Porsslekta har 49 aksepterte arter og er utbredt over store deler av jorda, i Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Vest-Europa, Afrika, Øst-Asia og i Ny-Guinea.

Myrica-artene er busker og trær med aromatiske stoffer i blad og rakler. Kvistene har ofte aromatiske kjertler. Bladene er eviggrønne eller faller av, er skruestilte og uten øreblad, enkle og ofte tannete bare i toppen. Blomsterstandene (raklene) er toppstilte, opprette og kommer oftest før bladene hos de artene som er løvfellende. Plantene er oftest særbo (dioike, med særskilte hann- og hunnplanter). Hannblomstene har oftest 3–12 pollenbærere. Hunnblomstene har en fruktknute med 2–6 bredt ovale forblad som er kortere enn fruktknuten. Fruktknuten utvikler seg til en nøtt.

I Europa er bare to arter hjemlige: vår pors Myrica gale, som er en nokså liten busk, og trepors Myrica faya som danner skog eller krattskog i Portugal og på øyene i Makaronesia på Madeira, Kanariøyene og Azorene. Her danner trepors samfunn sammen med trelyng Erica arboria i skogtypen som benevnes ‘fayal-brezal’.

Siden siteres som:

Fremstad E. Porsslekta Myrica L. https://www.artsdatabanken.no/Pages/343823. Lastet ned <dag.måned.år>