Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Svalbard
Mosetundra
Mosetundra
Vurderingsenhet av Type 1.1.Intakt LC
Vurderingsenheten
Hovedtype T9 Mosetundra karakteriseres av tykke mosematter som vokser direkte på permafrosten, uten noe vannspeil av smeltevann. Det er et torvdannende regime der torva etterhvert blir integrert i permafrosten. Typen forekommer derfor alltid i hellende terreng, og gjerne temmelig bratt. Det er ofte hurtigvoksende moser som favoriseres av gjødsling fra fugl eller i noen tilfeller rein. Vi oppfatter det imidlertid slik at gjødsling ikke er et kriterium for at naturtypen kan utvikles. Kunnskapsgrunnlaget om mosetundra som naturtype er generelt dårlig.
Dokumentasjon
A-kriteriet (reduksjon i utbredelse)
Utvikling av mosetundra tar lang tid, noe som kan bety at nedbryting av eksisterende mosetundra på grunn av klimaendringer kan skje raskere enn oppbygging av ny mosetundra i soner som blir varmere og fuktigere på grunn av klimaendringer. Nedgangen antas imidlertid ikke å være så omfattende at en oppnår terskelverdi for rødlisting.
B-kriteriet (lite utbredelsesareal)
Naturtypen er utbredt på alle deler av Svalbard, inkludert Bjørnøya, i mellomarktisk og nordarktisk tundrasone i de oseaniske seksjonene. Terskelverdier for lite utbredelsesareal oppfylles ikke.
C-kriteriet (abiotisk forringelse)
Mosetundra er avhengig av et grunt, aktivt torvlag. Hvis permafrosten blir dypere eller forsvinner vil en få høyere omsetning og overgang til et mer karplantedominert system. De forventede temperaturendringer (Førland med fler 2010) som fører til tilbakegang av permafrosten, er derfor en trussel for naturtypen. Tørrere substrat kan gi en endring i retning av T3 fjellhei, leside og tundra. På den annen side kan økt sommernedbør virke motsatt og fremme veksten av moser. Prosessene antas imidlertid å gå så sakte at terskelverdier ikke oppfylles.
D-kriteriet (biotisk forringelse)
Ingen biotisk forringelse er aktuell.
Konklusjon
Vi antar at mosetundra vil ha en svak tilbakegang og forringelse de neste 50 år, men det finnes ikke kvantitative data som kan brukes. Det antas at tilbakegangen/forringelsen ikke vil overstige terskelverdier for truede kategorier.
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
| Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
|---|---|---|---|
| Totalareal | 0 | 1.0 | 0 |
| Utbredelsesareal | 118500 | 1.0 | 118500 |
| Antall forekomster | 0 | 1.0 | 0 |
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
| Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt | |
|---|---|---|---|---|
| Klimatiske endringer | ||||
 |
Temperatur | Hele arealet påvirkes (>90%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
|
Nedbør | Hele arealet påvirkes (>90%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
Vi antar at mosetundra i hovedsak vil påvirkes av klimaendringer, primært økning i temperatur og i nedbør, gjennom effekter på permafrosten (Førland m.fl 2010).
Regioner
| Region | Forekomst |
|---|---|
| Østfold | |
| Oslo og Akershus | |
| Hedmark | |
| Oppland | |
| Buskerud | |
| Vestfold | |
| Telemark | |
| Aust-Agder | |
| Vest-Agder | |
| Rogaland | |
| Hordaland | |
| Sogn og Fjordane | |
| Møre og Romsdal | |
| Trøndelag | |
| Nordland | |
| Troms | |
| Finnmark | |
| Svalbard med sjøområder | |
| Jan Mayen med kystnære øyer | |
| Polhavet | |
| Barentshavet | |
| Norskehavet | |
| Nordsjøen | |
| Skagerrak |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
| A1 | Reduksjon siste 50 år | < 20 % LC |
| A2a | Reduksjon neste 50 år | < 20 % LC |
| A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | NE |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
| C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | < 20 % |
| C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | < 20 % |
| Tilsvarer | LC | |
| C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | < 20 % |
| C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | < 20 % |
| Tilsvarer | LC | |
| C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| Tilsvarer | NE |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
| D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | < 20 % |
| D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | < 20 % |
| Tilsvarer | LC | |
| D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | < 20 % |
| D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | < 20 % |
| Tilsvarer | LC | |
| D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| Tilsvarer | NE |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
- Førland, E.J., Benestad, R.E., Flatøy, F., Hanssen-Bauer, I., Haugen, J.E., Isaksen, K., Sorteberg, A., Ådlandsvik, B. 2010. Klimautvikling i Nord-Norge og på Svalbard i perioden 1900-2100. Klimaendringer i norsk Arktis. Norsk Polarinstitutt rapportserie 135: 52
Vurderingen siteres som:
Arnesen, G., Hassel, K. og Elven, R. (2018). Mosetundra, Svalbard. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/103