Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Våtmark

Myr- og sumpskogsmark

Vurderingsenhet av Type 1.1.

NiN-kode: V2

Intakt LC

Vurderingsenheten

Vurderingsenheten omfatter alle sump- og kildeskoger som ikke er strandskoger (NiN 2.0: V2; “Sumpskogsmark betinget av av soligen vanntilførsel….»). Som populærnavn foreslås «sumpskog» (eventuelt «sump- og kildeskog» som har vært brukt i forbindelse med handlingsplan for rikere sump- og kildeskoger). NiN-termen på V2 ("myr- og sumpskogsmark") kan lett misforstås, og oppfattes som "myrmark og sumpskogsmark".

Hovedtypen V2 er her vurdert samlet. Forøvrig er rikere svartorsumpskog, rikerere gransumpskog og varmekjær kildeløvskog vurdert separat som 1.3-enheter pga. avvikende trusselbilde.

Dokumentasjon

A-kriteriet: En stor andel sumpskog er grøftet og omformet/kollapset som sumpskog, trolig ca. 10-20 % av det totale antallet sump- og kildeskog i V2.

Vi anslår at <20 % av forekomstene er omformet/omdisponert siste 50 år; dette gir LC.

B- kriteriet: Typen har hatt en nedgang, mange forekomster er små, men med en svært vid utbredelse blir utbredelses- og forekomstareal for stort til å kvalifisere til B-kriteriet. Derfor LC etter B-kriteriet.

C-kriteriet: Sumpskogene har vært utsatt for forringelse gjennom grøfting (ofte med tilhørende planting/treslagskifte), samt kjørespor. Det anslås at <20 % er betydelig forringet eller helt omformet (>80 % forringet), men det er stor usikkerhet rundt omfanget. Det gir under tvil LC etter C-kriteriet.

D-kriteriet: Mye av sumpskogen har vært utsatt for hogst tidligere, men mye av dette var for >50 år siden, og det hogges lite i sumpskog i dag (bortsett fra i produksjonsskog med gran). Samlet sett vurderes arealet som er påvirket til å være <30 %, og det gir LC.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

	Kjent areal km²	Mørketall	Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal	4000	1.0	4000
Utbredelsesareal	300000	1.0	300000
Antall forekomster	1000	1.0	1000

Sump- og kildeskoger (V2 Myr- og sumpskogsmark) har en svært vid utbredelse i Norge, i alle skogområder, men oftest med små forekomster. Der det er større arealer med skogsatt, fuktig mark, som i deltaer og på elvesletter, er dette gjerne så flompåvirket at det faller under flomskogsmark (T30) (og er ikke definert som Våtmark i NiN).

Ifølge data fra Landsskogtakseringen er ca. 3,5 % av norsk skogareal sumpskog (gran- og bjørkesumpskog + lauv- og viersumpskog, Larsson & Søgnen 2003). I tillegg kommer noe viersumper som ikke registreres i landsskog. Dette tilsvarer tilsammen ca. 4000 km2. Det er imidlertid svært store sprik mellom ulike arealangivelser av sumpskog, og Rekdal et al. (2016) anslår arealet til 9400 km2.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

	Faktor	Omfang	Alvorlighetsgrad	Tidspunkt
Påvirkning på habitat
	Landbruk ↴ Jordbruk ↴ Drenering (grøfting)	Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)	Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)	Pågående
	Landbruk ↴ Skogbruk/avvirkning ↴ Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrehogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)	Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)	Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)	Pågående
	Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴ Utbygging/utvinning	Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)	Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)	Pågående

Arealtap: Arealtap er primært i form av grøfting/drenering og oppdyrking, og grøfting og tilplanting/treslagsskifte i skogbruk. Mye av denne grøftingen skjedde for mer enn 50 år siden, men effekten av grøfting i skogbrukssammenheng har kommet gradvis, og i dag er mange arealer så drenert at de er omformet til andre naturtyper (fastmarkskogsmark). Store arealer er også omdisponert til utbyggingsformål.

