Skrubbær er en flerårig urt som danner firkantete skudd på krypende jordstengler. Den har motsatte, brede blad med buete sidenerver og iøynefallende hvite støtteblad under blomsterstanden. Fra Røros (Sør-Trøndelag).

Skrubbær er en iøynefallende plante som mange kjenner, og som har hatt et utall av lokale navn. Mange av de folkelige navnene uttrykker tvil eller negative holdninger til skrubbærs egenskaper og bruk av den.

Kjennetegn

Skrubbær er en lavvokst, flerårig urt med krypende, grenet jordstengel. Derfra kommer opprette, firekantete stengler med blad, andre stengler med blad og blomster, 5–10 (20) cm høye. Bladene sitter motsatte på stengelen, er bredest på midten (bredt ovale) og smalner brått oppover mot en bred topp eller smalner mer gradvis. De øverste bladene er størst, ca. 5 cm lange; de nederste er mindre. Nervene er tydelige: en midtnerve og 2–3 par buete sidenerver.

Det vi oppfatter som blomst, øverst på stengelen, er en tett blomsterstand med store støtteblad. I midten sitter en liten skjerm med mange små, tokjønnete blomster, hver med fire mørkt purpurfargete eller svarte kronblad og fire hvite pollenbærere. Skjermen omgis av fire hvite støtteblad som har om lag samme form og nerver som de grønne bladene. Frukten er en steinfrukt, rund eller oval, rød og med svampete, hvitt fruktkjøtt rundt en stein med to frø. Frukten er smakløs – men den er ikke giftig.

Et kort stykke av en jordstengel har tre levende og to døde skudd; ett av skuddene er i blomst. Fra Trondheim (Sør-Trøndelag).

Den underjordiske jordstengelen sørger for at skrubbær danner store bestander. Fra Trondheim (Sør-Trøndelag).

Bladene er bredest på midten, har hele kanter og to par buete sidenerver. Fra Stjørdal (Nord-Trøndelag).

I blomst er skrubbær lett synlig, og de svart-hvite blomsterstandene er ikke til å ta feil av. "Blomsten" består av en liten, tett skjermkvast av mørkt purpurfargete eller svarte blomster omgitt av fire hvite støtteblad med buete sidenerver. Fra Røros (Sør-Trøndelag.

Frukten til skrubbær er steinfrukt: en stein med to frø, omgitt av hvitt, porøst fruktkjøtt og skinnende rødt, mykt fruktskall.  Øverst sitter rester av blomsten. Fra Stjørdal (Nord-Trøndelag).

Kromosomtall

Skrubbær er diploid med grunntall x = 11 og kromosomtall 2n = 22. Tellinger er ikke utførte på norsk materiale.

Økologi og utbredelse

Skrubbær vokser der det er gode lysforhold, men den er nøysom mht. jordas næringsinnhold. Den er vanlig på en lang rekke voksesteder med basefattig og jevnt fuktig, humusrik jord, som i kystlynghei, lyngrik barskog og løvskog, i kanter og på tuer i ulike typer myr, hei og i lesider og tidlige snøleier i fjellområder m.m. Den er vanlig i store deler av landet fra lavland opp i snaufjellet i sør og vest, fra nemoral til subarktisk sone (på Finnmarkskysten) og opp i lavalpint belte. Den er minst vanlig på indre Østlandet. Kjent høydegrense er over 1200 moh. i Stranda (Møre og Romsdal).

Skrubbær er utbredt i tempererte strøk på begge sider av Atlanterhavet, i nordøstlige Nord-Amerika, sørvestlige Grønland og Nord-Europa (amfi-atlantisk utbredelse), og på begge sider av Stillehavet, i østlige Asia og nordvestlige Nord-Amerika (amfi-pasifisk).

Skrubbær står helst sammen med andre lavvokste arter og på noe fuktig mark og under gode lysforhold, her sammen med tyttebær Vaccinium vitis-idaea, molte Rubus chamaemorus og steril bukkeblad Menyanthes trifoliata. Fra Meldal (Sør-Trøndelag).

Skrubbær vokser godt i kantsoner. som langs stier og veier nær lyngrik skog, her med blåbær Vaccinium myrtillus og oppslag av skogrogn Sorbus aucuparia ssp. aucuparia. Fra Trondheim (Sør-Trøndelag).

Kommentarer

Skrubbær regnes som uspiselig, men den har i noen grad vært anvendt for å spe på fôret for høns og griser, kanskje også for å drøye syltetøy av skogsbær.

Forvekslinger

Bladform og nervatur, store, hvite støtteblad og små, svarte blomsterstander bør hindre enhver forveksling med andre arter i Norges flora.

Kilder

Chromosome Counts Database (CCDB). http://ccdb.tau.ac.il/search/ Lastet ned 18.11.2023

Elven R, Bjorå CS, Fremstad E, Hegre H og Solstad H (2022). Norsk flora. 8. utg. Oslo. 1255 s.

Høeg OA (1976). Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925–1973. Universitetsforlaget, Oslo–Bergen–Tromsø. 751 s.

Jonsell B (2010). Cornaceae. I B Jonsell og T Karlsson (red.), Flora Nordica. 6. Thymelaeaceae–Apiaceae: 157–161.

Plants of the World Online (POWO). Royal Botanic Gardens Kew. http://powo.science.kew.org/results Lastet ned 18.11.2023

Siden siteres som:

Fremstad E. Skrubbær Chamaepericlymenum suecicum (L.) Graebn. https://www.artsdatabanken.no/Pages/343728. Lastet ned <dag.måned.år>.