Polarørken

Hovedtypen polarørken (T28) omfatter mark der svært låge temperaturer og til dels tørke hindrer sammenhengende vegetasjon. Vegetasjonen består av spredte enkeltindivider eller klynger av karplanter og spredte flekker med mose og/eller lav, mens marka domineres av åpent substrat. Naturtypen polarørken er ikke den samme som klimasonen polarørken (definert ved klimaparametre). I klimasonen er nok naturtypen polarørken framherskende, men oaser av mer utviklet vegetasjon forekommer. Naturtypen polarørken er også utbredt i høgdelag innen andre klimasoner, f.eks. i fjella rundt indre Isfjorden der fjordnære områder ligger i mellomarktisk tundrasone.

A-kriteriet (reduksjon i utbredelse)

Naturtypen polarørken er kanskje den naturtypen som er mest følsom for forventete klimaendringer (Førland med fler 2010). Både økte temperaturer, lengre sesong og økt nedbør er negative for typen. Vi forventer at den vil bli redusert i areal ved at områder med polarørken kan utvikle seg mot T22 grastundra med mer sluttet vegetasjon. Det er ingen ekspansjonsmuligheter inn i kaldere soner ettersom dette er den kaldeste (og tørreste) delen av Arktis. Hvor raskt slike endringer vil skje, er helt uvisst, men fortetting av vegetasjonen kan skje nokså raskt fordi kimene allerede er til stede i form av flekker med vegetasjon, og arealmessig nærkontakt med grastundra i områder med overgangsformer. Vi har anslått at det ikke har vært noen signifikant reduksjon (20%) i areal eller kvalitet hittil, men at reduksjonen de kommende 50 år kan overstige 20%.

B-kriteriet (lite utbredelsesareal)

Naturtypen polarørken er i hovedsak begrenset til de nordligste og østligste delene av Svalbard, med hovedtyngde på Nordaustlandet, på litt høgere deler av Barentsøya og Edgeøya, på de nordligste delene av Spitsbergen, og trolig på de østre øyene Hopen og Kong Karls Land. Den forekommer også i høgda ellers på Spitsbergen, men neppe på Bjørnøya. Hovedtyngden ligger i klimasonene polarørken og nordarktisk tundrasone, med fjellforekomster også i mellomarktisk tundrasone, og hovedsakelig i noe tørrere seksjoner. Terskelverdi for lite utbredelsesareal er ikke oppfylt.

C-kriteriet (abiotisk forringelse)

De forventede klimaendringet (Førland med fler 2010) vil etter alt å dømme føre til at noe areal med T28 polarørken vil gro igjen med mer sluttet vegetasjonsdekke og danne overgangsformer mot T22 grastundra. Siden det ikke er tilgjengelig areal for nydannelse vil en få en situasjon med forringet (gjengrodd) polarørken. Det antas at graden av forringelse vil bli så stor og gjelde så store deler av totalarealet at terskelverdier for rødlisting i kategori "nær truet" vil være oppfylt i løpet av vurderingsperioden.

D-kriteriet (biotisk forringelse)

Det er ikke registrert eller forventet biotisk forringelse av naturtypen polarørken.

Konklusjon

Ut fra disse vurderingene vurderer vi polarørken (som naturtype) som nær truet på grunn av antatt fremtidig reduksjon i areal og forringelse i form av gjengroing; begge deler drevet av kilmaendringer.