Siden 2018 har hele NiN-systemet blitt systematisk gjennomgått for å ta inn ny kunnskap der det gjennom praktisk bruk er blitt avdekket mangler og forbedringspunkter. I denne teksten får du en oversikt over hva som er nytt i den nye versjonen av NiN. 

Ny systematisering av naturvariasjon 

I NiN 3.0 blir naturmangfoldet sortert i biodiversitet, geodiversitet og økodiversitet. Den delen av NiN-systemet som de fleste av oss kjenner best, typeinndelingen av natursystemer, beskriver økodiversitet. 

NiN 2.0 inneholder et "beskrivelsessystem" som er knyttet til typesystemet. I NiN 3 er dette erstattet av et frittstående variabelsystem. Variabelsystemet er blitt utvidet med mange nye variabler og har fått en mer framtredende rolle fordi variablene nå står på egne ben og kan benyttes uavhengig av typesystemet. Mange av de nye variablene er resultatet av innspill og behov som er samlet opp siden lanseringen av NiN 2.0 i 2015. 

Eksempler på nye elementer i NiN 3.0 er at vi har fått en ny beskrivelse av dynamikk og menneskepåvirkning (naturnærhet), blant annet i skog. Begrepene naturlig, semi-naturlig og sterkt endret i NiN 2.0 er erstattet av en mer generell begrepsbruk: lite, klart og sterkt endret natur. Betydningen av begrepet semi-naturlig er endret til kun å omfatte jordbruksmark preget av ekstensiv hevd, i tråd med innarbeidet bruk i fagmiljøene.

I NiN 3 blir naturmangfoldet systematisert i biodiversitet, geodiversitet og økodiversitet.

Landformvariasjon i et nytt typesystem 

Landformvariasjonen utgjør en kategori innenfor det vi kaller geodiversitet. Vi skiller mellom fem grupper av landformer basert på hvilke prosesser det er snakk om. Landformvariasjon, som i NiN 2 ble fanget opp i beskrivelsessystemet, er i NiN 3 fordelt på fem ulike typesystemer:  

  • landformer i fast fjell og løsmasser 
  • elveløp 
  • innsjøbasseng 
  • torvmassiv 
  • bremassiv 

At landformtyper blir formalisert gjennom et typesystem, åpner for å beskrive landformene i større detalj ved hjelp av variabler, akkurat som natursystem-typer. NiN 3 inneholder en rekke nye variabler for detaljkarakterisering av landformer.  

Nytt i NiN 3 er også et eget typesystem for marine vannmasser basert på havvannets fysiske og kjemiske egenskaper. 

Revidering av typesystemet for natursystemer

På bakgrunn av ny kunnskap fra forskning, er de følgende typeinndelingene revidert: 

  • marine bunnsystemer 
  • marine vannmassesystemer  
  • arktisk natur 
  • fastmarksskogmark 

Det limniske systemet ble vesentlig endret ved lansering av NiN 2.3 og er etter det testet videre og med kun justeringer i NiN 3.0. 

Inndelingen av hevdpregete natursystemer er også sterkt revidert. Dette har medført en endring i definisjonen av semi-naturlig mark til kun å omfatte ekstensivt hevdet jordbruksmark, mens annen klart menneskeforstyrret mark bare omtales som det – klart endret system. Den komplekse miljøgradienten HI Hevdintensitet som vi finner i NiN 2 er i NiN 3 splittet opp i fem variabler:

  1. hevd i form av fysisk tilrettelegging av tresjiktet for jordbruksproduksjon (HA) 
  2. hevd i form av næringsstofftilførsel gjennom gjødsling (HG) 
  3. hevd i form av høstingsintensitet (HH) 
  4. hevd i form av markbearbeiding (HM) 
  5. hevd i form av tråkkpåvirkning (HT) 

Fra inngrep til påvirkning

Det har også skjedd andre endringer i måten NiN behandler menneskebetingede forstyrrelser. Mens NiN 2.0 hadde fokus på inngrepsintensistet som er et mye snevrere begrep og ofte forbundet med en akutt forstyrrelse, for eksempel vassdragsregulering, har NiN 3.0 flyttet fokus over på påvirkningsintensitet. Påvirkning er et mye videre begrep fordi en påvirkning både kan være et akutt inngrep og en langsom påvirkning, for eksempel fra forsuring eller eutrofiering av vassdrag. Det samlete omfanget av en påvirkning blir vurdert på grunnlag av: romlig utstrekning, grad av påvirkning, frekvens og forutsigbarhet. 

