Geografiske områder for risikovurdering

• Innhold
• Vurderingsområder for regionalt fremmede arter

Risikovurderingene av fremmede arter omfatter de to vurderingsområdene Fastlands-Norge med havområder og Svalbard med kystsone. Dette gjør at en art som er stedegen (ikke fremmed) i Fastlands-Norge, men som introduseres til Svalbard av mennesker, blir regnet som fremmed på Svalbard – og motsatt.  

Fastlands-Norge med havområder omfatter: 

Fastlandet og øyene langs kysten (324 000 km2), havområdene innenfor territorialgrensen og norsk økonomisk sone på 200 nautiske mil (ca. 965 000 km2), fiskevernsonen rundt Svalbard på 200 nautiske mil (ca. 715 312 km2) og fiskerisonen, inklusive territorialfarvann, rundt Jan Mayen på 200 nautiske mil (ca. 293 000 km2). 

Svalbard med kystsone omfatter: 

Spitsbergen med omkringliggende øyer, Bjørnøya og Hopen som definert i Svalbardtraktaten av 9. februar 1920 (ca. 61 000 km2), samt øyenes kystsone innenfor 12 nautiske mil. 

For artsgruppene fisker, karplanter, marine invertebrater og pattedyr er det gjort vurderinger både for Fastlands-Norge med havområder og Svalbard med kystsone. Arter som er fremmede for både Fastlands-Norge og Svalbard får dermed to separate risikovurderinger. Øvrige artsgrupper (alger, amfibier, bakterier, flatormer, fugler, kromister, limniske invertebrater, moser, reptiler, rundormer, sopper og terrestriske invertebrater) er kun vurdert for Fastlands-Norge med havområder.  

Vurderingsområder for regionalt fremmede arter

Arter som er regionalt fremmede i Fastlands-Norge med havområder kan også vurderes. Vurderingsområdet for en regionalt fremmed art er avgrenset til områder der arten er regionalt fremmed. 

I Fremmedartslista 2023 er det kun regionalt fremmede ferskvannsfisk som er risikovurdert. For disse artene brukes vannregioner eller vannområder fra miljøforvaltningens Vannportal som vurderingsområder. Vurderingsområde er alle vannregioner der arten ikke finnes naturlig.