Breforland og snøavsmeltingsområde

Hovedtypen breforland og snøavsmeltningsområde (T26) omfatter nylig til relativt nylig frismeltete områder, normalt innen de siste 150 år, og hvor mer strukturerte naturtyper ikke har utviklet seg ennå. Substratet dominerer og er ofte ustabilt på gunn av gjenværende iskjerner, og topografien bestemmes ofte av isavsmeltningens forløp med morenerygger, kames, eskere og andre former. Vegetasjonen er manglende til sporadisk med spredte individer og klynger, men uten sammenhengende vegetasjonsdekke. Svalbardvalmue (Papaver dahlianum) er en av artene som kan komme inn. Når vegetasjonsdekket slutter seg, har utviklingen ført til andre naturtyper.

A-kriteriet (reduksjon i utbredelse)

Den økende tilbaketrekningen av breer de siste tiårene skaper stadig nytt land og i en raskere takt enn gjengroingen av tidligere breforland skjer. Vi regner derfor med at arealet for typen er økende, og det er allerede meget stort.

B-kriteriet (lite utbredelsesareal)

Isavsmeltningsområder er vanlig over det meste av Svalbard, på alle øyer med breer. Typen har trolig liten eller ingen utbredelse på Bjørnøya og heller ikke på Hopen, Kong Karls Land eller mange av de låge småøyene rundt de større øyene. Den forekommer i alle klimasoner og seksjoner.

C-kriteriet (abiotisk forringelse)

Det er ikke registert eller forventet noen abiotisk forringelse av naturtypen på Svalbard.

D-kriteriet (biotisk forringelse)

Det er ikke registert eller forventet noen biotisk forringelse av naturtypen på Svalbard.

Konklusjon

Ingen forhold tilsier av hovedtypen breforland og snøavsmeltningsområde er utsatt eller i retur, og vi regner den som trygg (LC).