Verktøy for å beskrive "landskapsøkologiske sammenhenger", det vil si naturvariasjon på en skala mellom natursystem og landskap, har blitt etterlyst. Derfor inneholder NiN 3 et nytt typesystem for naturkompleksnivået. Et naturkompleks er en økologisk funksjonell enhet som er satt sammen av to eller flere bunn- og marksystemtyper. Et naturkompleks preges av én og samme økologiske prosess. Et typisk eksempel på et naturkompleks er et rasmarkskompleks, som inkluderer hele rasmarka og stupet ovenfor.

Rasmarkskompleks, et naturkompleks preget av rasforstyrrelse.

Bakgrunn for endringene

Mange eksperter har bidratt gjennom deltakelse på workshops, møter og i praktisk feltarbeid.

Styrking av det teoretiske grunnlaget 

Arbeid med internasjonal publisering av det teoretiske grunnlaget som NiN bygger på (Halvorsen m.fl. 2020), viste at NiN-prinsippene kan generaliseres til et rammeverk som kan benytte til å systematisere naturvariasjon hvor som helst i verden. Gjennom dette arbeidet har det teoretiske grunnlaget for NiN blitt vesentlig styrket. Samtidig ble det også påvist en rekke muligheter for forbedring av måten naturvariasjonen systematiseres på i NiN.

Ny forskning

Typeinndelingen av marine bunnsystemer er revidert på grunnlag av omfattende analyser av nye data. Det er gjort et omfattende analysearbeid, blant annet av et stort datasett fra dyphavsområdene samlet inn gjennom MAREANO-programmet. Typeinndelingen av marine vannmassesystemer er også gjennomgått på grunnlag av kunnskap om hvordan plankton fordeler seg mellom de ulike marine vannmassene. 

Den terrestriske delen av typesystemet for natursystemer er revidert på en rekke områder. For å tilpasse systemet bedre til de nordlige områdene, er det blitt utført et større feltarbeid både i Finnmark og på Svalbard. Det resulterte i ny kunnskap, som er grunnlag for en sterkt revidert typeinndeling av arktisk natur. Nye analyser av artssammensetningen har gitt grunnlag for ny grunntypeinndeling av fastmarksskogsmark.

Flere års arbeid med "skogdynamikkprosjektet" (Skarpaas O og Halvorsen R (red.). 2022), et FoU-prosjekt som har involvert et stort fagmiljø, har lagt grunnlag for en ny beskrivelse av skogdynamikk og nye, klart og sterkt endrete skogsmarkstyper. Et annet FoU-prosjekt, "fossesprutprosjektet" (Bratli H m.fl. 2021) har gitt ny kunnskap om (og ny grunntypeinndeling av) fosse-enger, en spesiell type natur som tidligere har vært lite undersøkt.

Bruken av systemet

Når vi nå lanserer en ny versjon av NiN, har vi hatt spesielt fokus på den praktiske bruken av systemet. Siden lanseringen av NiN 2, har systemet blir tatt mer og mer i bruk. Derfor er det viktig å veilede brukerne, med utgangspunkt i hvordan vi mener NiN-systemet best kan tas i bruk. Siden 2016 har over hundre studenter gjennomgått kurs i teoretisk og praktisk anvendelse av NiN-systemet, og innføringskurs i NiN har hatt over tusen deltakere over disse årene. Mange, både studenter og et bredt spekter av andre brukere, har fått et godt teoretisk grunnlag å bygge den praktiske anvendelsen av systemet på.  

Til lanseringen av NiN 3 er det utviklet flere veiledere for kartleggere som vi håper vil bidra til bedre og mer konsistent bruk av systemet.  

Etter at NiN 2 ble lansert i 2015, har det blitt gjennomført flere forskningsprosjekter med fokus på NiN-basert kartlegging. Ti fagfellevurderte artikler (se liste), samt flere rapporter og masteroppgaver er publisert. Forskningen har blant annet pekt på økt behov for opplæring og harmonisering av kartleggere, men understreker også behovet for systematisk kvalitetskontroll av naturtypekart. Kunnskapen fra disse studiene er nå innarbeidet i veiledningsmaterialet for NiN 3.  

For å styrke dialogen med både bestillere, kartleggere og brukere av naturtypekart, er det etablert en faggruppe for kartlegging. Gruppen er tverrfaglig og inkluderer en referansegruppe med sentrale bestillere og sluttbrukere. Det er også arrangert flere fagseminarer om kartlegging. Nye metoder for opplæring av studenter og andre kartleggere er utviklet og implementert i undervisningen.

