årsperiode har det vært en til dels sterk økning i generell infrastruktur og utbygging. Slik vi har definert landformen er den relativt begrenset i antall lokaliteter. Arealtapet er betydelig, men under 20% og abiotisk forringelse er heller ikke så stor at det når opp til rødlisteklassifisering etter C-kriteriet.
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
| Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
|---|---|---|---|
| Totalareal | 257 | 1.3 | 334 |
| Utbredelsesareal | 200000 | 1.3 | 260000 |
| Antall forekomster | 126 | 1.3 | 164 |
Et område klassifiseres som dødisterreng når det er av en viss størrelse og inneholder elementer av dødisgroper, eskere, og hauget breelvmateriale. Det finnes ingen oversikt over dødisterreng. For omtrentelige beregninger har vi tatt utgangspunkt i registrerte dødisgroper og avstanden mellom dem. Beregningene er gjort der det er utført detaljert jordartskartlegging og er basert på NGU's database. Der områder med mindre enn 300 meter avstand til dødisgrop overskrider 1 km2 har vi definert dødisterreng. Det er da registrert 136 områder med dødisterreng. Beregningene er gjort i et raster (rutenett) med 100 x 100m oppløsning. Hver rute (piksel) er dermed på 1 ha. Det er registrert 25725 piksler med dødisterreng innenfor detaljkartlagte områder. Av disse er 3773 (14,7%) også registrert med infrastruktur og bebyggelse. Av de 136 områdene har 7 (0,5%) over 50% infrastruktur, 44 (32,3%) over 20% infrastruktur og i 76 (55,9%) av områdene er det registrert infrastruktur.
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
| Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt | |
|---|---|---|---|---|
| Påvirkning på habitat | ||||
 |
Landbruk | En ubetydelig del av arealet påvirkes | Ubetydelig/ingen nedgang | Pågående |
 |
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Ubetydelig/ingen nedgang | Pågående |
| Forurensing | ||||
 |
Terrestrisk | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Ubetydelig/ingen nedgang | Pågående |
| Menneskelig forstyrrelse | ||||
 |
Menneskelig forstyrrelse | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
|
Transport | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
|
Andre | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
Påvirkningsfaktorer er knyttet til arealbruksendringer som infrastruktur, bebyggelse, grusdrift, samt til en viss del landbruk og utfylling av materiale i dødisgroper.
Regioner
| Region | Forekomst |
|---|---|
| Østfold | |
| Oslo og Akershus | X |
| Hedmark | X |
| Oppland | X |
| Buskerud | X |
| Vestfold | |
| Telemark | X |
| Aust-Agder | X |
| Vest-Agder | X |
| Rogaland | X |
| Hordaland | |
| Sogn og Fjordane | |
| Møre og Romsdal | |
| Trøndelag | X |
| Nordland | X |
| Troms | X |
| Finnmark | X |
| Svalbard med sjøområder | |
| Jan Mayen med kystnære øyer | |
| Polhavet | |
| Barentshavet | |
| Norskehavet | |
| Nordsjøen | |
| Skagerrak |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
| A1 | Reduksjon siste 50 år | < 20 % LC |
| A2a | Reduksjon neste 50 år | < 20 % LC |
| A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | < 20 % LC |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
| C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
| C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
| Tilsvarer | LC | |
| C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | ≥ 20 % - < 30 % |
| C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | ≥ 20 % - < 30 % |
| Tilsvarer | LC | |
| C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 30 % - < 50 % |
| C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 30 % - < 50 % |
| Tilsvarer | LC |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
| D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | |
| D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | |
| Tilsvarer | NE | |
| D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | |
| D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | |
| Tilsvarer | NE | |
| D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| Tilsvarer | NE |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
LCReferanser
- Just Gjessing 1978. Norges landformer 207
- Thoresen, M.K. 1990. Kvartærgeologisk kart over Norge. Tema: Jordarter.; Norge; 1:1 mill.; trykt i farger; Teksthefte: Thoresen,M.K. Kvartærgeologisk kart over Norge. Nasjonalatlas for Norge
Vurderingen siteres som:
Erikstad, L., Husteli, B., Dahl, R. og Heldal, T. (2018). Dødisterreng, Landform. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/161