Fra Sverige anslås at ca. 20 % av det totale sumpskogarealet er grøftet (Ohlsson 1990, se Jansson m. fl. 2011). Andelen grøftet våtmark er generelt noe lavere i Norge ifølge Nordisk Råd rapport (Påhlsen 1993) og vi antar derfor at andelen grøftet sumpskogsmark i Norge generelt ligger på 10-20 % (dog oppgis at 33 % av myrarealet under skoggrensa er grøftet, jf. Johansen 1997). Mye av det grøftede arealet kan i dag betraktes som arealtap, men ikke alt (noen grøfter har hatt liten effekt pga. stort vanntilsig, og en del grøfter som ikke er vedlikeholdt er også i ferd med å fylles igjen). Det samlete arealtapet anslås å ligge mellom 10-20 %.

Tilstandsendringer: Tilstandsendringer pga. grøfting er stor, og en del sumpskog er også hogd, herunder åpen hogst/flatehogst. De siste 20 år er en del sumpskog spart som kantsoner mot vassdrag og som nøkkelbiotoper (MiS-biotoper) i henhold til sertifisering i skogbruket. Andelen av betydelig forringete bestand ligger anslagsvis omkring 20 %.

Regioner

Region	Forekomst
Østfold	X
Oslo og Akershus	X
Hedmark	X
Oppland	X
Buskerud	X
Vestfold	X
Telemark	X
Aust-Agder	X
Vest-Agder	X
Rogaland	X
Hordaland	X
Sogn og Fjordane	X
Møre og Romsdal	X
Trøndelag	X
Nordland	X
Troms	X
Finnmark	X
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1	Reduksjon siste 50 år	< 20 % LC
A2a	Reduksjon neste 50 år	< 20 % LC
A2b	Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)	< 20 % LC

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1	Andel av totalareal forringet siste 50 år	< 20 %
C1	Grad av abiotisk forringelse siste 50 år	≥ 80 %
	Tilsvarer	LC
C2a	Andel av totalareal forringet kommende 50 år	≥ 20 % - < 30 %
C2a	Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år	≥ 20 % - < 30 %
	Tilsvarer	LC
C2b	Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)	≥ 20 % - < 30 %
C2b	Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)	≥ 20 % - < 30 %
	Tilsvarer	LC

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1	Andel av totalareal forringet siste 50 år	≥ 20 % - < 30 %
D1	Grad av biotisk forringelse siste 50 år	≥ 30 % - < 50 %
	Tilsvarer	LC
D2a	Andel av totalareal forringet kommende 50 år	≥ 20 % - < 30 %
D2a	Grad av biotisk forringelse kommende 50 år	≥ 30 % - < 50 %
	Tilsvarer	LC
D2b	Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)	≥ 20 % - < 30 %
D2b	Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)	≥ 30 % - < 50 %
	Tilsvarer	LC

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

Referanser

Johansen, A. 1997. Myrarealet og torvressurser i Norge Jordforsk rapport 1997-1: 1-37
Fremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge NINA Temahefte 12: 279
Rekdal, Y., Angeloff, M. & Bryn, A. 2016. Myr i Noreg NIBIO POP 2-1: 1-2
Jansson, U., Thylén, A., Gaarder, G. Blindheim, T. 2011. Faglig grunnlag for handlingsplan for naturtypen rik sumpskog - utkast BioFokus-rapport 2011-9: 83
Larsson, J.Y. & Søgnen, S.M. 2003. Vegetasjon i norsk skog. Vekstvilkår og skogforvaltning. Landbruksforlaget
Ohlsson, M. 1990. Dikning av näringsrik sumpskog, et hot mot våra mest artrike skogekosystem. Skogsfakta, Flora, fauna, miljø 14

Vurderingen siteres som:

Brandrud, T. E. (2018). Myr- og sumpskogsmark, Våtmark. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/126