Les mer

Skarpaas, O og Halvorsen, R (red.). 2022. Skogens dynamikk, struktur og artsmangfold - bakgrunnskunnskap for en ny beskrivelse av skogbestandsdynamikk i NiN. NHM Rapport 111, 1–148. 

Bratli, H., Halvorsen, R., Høitomt, T., Ihlen, P.G. & Brynjulvsrud, J.G. 2021. Utvikling av kunnskapsgrunnlaget for beskrivelse av fossesprutsoner i Natur i Norge (NiN). NHM Rapport 99, 1– 142. 

Halvorsen R, Skarpaas O, Bryn A, Bratli H, Erikstad L, Simensen T & Lieungh E (2020). Towards a systematics of ecodiversity: the EcoSyst framework. Global Ecology and Biogeography 29: 1887-1906.

Eksempel på bruk av NiN-systemet i klimaforskning: 

Pirk, N., Aalstad, K., Yilmaz, Y., Vatne, A., Popp, A., Horvath, P., Bryn, A., Vollsnes, A.V., Westermann, S., Berntsen, T.K., Stordal, F. & Tallaksen, L.M. (2023): Snow-vegetation-atmosphere interactions in alpine tundra. Biogeosciences 20(11): 2031–2047. https://bg.copernicus.org/articles/20/2031/2023/  

Eksempel på utvikling av NiN-kartlegging: 

Naas, A.E., Halvorsen, R., Horvath, P., Wollan, A., Bratli, H., Brynildsrud, K., Finne, E.A., Keetz, L.T., Lieungh, E., Olson, C., Simensen, T., Skarpaas, O., Tandstad, H.R., Torma, M., Værland, E.S. & Bryn, A. (2023): What explains inconsistencies in field-based ecosystem mapping? Applied Vegetation Science 26(1): e12715. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/avsc.12715  

Haga, H.E.E.S., Nilsen, A-B., Ullerud, H.A. & Bryn, A. (2021): Quantification of accuracy in field-based land cover maps: A new method to separate different components. Applied Vegetation Science 24(2): e12578. https://doi.org/10.1111/avsc.12578  

Eksempel på NiN-kartlegging med hjelp av droner: 

Mienna, I.M., Klanderud, K., Ørka, H.O., Bryn, A. & Bollandsås, O.M. (2022): Land cover classification of treeline ecotones along a 1100 km latitudinal transect using spectral- and three-dimensional information from UAV-based aerial imagery. Remote Sensing in Ecology and Conservation 8(4): 536-550. http://doi.org/10.1002/rse2.260  

Eksempel på NiN-kartlegging med modellering: 

Simensen, T., Horvath, P., Vollering, J., Erikstad, L., Halvorsen, R. & Bryn, A. (2020): Composite landscape predictors improve distribution models of ecosystem types. Diversity and Distributions 26(8): 928-943. https://doi.org/10.1111/ddi.13060  

Eksempel på NiN-kartlegging med flybilder: 

Ullerud, H.A., Bryn, A. & Skånes, H. (2020): Bridging theory and implementation - Testing an abstract classification system for practical mapping by field survey and 3D aerial photographic interpretation. Norwegian Journal of Geography 73(5): 301-317.  https://doi.org/10.1080/00291951.2020.1717595

Eksempel på NiN-kartlegging med punkter: 

Eriksen, E.L., Ullerud, H.A., Halvorsen, R., Aune, S., Bratli, H., Horvath, P., Volden, I.K., Wollan, A.K. & Bryn, A. (2019): Point of view: error estimation in field assignment of land cover types. Phytocoenologia - International Journal for Vegetation Survey and Classification 49(2): 135-148. https://doi.org/10.1127/phyto/2018/0293 

Eksempel på NiN-kartleggingsprosjekt, for undervisning og forskning: 

Bryn, A. & Horvath, P (2020): Kartlegging av NiN naturtyper i målestokk 1:5000 rundt flux-tårnet og på Hansbunuten, Finse (Vestland). NHM-Rapport 96. Naturhistorisk museum. Universitetet i Oslo, Oslo. 

Eksempel på NiN-tilrettelegging for brukere: 

Horvath, P., Nilsen, A-B. & Bryn, A. (2019): Oppsett og tilrettelegging av QGIS for NiN naturtypekartlegging. NHM-Rapport 83. Naturhistorisk museum. Universitetet i Oslo, Oslo.