Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marint gruntvann

Hardbunnsfjære

Fast fjærebeltebunn

Vurderingsenhet av Type 1.1.
NiN-kode: M3
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Intakt LC

Vurderingsenheten

Fast fjærebeltebunn (M3) er en hovedtype på natursystemnivået og er derfor en egen vurderingsenhet (utvalgskriterium Type 1.1). Naturtypen omfatter fast fjell og stabile blokker med permanente samfunn av flerårige alge- og dyrearter, i hele fjærebeltet. Nedre grense er ved normalt fjæremål, og øvre grense der dominans av saltvannstilknyttete arter avløses av dominans av den svarte laven marebek (Verrucaria maura). Normalt fjæremål er definert som nivået som vanligvis konstant fuktes av sjøvann. Nedenfor marebek-beltet dominerer saltvannstilknyttete arter som fjærerur (Semibalanus balanoides), vanlig strandsnegl (Littorina littorea) og blåskjell (Mytilus edulis). Fast fjærebeltebunn forekommer i en smal stripe langs det meste av Norges lange kystlinje. Naturtypen har betydelig variasjon i artssammensetning, først og fremst relatert til vannpåvirkningsintensitet (dvs. bølgeeksponering) og tørrleggingsvarighet (dvs. vertikal plassering), men også relatert til forskjeller i salinitet og terreng (for eksempel mellom flatt og skrånende fast fjell/bergknauser og nesten loddrette bergvegger). I samfunnene i øvre del av fjærebeltet danner ofte rur, vanlig strandsnegl og blåskjell et karakteristisk, smalt, belte, gjerne sammen med sauetang (Pelvetia canaliculata, M3-6, M3-8 og M3-9). Lenger ned er spiraltangbunn (Fucus spiralis, M3-2 og M3-5) vanlig. I de mest beskyttede delene av øvre fjærebeltet finner man gjerne grønnalge-rurbunn (M3-2), mens i de mest eksponerte delene er bunnen ofte dominert av fintrådige alger. I de dypere delene av fast fjærebeltebunn finner vi grisetangbunn (M3-1), blæretangbunn (M3-4) og remtangbunn (M3-7), ved økende grad av bølgeeksponering.

Dokumentasjon

Totalt sett for hovedtypen på landsbasis har vi ingen indikasjon på forverring av tilstand i den grad at det er grunn til å tro at det har vært eller kommer til å bli en nedgang av betydning de neste 50 år. Fast fjærebeltebunn er derfor vurdert til intakt (LC) på hovedtypenivå.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 178 1,0 178
Utbredelsesareal 700000 1,0 700000
Antall forekomster 0 1,0 0

Naturtypene under fast fjærebeltebunn har ikke blitt systematisk kartlagt, selv om flere overvåkingsprogram og noen kartleggingsprosjekter har kartlagt hardbunnsfjæresamfunn i utvalgte områder i enkelte regioner. Denne naturtypen har heller ikke vært prioritert i Nasjonalt program for kartlegging av biologisk mangfold – Kyst (Bekkby m.fl. 2011). Overvåkning i strandsonen har blitt utført gjennom de nasjonale miljøovervåkingsprogrammene (f.eks. Kystovervåknings- og ØKOKYST-programmene), men ikke nok til å gjøre noen arealestimater til dette formålet. For framtidig kartlegging og overvåking vil flyfoto, satellittbilder og droner kunne være gode verktøy. Gundersen m.fl. (2011) gjorde en grov, og antagelig noe underestimert beregning av totalareal for tangbeltet på landsbasis. Estimatet var på 178 km2. Hele utbredelsesarealet til fast fjærebeltebunn omfatter hele landet og er definert som et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlands-Norge (det vil si uten Svalbard). Dette arealet er estimert til 700 000 km2.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt

Hovedtypen fast fjærebeltebunn finnes i kystnære områder som er under press fra ulike former for menneskelig aktivitet, spesielt utbygging i de mest folkerike områdene i Sør-Norge. Klimarelaterte faktorer som ofte er sett å påvirke taresamfunnene, er ikke sett på som noen stor trussel for fjærebeltesamfunnene. Muligens kan lavere salinitet på grunn av økt avrenning fra land komme til å ha effekt på artssammensetningen i indre kystområder. Grunntypen isskurt fjæresone-fastbunn (M3-19) preges av isskuring i områder med ferskvannspåvirkning og tilstrekkelig lave temperaturer. Økte temperaturer vil kunne påvirke isdannelse og dermed arealutbredelse av denne naturtypen.

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet X
Norskehavet X
Nordsjøen X
Skagerrak X

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)   NE

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer NE
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer NE
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Bekkby T, Bodvin T, Bøe R, Moy FE, Olsen H, Rinde E 2011. Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold - marint. Sluttrapport for perioden 2007-2010 NIVA-rapport 6105-2011: 31
  • Gundersen H, Christie H, de Wit H, Norderhaug KM, Bekkby T, Walday MG 2011. Utredning om CO2-opptak i marine naturtyper NIVA-rapport 6070-2010: 25

Vurderingen siteres som:

Gundersen, H., Bekkby, T., Norderhaug, K. M., Oug, E., Rinde, E. og Fredriksen, F. (2018). Fast fjærebeltebunn, Marint gruntvann. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/16