Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marint gruntvann
Grunn marin fastbunn
Eufotisk fast saltvannsbunn
Vurderingsenhet av Type 1.1.Intakt LC
Vurderingsenheten
Grunn marin fastbunn (M1) er en hovedtype på natursystemnivået og er derfor en egen vurderingsenhet (utvalgskriterium Type 1.1). Denne naturtypen omfatter stabile blokker og fast fjell av typene flatt, skrånende («bergknaus») og nesten loddrette bergvegger. Grunn marin fastbunn har permanente samfunn av flerårige alge- og dyrearter i beltet mellom normalt fjæremål ned til kompensasjonsdypet. Normalt er fjæremål definert som nivået som vanligvis konstant fuktes av havvann, og er grensen mellom tidevannssonen og sjøsonen, også kalt den sub-litorale sonen. Kompensasjonsdypet er der lysinnstrålingen er så lav at planteproduksjonen er mindre enn respirasjonen og alger ikke lenger forekommer regelmessig. Vurderingsenheten omfatter dermed sub-litorale tangsamfunn, tareskogsbeltet og det dyptliggende rødalgebeltet.
Dokumentasjon
Fra Midt-Norge og nordover har store områder med tareskogsbunn vært nedbeitet av kråkeboller de siste 40-50 år (Norderhaug og Christie 2009). Selv om store arealer med tareskog nå har vokst tilbake, dominerer kråkebollene fortsatt i tilstrekkelig store områder (Rinde m.fl. 2014) til at arealet av tareskog i nord i dag er betraktelig mindre enn det var for 50 år siden, da tareskogen fremdeles kunne sies å være i naturtilstand. De tre grunntypene sukkertareskog, stortareskog og fingertarebunn er derfor valgt ut som egne vurderingsenheter i nord (utvalgskriterium Type 1.3), da kråkebollebeiting (Strongylocentrotus droebachiensis) anses som en påvirkningsfaktor med kvalitativt annerledes påvirkning i nord enn ellers i landet. Videre, i Skagerrak og Nordsjøen har mange tareskoger i beskyttede områder gått over til en tilstand av dominans av fintrådige opportunistiske alger (Moy og Christie 2012), ofte kalt «lurv». Dette er en situasjon som kan komme til å forverre seg med klimaendringer som økt temperatur, økt mengde næringssalter og mengde partikler i sjøen. Sukkertareskog er derfor valgt ut som egen vurderingsenhet i sør. I de middels eksponerte til eksponerte (Skagerrak) og svært bølgeeksponerte områder (Nordsjøen) finner vi stortareskog. Det foreligger ingen dokumentasjon på at stortareforekomstene har gått tilbake (slik det er vist for sukkertare) i regionen. Kystovervåkingsprogram tyder på stabile forekomster (Norderhaug m.fl. 2015), men det er også tidvis observert store mengder fintrådige alger på stortare i middels eksponerte områder i Sørvest-Norge (e.g. Gitmark m.fl. 2016). Totalt sett for hovedtypen på landsbasis har vi ingen indikasjon på nedgang i arealer eller forverring av tilstand i den grad at det er grunn til å tro at det skal bli en nedgang av betydning de neste 50 år. Grunn marin fastbunn er derfor vurdert til intakt (LC) på hovedtypenivå.
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
| Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
|---|---|---|---|
| Totalareal | 8105 | 1.0 | 8105 |
| Utbredelsesareal | 700000 | 1.0 | 700000 |
| Antall forekomster | 0 | 1.0 | 0 |
I den grad arter og naturtyper er blitt kartlagt er dette gjort i tråd med DNs håndbok 19 og da gjerne ved hjelp av modellering basert på punktobservasjoner fra feltinnsamling (Bekkby m.fl. 2011). Fremtidig kartlegging skal skje i henhold til NiN-systemet. Predikert totalareal på ca. 8 000 km2 av sublittoral tareskog (sukkertare og stortare) er hentet fra Gundersen m.fl. (2011), der regelbaserte modeller ved bruk av miljøvariablene dyp, bølgeeksponering og skråningsgrad (som indikator på hardbunn) er brukt. Modellene er antatt å være noe overpredikert på grunn av manglende substratdata som gjør det vanskelig å skille mellom hard- og bløtbunn. Rødalgebeltet er imidlertid ikke inkludert i modellarealet og vil derfor oppveie noe av overprediksjonen. Hele utbredelsesarealet til grunn marin fastbunn omfatter hele landet og er definert som et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlands-Norge (det vil si uten Svalbard). Dette arealet er avrundet til 700 000 km2.
