Kartleggingsenheten omfatter ikke-lagdelte vannmasser i humøse, svært kalkrike grunne tjern og små innsjøer uten fisk.

Økologisk karakteristikk

Kartleggingsenheten omfatter humøse, svært kalkrike vannmasser uten fisk, i små innsjøer eller tjern som er så grunne at temperatursjikting (sprangsjikt) om sommeren mangler. Mangelen av sprangsjikt gjør at vannmassene kan sirkulere hele den isfrie perioden. Svært kalkrik berggrunn og løsmasseavsetninger i nedbørfeltet, som dolomitt, marmor, kalkstein eller kalkrik skifer, er typisk for denne kartleggingsenheten. Kartleggingsenheten forekommer fortrinnsvis i nedbørfelt med stor arealandel skog og/eller myr.

Identifisering

Vannprøve, måling av siktedyp/dyp, temperaturmåling og kartlegging av eventuell forekomst av fisk.

Utbredelse og regional fordeling

Kartleggingsenheten er ikke så vanlig, men forekommer i innsjøer med svært kalkrike bergarter og løsmasser i nedbørfeltet. Den er trolig vanligst i skogsområdene i Oslofeltet, Nordland og Troms.

Viktigste forvekslingsenheter

Kartleggingsenheter med nærliggende trinn for LKM-ene KA Kalkinnhold og HU Humusinnhold.