Nå blir det lettere å finne ut hvilke bartrær vi finner i skogen.                                                                       

– Vi vet for lite om fremmede bartrær; hvor de finnes og hvor mye det finnes av hver enkelt art. Vi håper derfor de digitale nøklene vil gjøre arbeidet med å artsbestemme bartrær mye lettere, sier Heidi Solstad.

Bartrærne hører til gruppen nakenfrøede planter. Det betyr at frøene ikke er beskyttet av en frukt. Mange av bartrærne har frø med vedheng som kalles vinger, for eksempel alle gran-, edelgran- og de fleste furuartene. Disse vingene gjør at frøene spres med vinden. Noen få furuarter har store frø som spres med fugl eller pattedyr, f.eks. ekorn.

Svartfuru Pinus nigra er blant bartrærne som har frø med vinger tilpasset vindspredning.

44 bartrearter

Heidi er botaniker, og har sammen med Reidar Elven forfattet Artsdatabankens sider om bartrær i Arter på nett. Her finner du fyldige omtaler og bilder av nesten alle bartrærne i Norge. Ekstra begeistret er hun for de digitale bestemmelsesnøklene.

– Det er stor fleksibilitet i digitale nøkler fordi man kan velge hvilke karakterer man bruker når man nøkler. I tillegg er det enkelt å ta med seg mobiltelefonen eller nettbrettet, og nøkle mens man er ute på tur.  

De fleste av oss tenker først og fremst på gran og furu når det er snakk om bartrær. Men visste du at det i Norge finnes minst 44 bartrearter? De aller fleste er fremmede og innførte som skogstre eller prydtre. Bartrærne fordeler seg over fire plantefamiler: furu-, kranstre-, barlind- og sypressfamilien. Lenge har det manglet norske oppslagsverk som beskriver disse nye artene. Det kan ha ført til at de har blitt oversett. Solstad har lenge vært bekymret over kunnskapsmangelen når det gjelder fremmede bartrær her til lands. 

Kunnskapsmangel bekymrer

– Kunnskapsmangelen vanskeliggjør blant annet arbeidet med å vurdere hvilken økologisk risiko fremmede bartrær utgjør når de sprer seg i naturen. Vi vet for lite om hvor de fremmede bartrærne har spredd seg og hvor mye det er av hver enkelt art, og det bekymrer oss, utdyper Solstad.

– Vi vet en del om sitkagran, for eksempel, som sprer seg så raskt langs kysten i lynghei på kulturmark og i lauvskog. Mindre kjent er spredning av vrifuru i furuskogene i innlandet, som er i ferd med å endre tresammensetningen i ellers lite påvirket bjørk- og furuskog.

Et egnet verktøy

Arbeidet med å få bartrærne på nett, er koordinert av Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Med ubegrenset lagringsplass, er det rom for fyldige omtaler og masse bilder. I tillegg er det enkelt å oppdatere nettsidene i Arter på nett når det for eksempel oppdages nye arter og nye forekomster. Noe som stadig skjer. Siden 2005 er det oppdaget 13 nye fremmede edelgranarter i landet, men de fleste er nok trolig bare oversett fra tidligere. Nå er 16 edelgranarter omtalt i Arter på nett. 

– Med bartreinformasjonen i Arter på nett, er det nå tilrettelagt for at biologer og andre skal kunne bruke nøklene for å finne ut hvilke arter de finner når de er på tur. Vi håper flere benytter seg av denne muligheten. Slik vil vi etter hvert få mer kunnskap om fremmede bartrær i norsk natur, forklarer Solstad.

Lett å forveksle bartrær

Bartrærne er i utgangspunktet en nokså vanskelig artsgruppe å artsbestemme.

– Noen bartrær er lett å forveksle, for eksempel mange av edelgranartene. Noen ganger må vi snitte opp barnålene for å se hvordan de såkalte harpikskanalene ligger, for å sikkert kunne skille mellom ulike arter, forklarer Solstad.

Plassering av harpikskanaler i barnålene til fjelledelgran Abies lasiocarpa. Her må en fram med lupa for å artsbestemme.