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
| Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt |
|---|
Kråkebollebeiting i nord er i dag en påvirkningsfaktor i reduksjon og er ansett som en faktor som trolig vil fortsette å minke i fremtiden i takt med temperaturøkning som følge av klimaendringer. Temperaturøkning og høye sommertemperaturer forventes å ytterlige øke sukkertarens dødelighet i Sør-Norge i fremtiden. Eutrofi kan være gunstig for trådformede alger og dermed også påvirke sukkertare negativt. Økt avrenning fra land og tilførsler av humus og partikler kan bidra til å formørke kystvannet og redusere voksedypet (Moy m.fl. 2009). Økt avrenning fra land, spesielt via elveutløp, vil også kunne påvirke saltholdigheten, noe som vil påvirke utbredelsen av de naturtypene i disse områdene spesielt. Hyppigere og sterkere stormer er forventet i fremtiden på grunn av klimaendringer og vil kunne redusere utbredelsen av tareskoger i de mest eksponerte områdene. I tillegg vil hetebølger kunne slå ut tareskog på grunt vann, slik det har blitt observert i sukkertareskog (Moy og Christie 2012). Tap av kystfiske og økosystemubalanse kan også få konsekvenser for kystøkosystemene som fører til tap av flerårige habitatbyggende alger. Overfiske vil kunne påvirke trofiske interaksjoner i økosystemene (Moksnes m.fl. 2008), og dermed kunne resultere i et skifte fra tareskog til fintrådige alger i mer bølgebeskyttede områder. Stortare høstes langs Norskekysten fra Rogaland til sørlig del av Nordland, og den delen av tareskogen som høstes vil til enhver tid være kvalitativt berørt i og med at alle assosierte arter som regel ikke kommer fullt tilbake mellom hver tråling (Christie m.fl. 1998, Steen 2017, Steen m.fl. 2018).
Regioner
| Region | Forekomst |
|---|---|
| Østfold | |
| Oslo og Akershus | |
| Hedmark | |
| Oppland | |
| Buskerud | |
| Vestfold | |
| Telemark | |
| Aust-Agder | |
| Vest-Agder | |
| Rogaland | |
| Hordaland | |
| Sogn og Fjordane | |
| Møre og Romsdal | |
| Trøndelag | |
| Nordland | |
| Troms | |
| Finnmark | |
| Svalbard med sjøområder | |
| Jan Mayen med kystnære øyer | |
| Polhavet | |
| Barentshavet | X |
| Norskehavet | X |
| Nordsjøen | X |
| Skagerrak | X |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
| A1 | Reduksjon siste 50 år | < 20 % LC |
| A2a | Reduksjon neste 50 år | < 20 % LC |
| A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | NE |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
| C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | < 20 % |
| C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | < 20 % |
| Tilsvarer | LC | |
| C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | < 20 % |
| C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | < 20 % |
| Tilsvarer | LC | |
| C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| Tilsvarer | NE |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
| D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | < 20 % |
| D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | < 20 % |
| Tilsvarer | LC | |
| D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | < 20 % |
| D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | < 20 % |
| Tilsvarer | LC | |
| D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| Tilsvarer | NE |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
- Rinde, E., Christie, H., Fagerli, C. W., Bekkby, T., Gundersen, H., Norderhaug, K. M. & Hjermann, Ø. 2014.. The influence of physical factors on kelp and sea urchin distribution in previously and still grazed areas in the NE Atlantic. PLoS ONE 9: e0100222
- Gitmark J, Christie H, Fagerli CW, Kile MR 2016. Høstundersøkelser av makroalgesamfunn ved utvalgte lokaliteter, Rogaland og Sogn og Fjordane Miljødirektoratet rapport M-640: 1-29
- Christie H, Fredriksen S, Rinde E 1998. Regrowth of kelp and colonization of epiphyte and fauna community after kelp trawling at the coast of Norway Hydrobiologia 375/376: 49-58
- Steen H 2017. Tilstandsvurdering av B-felt for tarehøsting i Møre og Romsdal i 2017 Havforskningsrapport 27-2017: 1-15
- Moksnes P-O, Gullström M, Tryman K, Baden S 2008. Trophic cascades in a temperate seagrass community Oikos 117: 763-777
- Moy F, Christie H, Steen H, Stålnacke P, Aksnes D, Alve E, Aure J, Bekkby T, Fredriksen S, Gitmark J, Hackett B, Magnusson J, Pengerud A, Sjøtun K, Sørensen K, Tveiten L, Øygarden L, Åsen PA 2009. Sluttrapport fra Sukkertareprosjektet 2005-2008 SFT-rapport 2467: 1-131
- Norderhaug KM, Christie H 2009. Sea urchin grazing and kelp re-vegetation in the NE Atlantic Mar Biol Res 5: 515-528
- Norderhaug KM, Gundersen H, Pedersen A, Moy F, Green N, Walday M, Gitmark JK, Ledang AB, Bjerkeng B, Hjermann D, Trannum HC 2015. Effects of climate and eutrophication on the diversity of hard bottom communities on the Skagerrak coast 1990-2010 Mar Ecol Prog Ser 530: 29-46
- Bekkby T, Bodvin T, Bøe R, Moy FE, Olsen H, Rinde E 2011. Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold - marint. Sluttrapport for perioden 2007-2010 NIVA-rapport 6105-2011: 31
- Moy FE & H Christie 2012. Large scale shift from sugar kelp (Saccharina latissima) to ephemeral algae along the south and west coast of Norway Marine Biology Research 8: 309-321
- Gundersen H, Christie H, de Wit H, Norderhaug KM, Bekkby T, Walday MG 2011. Utredning om CO2-opptak i marine naturtyper NIVA-rapport 6070-2010: 25
Vurderingen siteres som:
Gundersen, H., Bekkby, T., Norderhaug, K. M., Oug, E., Rinde, E. og Fredriksen, F. (2018). Eufotisk fast saltvannsbunn, Marint gruntvann. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/15