Stor satsning på dørstokkarter

• Innhold
• De som står på dørstokken 
• Skanning av 3 400 arter over horisonten 
• En tredobling av antall dørstokkarter 

I 2020 la regjeringen frem en tiltaksplan om bekjempelse av fremmede arter. I denne ble det påpekt at tidlig innsats er det mest effektive for å redusere skadeomfanget av fremmede arter, og det mest effektive av alt er å stoppe fremmede arter fra å komme til landet, eller fra å spre seg utenfor produksjonsarealene. Med bakgrunn i dette har Artsdatabanken økt fokuset på dørstokkarter i Fremmedartslista 2023.

De som står på dørstokken 

Dørstokkarter er arter som med stor sannsynlighet vil etablere seg i vår natur på sikt. Mange av dørstokkartene har enda ikke kommet til Norge, mens andre er her allerede - i drivhus, i akvarier eller også utendørs. Felles for alle disse artene er at de fortsatt ikke reproduserer selvstendig utendørs i Norge.

Skanning av 3 400 arter over horisonten 

I arbeidet med Fremmedartslista 2023 har vi gått grundigere til verks enn tidligere år for å identifisere og risikovurdere dørstokkarter. Ikke mindre enn 3 400 arter fra hele verden er undersøkt, i en prosess som har fått navnet horisontskanning.  

En fellesnevner for de fleste av artene som er skannet er at de lever på steder som bioklimatisk ligner på det man finner i norske økosystemer. I skanningen blir artenes mulighet for å etablere seg i Norge vurdert, og også om de har kjente negative økologiske effekter. Svarene på disse to spørsmålene avgjør om artene skal få status som dørstokkart og gå videre til en full risikovurdering, eller ikke.  

En tredobling av antall dørstokkarter 

I horisontskanningen ble godt over 800, av de 3 400 artene, identifisert som dørstokkarter for Norge. Dette betyr at antall dørstokkarter nå er nesten tredoblet sammenlignet med de 319 artene i Fremmedartslista 2018.  

Dørstokkarter risikovurderes på lik linje med andre fremmede arter. Slik får vi kunnskap, ikke bare om hvem de er og i hvilken grad de kan bli en trussel, men også om hvordan de kan spre seg til Norge og ut i naturen. Dessuten får vi kunnskap om arten allerede finnes innendørs eller utendørs i Norge, eller kun finnes utenfor landets grenser. Denne kunnskapen vil være et viktig grunnlag for forvaltningen, i arbeidet med tidlig innsats for å hindre at nye fremmede arter får etablert seg i norske økosystemer. 

Dørstokkarter kan man finne i alle grupper av arter. Resultatet av Artsdatabankens horisontskanning viser likevel at det er karplanter som er den største gruppen. Hele 175 karplantearter er identifisert som nye dørstokkarter for Norge, inkludert 8 for Svalbard. Den andre store gruppen er terrestriske invertebrater, der horisontskanningen avslørte 148 dørstokkarter. I denne gruppen finner du for eksempel et stort antall biller, nebbmunner, fluer og mygg. 

Mange av dørstokkartene som kommer fra fjerne verdensdeler har allerede lenge hatt et godt fotfeste i Europa, og kanskje til og med i våre nærmeste naboland. Dette øker selvfølgelig risikoen for at de skal komme til Norge, siden avstanden er kort fra Europa, og vi har mer handel med Europa enn med andre verdensdeler. 

Det er mange eksempler på at arter som tidligere ble regnet som dørstokkarter, nå har kommet til Norge og etablert seg i naturen. Et godt eksempel er japansk sjøpung Didemnum vexillum, også kalt havnespy. I Fremmedartslista 2018 hadde japansk sjøpung status som dørstokkart, men arten har nå tatt steget videre, og sprer langs kysten av Norge. Den er observert i havet fra Eigersund i sør til Fensfjorden nord for Bergen. Forvaltningsmyndighetene har satt i gang en rekke tiltak for å begrense spredningen av japansk sjøpung.