Hvilke arter blir risikovurdert?
Fremmede arter som reproduserer utendørs i dag, eller som vi antar vil gjøre det innen 50 år, blir risikovurdert. Hvis arten var etablert allerede ved år 1800 blir den derimot ikke risikovurdert.
Fremmede arter er arter som ikke naturlig hører til i Norge, men som har blitt fraktet hit av mennesker bevisst eller ubevisst. Mange fremmede arter utgjør en stor trussel mot naturmangfoldet vårt, men ikke alle.
Det er viktig å finne ut hvilke fremmede arter som kan være en trussel og hvordan, slik at forvaltningsmyndighetene kan sette inn tiltak mot disse. Artsdatabanken gjør derfor risikovurderinger av fremmede arter.
Så hvilke arter er det som blir risikovurdert?
Må kunne reprodusere utendørs
For at det skal være aktuelt å risikovurdere en fremmed art må den kunne reprodusere utendørs i Norge. Den må kunne få levedyktig avkom utendørs, og uten direkte menneskelig hjelp.
Tropiske burfugler og varmekjære stueplanter kan eksempelvis bare reprodusere innendørs i Norge, eller utendørs under sterkt menneskelig tilsyn. Disse er det derfor ikke nødvendig å vurdere.
Grensa går ved året 1800
Om vi skulle risikovurdere alle fremmede arter som formerer seg utendørs, så ville det være en nærmest umulig oppgave. Mange fremmede arter kom til Norge for så lenge siden at vi har lite eller ingen dokumentasjon på når de kom til landet eller hvordan.
Derfor har det vært nødvendig å sette en grense bakover i tid. Fremmede arter som alt var etablert i Norge per år 1800 blir ikke vurdert.
Dørstokkarter
Det blir også gjort risikovurderinger av dørstokkarter. Dette er fremmede arter som i dag ikke reproduserer utendørs ved egen hjelp i Norge, men som man antar vil kunne gjøre det innen 50 år.
Mange av dørstokkartene har enda ikke kommet til Norge, mens andre er her allerede — i drivhus, i akvarier eller de kan til og med finnes utendørs. Felles for alle disse artene er altså at de fortsatt ikke reproduserer selvstendig utendørs.
Arter som ikke kan overleve, men gjøre skade
I tillegg risikovurderes en gruppe arter som trolig aldri vil reprodusere i Norge, heller ikke i et 50-års perspektiv. Likevel kan de ha negative økologiske effekter. Et godt eksempel er tropiske krepsdyr importert til Norge for bruk i akvarier. Mange av disse artene er for varmekrevende til å overleve utendørs. Men før de dør kan de rekke å spre sykdomsfremkallende organismer til stedegne arter.
Regionalt fremmede arter
Regionalt fremmede arter kan risikovurderes, men som for øvrige fremmede arter gjelder grensen ved år 1800. Det betyr at om den regionalt fremmede arten var etablert i vurderingsområdet per år 1800 blir den ikke risikovurdert.
I Fremmedartslista 2023 blir bare regionalt fremmede ferskvannsfisk risikovurdert. Det er ikke gjort risikovurderinger av andre grupper regionalt fremmede arter.
Taksonomisk nivå
Risikovurdering gjøres først og fremst på artsnivå. Taksoner under artsnivå, og også encella arter, kan vurderes dersom det er behov.
Taksoner under artsnivå omfatter blant annet underarter, varieteter, raser, kultivarer og hybrider. Genmodifiserte organismer (GMO) blir ikke risikovurdert.
Taksoner under artsnivå risikovurderes etter de samme kriteriene som taksoner på artsnivå. De vurderes imidlertid bare når ekspertgruppene mener vi har nok dokumentasjon, samtidig som taksonet skiller seg så mye fra resten av arten at det er nødvendig å risikovurdere dem separat.